Eidskog-saken: Retten hørte timevis med avlyttede samtaler om ulv og gaupe

Mandag, tirsdag og onsdag har dagene i tingretten i Kongsvinger gått med til å spille av samtaler som politiet har avlyttet mellom de tiltalte i saken hvor ti menn anklages for å ha deltatt i organisert, ulovlig ulvejakt.

De avlyttete samtalene har funnet sted i perioden 31. mai 2024 til 10. januar 2025, og på det meste har fire personers telefoner vært avlyttet av Økokrim samtidig.

Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld, og de fleste av dem sier at det de har holdt på med i januardagene har vært revejakt. Samtidig oppgir flere tiltalte at de har sporet ulv i den hensikt å skremme dem bort fra bebyggelse, husdyr og jakthunder.

På grunnlag av informasjonen som er framkommet i samtalene fant Økokrim fram til en død tispe i snøen 7. januar 2025. En tiltalt har erkjent at han har skutt dette dyret, men han har reist spørsmål ved om det faktisk er en ulv. En annen person er tiltalt for å ha skutt en hannulv den 6. januar, men her har politiet bare funnet blodspor, og ikke noe dødt dyr. Denne tiltalte mener den aktuelle ulven fortsatt kan være i live.

Tre av mennene er også tiltalt for å ha forsøkt å jakte gaupe ulovlig 4. og 5. januar 2025. Tidligere i rettssaken har tiltalte forklart at det påståtte jaktforsøket har vært trening av hund.

Tidlig i januar

Samtalene som ble spilt av i Romerike og Glåmdal tingrett mandag til onsdag stammer fra perioden 2. til tidlig på morgenen 6. januar 2025. Det er med andre ord perioden like i forkant av det som ifølge tiltalen er ulovlig felling av to ulver som har blitt gjennomgått. 

Rovdyr.orgs referent har fulgt disse tre rettsdagene via nett fra hjemmekontor og med forkjølelse og feber, og derfor har dekningen av det som har foregått i retten blitt mindre omfattende enn planlagt. 

Gjennomgangen av materialet Økokrim har samlet inn har bestått i at samtaler først avspilles for en samlet rett, og deretter kan aktoratet og forsvarerne stille spørsmål om det som er blitt sagt over telefon. Førstestatsadvokat Håvard Kampen og politiadvokat Tone Strømsnes Olsen har hatt mange spørsmål til de tiltalte om hva ulike formuleringer i samtalene betydde. 

I en del tilfeller tolkes samtalene i lys av meldinger som er sendt via SMS eller apper på de tiltaltes telefoner, og i en del andre tilfeller blir de tiltalte konfrontert med avvik mellom hvordan de har forklart betydningen av det som blir sagt i de avlyttede samtalene i avhør og forklaringene de har gitt i retten.

Parallelle forløp

Det er to parallelle hendelsesforløp gjennom dagene i begynnelsen av januar 2025. Det ene er sporing og kartlegging av ulv, som aktoratet hevder er del av en lengre koordinert virksomhet som kulminerer med felling 6. og 7. januar. 

Det andre hendelsesforløpet dreier seg om sporing og verving (innringing) av gaupe, med tilhørende rekruttering av deltagere. Dette er begrenset til dagene 4. og 5. januar, hvor aktoratet mener hensikten har vært å felle gaupe.

Gjennom de tre dagene med avspilling av telefonavlytting har det tegnet det seg et omfattende bilde av aktivitet i skogsområdene i Eidskog første uka i januar 2025. Samtalene har handlet om ulvespor, gaupespor, viltkameraer, poster i terrenget, bruk av hund og koordinering mellom personer som befant seg på ulike steder i området. 

Diskusjoner om språkbruk og begreper har vært tilbakevendende: Hva betydde egentlig uttrykk som «skabbrev», «ta ut», «drev», «verve», «postere» og «klemme på»?

Elleve ulike ulver

Mange av samtalene dreide seg om observasjoner fra viltkameraer og ferske spor i snøen. Flere av de tiltalte snakket om to ulver som beveget seg i området rundt Busjøen, Kampetjennvegen og andre lokale stedsnavn, samtidig som det også ble diskutert en større flokk på sju til åtte ulver som var registrert lenger vest. Denne flokken er etter alt å dømme Setten-flokken. Det har også vært referert til et annet ulvepar, slik at det i området skal ha oppholdt seg om lag elleve ulike ulver i Eidskog de tidlige januardagene i 2025. Det har framkommet at det har vært et par bestående av «to små» og et annet beskrevet som «en liten og en stor». Rovdyr.org sin referent har i hvert fall mistet tråden i hvilke ulver som omtales når etter hvert.

Gjennomgående har de avlyttede forsøkt å finne ut hvor dyrene hadde beveget seg, om sporene var ferske, og om ulvene var på vei inn mot bebyggelse eller tilbake mot skogen.

Flere av de tiltalte har beskrevet ulvene som lite sky. I samtalene ble det blant annet sagt at dyrene gikk «helt innpå husveggen», «på reveåter» og «nede i bygda». Enkelte uttrykte frustrasjon over at de ikke kunne slippe hunder på jakt så lenge ulvene oppholdt seg i området. Samtidig ble det flere ganger sagt at hensikten var å «jage» eller «skremme» ulvene bort. Flere ganger har de avlyttede spekulert i om tilstedeværelsen av flokken på sju-åtte dyr har skremt andre ulver i området tettere inn på bebyggelsen.

SNO i området

Under utspørringen stilte førstestatsadvokat Håvard Kampen gjentatte spørsmål om hvorfor de tiltalte brukte uttrykk som «klemme på», «ta ut», «postere» og «gjøre et forsøk». Kampen stilte også spørsmål ved hvorfor enkelte ønsket å holde lav profil når Statens naturoppsyn (SNO) var i området, hvorfor Facebook-innlegg om ulveobservasjoner i nærområdet burde slettes, og hvorfor noen av de tiltalte var opptatt av at spor og ekskrementer ikke skulle bli liggende igjen i terrenget.

I flere av samtalene ble det diskutert at en person som kan ha vært fra SNO var i området og kjørte rundt i en sivil bil. Enkelte tiltalte uttrykte forargelse over at denne personen ikke presenterte seg tydelig nok. Det ble også snakket om å låse bommer på skogsbilveier og om å holde oversikt over hvilke biler som kjørte rundt i terrenget.

Et tilbakevendende tema gjennom alle dagene var uttrykket «skabbrev». Aktoratet stilte flere spørsmål om dette var et kodeord for ulv. Det er tydelig at «skabbrev» i en del sammenhenger har betydd rev (vulpes vulpes) med skabb, mens termen i andre sammenhenger er blitt brukt om ulv. Aktor Kampen har derfor flere ganger stilt spørsmål om hvorvidt de tiltalte i de ulike avlyttede samtalene egentlig har referert til rev eller ulv.

Samtalene viste også omfattende aktivitet knyttet til viltkameraer. Det ble snakket om serverproblemer, manglende dekning, batteribytte og kontroll av kameraer i terrenget. Enkelte uttrykte frustrasjon over at kamerasystemene ikke fungerte som de skulle en del av dagene i januar 2025, noe som skal ha skyldtes serverproblemer hos en leverandør. 

Gaupesporing

Parallelt med ulvesamtalene ble retten presentert for en rekke opptak om gaupesporing 4. og 5. januar. Her dreide samtalene seg om at gaupa var vervet, at man hadde kontroll på hvilket berg den lå i, og at det måtte settes ut poster dersom det skulle slippes hund. Flere av de tiltalte beskrev dette som trening av hund før den lovlige kvoteregulerte gaupejakta som skulle begynne 1. februar.

Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen stilte mange spørsmål om hvorfor det var nødvendig med flere mann på post, skytelys og omfattende organisering dersom det bare handlet om hundetrening. De tiltalte svarte at poster kunne være nødvendige dersom hunden begynte å jage feil dyr, og at det var viktig å ha kontroll på både terreng og veier. Flere understreket at trening under vanskelige forhold var viktig dersom hundene senere skulle brukes under ordinær gaupejakt.

Aktoratet konfronterte flere av de avlyttede med tidligere politiforklaringer hvor de hadde omtalt aktiviteten som «jakt», mens de i retten beskrev det som hundetrening. Enkelte av de tiltalte svarte at de opplevde avhørssituasjonen som kaotisk og stressende og at de ikke hadde forklart seg presist nok tidligere.

Flere av samtalene handlet også om rekruttering av folk til poster i terrenget. Det ble ringt rundt til personer som kunne «stille opp», «ta en post» eller «komme med hund». Forsvarerne framhevet at dette var typisk for både hundetrening og i sammenheng med ordinære jaktbare arter, og at samtalene ikke dokumenterte noen organisert plan om ulovlig jakt.

Sjargong og dialekt

Gjennom de tre dagene i retten oppsto det flere diskusjoner mellom aktoratet og forsvarerne om hvordan samtalene skulle forstås. Forsvarerne reagerte flere ganger på det de mente var prosederende spørsmål fra aktoratet, særlig når Kampen tolket utsagn som direkte referanser til ulovlig ulvejakt. Forsvarerne understreket at samtalene måtte forstås i lys av lokal jaktkultur, intern sjargong og et miljø hvor folk ofte snakker uformelt og bruker mange uttrykk om både ulv, gaupe og andre dyr.

Retten tar fri fram til tirsdag 19. mai. Da begynner en ny uke i Romerike og Glåmdal tingrett, hvor målet er å spille av resten av de avlyttede samtalene. Uka deretter er planen å begynne med vitneførsel.