Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
En blodflekk i snøen er et av de viktigste bevisene i Eidskog-saken. Under forsvarernes prosedyrer ble både blodmengden, tolkningen av funnet og spørsmålet om det i det hele tatt kan knyttes til en skutt ulv satt under lupen.
Mens Økokrim har tegnet et bilde av en organisert gruppe som skulle holde Eidskog fritt for ulv, mener forsvarerne at saken bygger på spekulasjoner.
Departementet har omgjort Statsforvalterens vedtak. Dermed blir det fortsatt beiting i Norges største rovviltavvisende hegn.
Økokrim ber retten dømme de tiltalte for organisert ulvejakt og krever fengselsstraffer på opptil to år og livslang inndraging av jaktrett. Forsvarerne mener på sin side at sentrale vilkår i tiltalen ikke er bevist utover rimelig tvil.
– Dette er en straffesak om ulovlig jakt på ulv, ikke en sak om norsk rovdyrpolitikk, sa Håvard Kampen i Økokrim da han framførte sin prosedyre tirsdag.
Sau tatt av ulv i Nord-Odal.
Statsforvalteren har gitt tillatelse til skadefelling av ulv.
De tidligere kommunene Røyken og Hurum i Buskerud var på grunn av en glipp del av forvaltningsområdet for ynglende ulv i snaut ett og et halvt år.
Nåværende og tidligere Småbrukarlags-profiler vitnet i tingretten i Kongsvinger onsdag.
Budskapet fra forsvarervitnene i Eidskog-saken tirsdag strakk seg fra personlighetsbeskrivelser om «grepa» folk til forklaringer om det som skal ha vært utsetting av ulv på 1980-tallet.
En bioinformatiker fra Universitetet i København og Rovdatas genetiker Øystein Flagstad forklarte seg i tingretten fredag.
Fem forsvarervitner med vidt forskjellige budskap inntok tingretten i Kongsvinger torsdag.
