En mann født i 1971 forklarte seg i tingretten i Kongsvinger tirsdag og onsdag. Økokrim har tiltalt mannen for å ha skutt en ulvehann den 6. januar 2025. Tiltalen er basert på funn av blod i snøen, og politiet har ikke funnet noen skrott etter dyret.
– Det er to ting han har vært opptatt av. Den ene er at han ikke har vært med på jakt, slik påtalemyndigheten beskriver det, og det andre er at han stiller spørsmål ved hva slags dyr som er blitt skutt i denne saken, sier Petar Sekulic, som er forsvarer for den tiltalte mannen.
Mannen var den tredje til å forklare seg i saken hvor ti menn er tiltalt for organisert ulovlig ulvejakt i et hendelsesforløp gjennom noen dager i starten av januar 2025. Ingen av de ti erkjenner straffskyld. Saken går i Romerike og Glåmdal tingrett fram til midten av juni.
Tirsdag forklarte en annen tiltalt seg om hendelser 7. januar 2025, hvor han har erkjent å ha skutt «et dyr» – men han stiller seg tvilende til hvorvidt dyret faktisk er en ulv. Også ytterligere en mann har allerede forklart seg, noe som skjedde forrige uke. Han erklærer at han har vært på revejakt.
Sekulic imøteser analyseresultater fra DNA-prøver som er gjort i saken.
– Det er sendt DNA til Universitetet i København, så da får vi ser hvordan disse resultatene harmonerer med de vi har fra NINA og ForGen i Tyskland, sier Sekulic.
Kraftig språkbruk
En fjerde tiltalt, født i 1958, forklarte seg også onsdag. Han er ikke anklaget for selv å ha avlivet noen ulv, men er tiltalt for samvirke i saken. Denne tiltalte forsvares av Barbro Røkenes.
– Vår klient er klar på at han ikke har vært med på noen ulvejakt og har belyst spørsmål som en stund har blitt hengende litt i luften, og han har fått klarhet i hvordan han ser på det som har skjedd, sa Røkenes til Rovdyr.org da dagen i retten var over.
Mannen har gjennom dagen blitt konfrontert med en del kraftig språkbruk om ulv i meldinger som politiet har funnet på hans beslaglagte telefon.
– Det er en egen sjargong. De meldingene som er blitt belyst i denne saken her, er meldinger sendt til andre som ikke har noe med saken å gjøre. Det som er vesentlig her, er hvilken kommunikasjon han har hatt med de andre tiltalte, og det er helt minimalt, sier Røkenes.
Tiltalen som Økokrim har tatt ut mot mennene beskylder dem for å ha «som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe medvirket til å redusere en naturlig bestand av fredede organismer som er truet av utryddelse, nasjonalt eller internasjonalt».
Førstestatsadvokat Håvard Kampen sier at Økokrim har en klar oppfatning om at mannen født i 1971 har vært med på en koordinert ulvejakt gjennom januardagene i 2025.
– Vi mener det kulminerte med at han skjøt en hannulv 6. januar. Vi har lagt fram en del meldinger og bevegelser som tyder på koordinering, mens han mener han har operert alene og drevet med sporing av dyr i snøen, sier Kampen til Rovdyr.org.
– Mye av diskusjonen har handlet ulvens opprinnelse. Hva mener Økokrim om dette spørsmålet?
– Ikke noe mer enn at vi forholder oss til de prøveresultatene vi har fått og at ulven er fredet av forvaltningen. Jeg tenker vi kan ta alt som handler om genetikk den uka hvor ekspertvitnene kommer, sier Kampen.
Mannen født 1958, og som altså ikke er beskyldt for å ha skutt ulv, ville ikke svare på spørsmål fra aktor, men kun fra egen forsvarer.
– Han har en rett til å ikke opplyse sin egen straffesak. Han har ikke forklart seg til politiet og ikke til meg her i retten. Det må han være forberedt på at jeg kommer til å legge vekt på i min prosedyre, sier Kampen.
Dette er tiltalen
- Økokrim har tiltalt ti menn for ulovlig jakt på ulv i Innlandet. Tre av mennene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe.
- Alle er tiltalt for overtredelse av straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet § 240 annet ledd. Dette innebærer at de er tiltalt for å ha minsket bestanden av en utrydningstruet art, eller de er tiltalt for medvirkning til eller forsøk på dette.
- Personene er i tillegg tiltalt etter straffeloven § 79 c for å ha utøvet jakten som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.
Kilde: Økokrim
«Satan i Sjølungsveien»
Mannen som Økokrim mener skjøt en ulv 6. januar 2025 begynte sin frie forklaring med opplysninger om bakgrunnen sin. I likhet med de andre tiltalte er han oppvokst på bygda og har interesser som jakt, fiske og hund. Han er særlig engasjert i harejakt og hunder avlet og trent til dette formålet. Mannen har vært engasjert i ulvepolitikk gjennom flere tiår.
En talende detalj fra mannens beskrivelse av seg selv, er at han kjørte traktor på egenhånd til skolen første skoledag på grunn av sykdom blant de voksne.
– Det hadde ikke gått i dag, kommenterte tiltalte.
Mannen gjorde rede for et anstrengt forhold til Statens naturoppsyn (SNO). Han ga uttrykk for at han mener SNO med vilje og systematisk underregistrerer ulv i hans nærområde.
Tidligere i saksforløpet har det vakt oppmerksomhet at tiltalte har omtalt SNO som «Satan i Sjølungsveien» da ansatte fra SNO dukket opp i en vei i skogen som heter nettopp Sjølungsveien.
– Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg omtaler SNO på denne måten, sa tiltalte.
Han fortalte om en hendelse for drøyt 20 år siden: En onsdag morgen satte han hunden i hundehuset før han dro på jobb. Da han kom hjem samme dag, var hunden borte. Først trodde han den hadde stukket til skogs, og han begynte å lete og varslet naboer.
Dagen etter var hunden fortsatt ikke kommet til rette. Han meldte fra til politiet og vurderte å sette inn annonse i avisa. Fredag gikk han ut i skogen på nytt, og etter rundt 70 meter fant han hunden.
– Det synet som møtte meg, unner jeg ingen å oppleve. Det var en i istykkerrevet bikkje, sa han, tydelig følelsesmessig berørt.
Han forklarte at han kontaktet SNO, som kom til stedet og konkluderte med at hunden uten tvil var tatt av ulv. Ifølge tiltalte vakte hendelsen stor oppmerksomhet. Gården ligger nær en barneskole, og politiet kom etter hvert for å undersøke.
Han fortalte videre om en samtale med en representant fra SNO:
– Ikke langt unna pleide jentungen min å sitte i sandkassa. Jeg spurte hva han ville gjort hvis ulven tok dattera mi der. Da svarte han at han ville tatt med meg, fordi jeg ville vært uansvarlig.
Tiltalte beskrev uttalelsen som et «knyttneveslag», og sa at slike opplevelser har satt spor.
Han forklarte at han hadde en tid etter blitt beskyldt av en SNO-ansatt for selv å ha iscenesatt det som hadde skjedd.
– Siden har jeg ikke hatt det beste forholdet til SNO, sa tiltalte.
Tiltalte viste til tall for omfanget av ulveangrep på hunder.
– I perioden 1995 til 2018 er det registrert angrep på 617 hunder, hvor rundt 400 er bekreftet drept. Det er også store mørketall, sa han, og beskrev dette som et langvarig problem.
Ivrig jeger
Han forklarte at han bor midt i området straffesaken gjelder, og har et aktivt forhold til både dyrehold og friluftsliv. Han har flere dyr som må følges opp daglig, og bruker mye tid i skogen sammen med hundene.
Mot denne bakgrunnen mente han det ikke var mistenkelig at han befant seg i området hvor Økokrim mener at den illegale ulvejakta fant sted 6. januar 2025.
Han forklarte at han i perioden uten båndtvang, fra august til april, er mye ute i skogen og om en åtte år gammel harehund som han bare har skutt fem harer for i løpet av det som normalt ville vært en lang karriere for en jakthund.
– Jakt er så mangt. Jeg jakter opplevelser og rekreasjon, men maten min kjøper jeg i butikken, sa han.
Tiltalte avviste at de ti tiltalte mennene har operert som et organisert jaktlag eller noen form for liga.
– Vi er selvstendige jegere og jakter hver for oss. Jeg liker best å jakte alene og kunne komme og gå som jeg vil, sa han.
Han understreket at det at flere oppholder seg i samme område ikke innebærer at de samarbeider.
– At vi har vært i skogen samtidig, betyr ikke at vi er et jaktlag.
– Vi må få lov til å bevege oss som selvstendige mennesker uten å bli mistenkeliggjort. I Oslo skjer det mye narkokriminalitet, men folk blir ikke mistenkt for å være involvert i sånt bare fordi de går ut av huset, sa han videre.
Ubehagelig pågripelse
Tiltalte beskrev et vidt spenn i relasjoner til de andre tiltalte – fra nære familiære bånd som stefarskap til mer perifere bekjentskaper og personer han knapt har møtt tidligere. Han fremstilte tilknytningene som løse og varierende, fra langvarige bekjentskap i jakt- og skyttermiljø til sporadisk kontakt gjennom nabo- eller bygdeliv. Ingenting av dette var argumenter for at han hadde deltatt i en organisert kriminell gruppe, argumenterte han.
Han gikk deretter over til å beskrive hendelsene 10. januar 2025, dagen hvor han ble pågrepet.
Denne dagen hadde han vært ute hele dagen med løypekjøring med en ny løypemaskin. Rundt klokken 19.30 kom tre sivilkledde menn til gården. Ifølge tiltalte bar de skuddsikre vester, og han reagerte på at de ikke ville legitimere seg.
Samtidig ble boligen ransaket, og politiet tok beslag i våpen og elektronisk utstyr. Tiltalte forklarte at han ble kjørt til arresten i Oslo samme kveld. Han opplyste at han fikk beskjed om at kona skulle bli informert om saken, og at han trolig skulle få komme hjem dagen etter. Ifølge tiltalte skjedde ingen av delene.
Han ankom Oslo rundt klokken 22.50, hvor han fikk beskjed om at han var siktet for medvirkning til «å redusere en naturlig bestand» eller noe lignende. Deretter ble han plassert på glattcelle.
– Det var helt uvirkelig og det største marerittet i mitt liv, sa han.
Han opplyste at han senere fikk bistand fra forsvarere, som han beskrev som svært hjelpsomme. Tiltalte forklarte at han under fengslingsmøtet ba om å få redusert perioden med brev- og besøksforbud, blant annet av hensyn til dyrene hjemme. Han opplevde imidlertid ikke at dette ble tillagt vekt, og beskrev situasjonen som fortvilet.
Ville levere inn våpen
Han forklarte videre at han opplevde seg som forhåndsdømt da våpenkortet hans ble tilbakekalt.
Ifølge tiltalte sto det fortsatt to våpen igjen i våpenskapet da politiet forlot eiendommen etter ransakingen. Da han senere ble løslatt, var våpnene fortsatt der – og våpenskapet var ulåst. Etter samtale med politiet forsøkte han å levere dem inn i Kongsvinger.
Han opplyste at politiet ikke hadde kapasitet til å ta imot våpnene, og de ba derfor ham komme tilbake senere. Det samme gjentok seg ved neste forsøk, og våpnene ble derfor satt tilbake i våpenskapet.
Noen måneder senere mottok han et brev fra politiet i Hamar, hvor det ifølge tiltalte sto at våpnene var levert inn.
– Det syntes jeg var spesielt, sa han.
Tiltalte understreket at han ønsker å opptre korrekt og at han fikk levert våpnene til slutt.
Han beskrev 10. januar 2025 som den mest krenkende og traumatiserende dagen i sitt liv.
Bommet på rev
Tiltalte gikk deretter over til å forklare hendelsene 6. januar, hvor han er tiltalt for å ha skutt en hannulv.
Han forklarte at han dro ut alene, uten avtale med andre, og satte seg på revepost. Underveis ble han oppringt av en medtiltalt, som opplyste at han skulle gå på revespor og spurte om tiltalte hadde GPS og jaktradio. Tiltalte svarte at utstyret lå i bilen, og gikk for å hente det. På vei dit dukket det opp en rev, som han etter eget utsagn skjøt etter, men bommet.
– Reven forsvant i full fart, forklarte han.
Tiltalte forklarte at han normalt ville vært ute med egen hund, hørt på harelos og tatt en pause med kaffe og mat i skogen.
– Det var mye trafikk av det jeg velger å kalle hybrider, og derfor ble det revejakt, sa han.
Tiltalte utdypet hvorfor han omtaler dyrene som «hybrider» – han mener det som vanligvis kalles den svensk-norske ulvestammen ikke kan anses som renraset ulv.
– Retten og aktoratet har fått dokumentasjon fra ForGen som etter mitt syn viser at dyra i området er rundt 55 prosent hund. En kan diskutere om det er riktigst å kalle dyra hybrider eller bastarder, men folk forstår uansett hva jeg mener, sa han, og la til at temaet ville bli utbrodert senere i saken.
ForGen er et DNA-analyseinstitutt i Hamburg.
– Hvis det er snakk om dyr som er 55 prosent hund, er det liten grunn til å kalle det en naturlig bestand, sa tiltalte.
Han ga uttrykk for frustrasjon over saken som sådan.
– En dag på revejakt er blitt til en fjær som har blitt til fem høns.
«Hummer og kanari»
Tiltalte forklarte også at han bruker viltkameraer aktivt for å følge med på både det han mener er hybrider og på andre dyr. Tiltalte viste til bilder fra viltkamera, noe som viser stor variasjon i utseende på dyra, mener han.
– Vi ser alle mulige fargevarianter, hvite haletipper og det jeg vil kalle «hummer og kanari», sa han.
Han kommenterte også at tiltalen mot ham blant annet bygger på funn av blod, men ikke noe påvist dødt dyr.
– Ulver slåss, leker og krangler, og de blør. I en kamp med en elg er det ikke nødvendigvis ulven som går seirende ut, sa han.
Han ga uttrykk for takknemlig overfor Økokrim, som har tatt de tiltaltes ønske om utvidet DNA-sjekk av blod og annet materiale i straffesaken.
Tiltalte redegjorde for sitt syn på DNA-analyser og fagmiljøene som er involvert. Han forklarte at analyser fra ForGen etter hans oppfatning sammenlignes mot en referansedatabase ved navn BLAST, som ifølge tiltalte inneholder det han omtaler som «reinraset ulv», og understreket at ForGen er et rettsmedisinsk institutt. Samtidig pekte han på at Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim er organisert som en stiftelse.
Ifølge tiltalte ble prøvene først klargjort for analyse, men at ForGen senere trakk seg fra oppdraget. Han hevdet at Økokrim deretter benyttet NINA, noe han stilte seg kritisk til.
– Etter mitt syn er NINA inhabile i en slik sak, sa han, og hevdet videre at årsaken til at ForGen trakk seg var feil forsegling av prøvene.
Tiltalte fortalte også at han selv hadde sendt inn prøver til ForGen.
– Vi tok egne prøver som ble analysert, og i januar fikk vi det jeg mener er en bekreftelse på det mange av oss har ment, nemlig at dyra inneholder rundt 55 prosent ulv fra en kjent østeuropeisk hybridlinje, sa han.
Han stilte på denne bakgrunnen spørsmål ved hvordan bestanden skal klassifiseres.
– Kan man da snakke om en naturlig bestand? spurte han.
Mener ulven fortsatt lever
Tiltalte viste også til at prøver han selv og hans kone hadde samlet inn, ble sendt til analyse, og at resultatene fra disse etter hans oppfatning var sprikende. Han var særlig opptatt av én konkret registrering. Her er det snakk om individkoden V1210, som er påvist i en møkkprøve fra 13. juni 2025.
– Etter mitt syn viser det at dyret jeg er beskyldt for å ha skutt, fortsatt er i live. Dette kan også sjekkes i Rovbase, sa han.
Knyttet til meldinger som politiet har funnet på beslaglagte telefoner kommenterte han at språkbruken blant jegere kan være spesiell.
– På bygda, blant jegere og bønder, har vi et eget kodespråk. Vi kan si mye rart på telefon, men det er ikke noe vondt ment, og det er langt fra ord til handling, forklarte han.
Avslutningsvis i sin frie forklaring viste han til det han omtalte som et «gammelt jungelord».
– Det er de få menneskene som tør å utfordre etablerte sannheter, som bringer verden videre, sa han.
Skepsis mot staten
Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim stilte deretter en lang rekke spørsmål til tiltalte.
På spørsmål om han mener Statens naturoppsyn (SNO) underrapporterer rovviltbestanden med vilje, svarte tiltalte bekreftende.
– Ja.
Aktor spurte videre hvor langt opp i systemet dette etter tiltaltes oppfatning strekker seg.
– Hele veien, svarte han.
Tiltalte hevdet videre at underrapportering har skjedd gjentatte ganger over flere år.
– Mange har sett spor, men fått beskjed om at det er hund, sa han.
Aktor spurte om han dermed mener at SNO ikke bare tar feil, men bevisst gir uriktige opplysninger.
– Ja, det mener jeg.
Tiltalte hevdet at dette har vært en gjenganger siden tidlig 2000-tall.
Han ga uttrykk for en overbevisning om at referansematerialet for genmaterialet til ulv i Norge og Sverige bygger på et fåtall individer som ikke er rene ulver. Når nye dyr dokumenteres i skogene, sammenlignes nye prøver med et referansemateriale hvor det allerede er en god del innblanding av hund i genene.
– Da får de det resultatet de vil ha, sa han.
Blandingsdyr
På direkte spørsmål om han mener dette gjøres bevisst, svarte tiltalte:
– Ja, det mener jeg.
Han uttalte videre at han mener dette kan være uttrykk for et bredere system.
– Det høres kanskje utrolig ut, men ja, jeg mener det er et bedrag mot folket. Folk får penger og jobber, og så blir det vanskelig å avslutte det når det først har blitt slik, sa han.
Han mener at blandingsdyr mellom hund og ulv blir fraktet inn av mennesker.
– Hvem som gjør det, vet jeg ikke, sa han.
Han opplyste også at han kjenner til flere vitneforklaringer.
– Det finnes et 20-talls vitner som hevder å ha sett ulver bli satt ut fra kasser, sa han.
Tiltalte fikk også en rekke spørsmål om samarbeid med andre med andre i lokalmiljøet. Han opplyste at det foregår informasjonsutveksling.
– Jeg har ønsket å få beskjed hvis det er ulv i området, av hensyn til hunder og sauer, sa han.
Han opplyste også at han har delt bilder med flere av de medtiltalte.
– Da får man en oversikt over bestandssituasjonen på kjøpet, men hovedpoenget er å beskytte husdyr, forklarte han.
Intern sjargong
Kampen viste til en rekke meldinger der det deles bilder av spor, viltkamerabilder og andre opplysninger knyttet til kartlegging av ulv.
Aktor viste meldinger hvor det ble skrevet utsagn som «Det må ryddes opp», «Tror kanskje det skjer ting på skoga som påvirker bestanden» og at det ble skrevet ting som at «ulver kan forsvinne i det svarte hullet» og at det var fyr i «pannerommet på Hilmer».
Tiltalte forklarte at han hadde ment at ulvepolitikken må endres og at han hadde en intern form for humor med sine venner og bekjente.
– Jeg forstår at dere reagerer på språket, men det er langt fra det vi sier til det vi gjør, sa han.
Det ble også vist til meldinger om at et større jaktlag kunne være klart når snøforholdene bedret seg vinteren 2025. Tiltalte avviste at dette dreide seg om organisert jakt på ulv.
– Jeg har ikke hørt om noe jaktlag. Hvis folk samler seg, er det for å jage dyrene bort, forklarte han.
«Stamtavleløse hunder»
Senere på dagen kom tida for at en mann født i 1958 skulle forklare seg. Mannen forklarte at han har bakgrunn fra skogsarbeid og har vært uføretrygdet i rundt 15 år på grunn av alvorlige helseplager. Han har drevet med jakt og fiske siden oppveksten, særlig elg- og harejakt, samt fangst av mindre rovvilt som rev, mår og kråke.
Han beskriver et liv tett knyttet til naturen, hvor jakt og sanking også har vært viktig av økonomiske grunner, og opplyser at redusert helse har begrenset bevegeligheten de senere årene. Mannen er tiltalt for samvirke i saken og er ikke beskyldt for å ha skutt noe dyr.
Tiltalte ville ikke svare på spørsmål fra aktoratet, men ga fri forklaring og svarte på spørsmål fra forsvarerne.
Aktor gikk gjennom en rekke meldinger tiltalte hadde sendt til ulike personer de siste årene. Meldingene var sendt til personer som ikke er tiltalt i saken.
I meldingene kom flere formuleringer til uttrykk, blant dem «tyst begraving er best», «bare det blir snø, så kaller vi det revejakt her oppe», «så snart sporsnøen kommer, vil det bli mindre av statens stamtavleløse hunder» og «statens hunder er i fokus, tre ulver og ei gaupe i nærheten, heimevernet trår til».
Mannen kalte flere av meldingene «fyllerør».
– Det var juledrammen som begynte å virke i kombinasjon med sterke tabletter, forklarte mannen.
Mannen forklarte også at han ved juletider i 1996 og 1999 hadde sett sportegn som han tolket som at det hadde foregått utsetting av ulv.
– I begge tilfeller fant vi halm og spor på vei bort fra stedet, men ingen spor på vei inn, sa han.
Han fortalte også at han ofte bedriver lokkejakt på rev med fløyte, noe han driver med alene.
Tidlig januar 2025
Tiltalte sa han hadde vært ute 1. januar 2025 og spent opp igjen mårfeller som hadde vært deaktivert i forbindelse med romjulsfredningen.
2. januar oppga han at han hadde vært hjemme hele dagen. Dagen etter forklarte han at han hadde drevet lokkejakt på rev noen timer og deretter dratt hjem. Han hadde søvnvansker på grunn av smerter, forklarte han, og av den grunn kjørte han en runde på kvelden for å se etter dyrespor.
4. og 5. januar hadde tiltalte vært hjemme og kokt skaller fra dyr felt under jakt, slik at de etter hvert skulle kunne lages trofeer av.
Tidlig på dagen 6. januar, da en av de andre tiltalte ifølge Økokrim skal ha felt en ulv, var han på Ahus i Lørenskog. Seinere samme dag forklarte han at han hadde sittet på revepost. Denne dagen oppgir han å ha sett en ulv i snøføyka, men han løsnet ikke skudd etter den.
7. januar hadde han etter eget utsagn vært på butikken og kjørt seg fast i den dype snøen på vei hjem. Han fikk hjelp av en av de andre tiltalte for å få løs bilen igjen, sa han, Deretter hadde han en telefonisk legekonsultasjon.
En av mannens to forsvarere, Inger Johanne Reiestad Hansen, stilte spørsmål om hva mannen syntes om at Økokrim har tiltalt ham for å ha deltatt i økonomisk kriminalitet.
– Det er helt forferdelig, jeg har ikke vært med på noe slikt, svarte tiltalte.
