Tiltalt i Eidskog-saken fastholder at han bare jaktet rev – og ikke ulv

Torsdag var tredje dag i rettssaken der ti menn står tiltalt for å ha «som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe medvirket til å redusere en naturlig bestand av fredede organismer som er truet av utryddelse, nasjonalt eller internasjonalt».

De to foregående dagene var viet Økokrims innledningsforedrag og gjennomgang av bevisbildet, samt forsvarernes første kommentarer til tiltalen.

Økokrim mener at to menn ulovlig har avlivet hver sin ulv, noe som ifølge tiltalen skal ha skjedd 6. og 7. januar 2025 i Eidskog kommune i Innlandet. De ti tiltalte erkjenner ikke straffskyld etter tiltalen om organisert ulovlig ulvejakt.

Torsdagen gikk med til forklaringen til en mann født i 1965. Han er tiltalt for å ha samvirket med andre på en slik måte at det førte til at ulver mistet livet, men er ikke anklaget for selv å ha skutt. Tiltalte avviste enhver befatning med ulovlig jakt på ulv.

Stor påkjenning

Advokat Helge Hartz er mannens forsvarer. 

– Det har vært en stor påkjenning for ham å stå gjennom en hel dag og forklare seg i retten. Det er første gang han setter føttene sine i en rettssal, og han har hatt denne saken hengende over seg siden januar i fjor, så det har vært en enorm belastning, sa Hartz til Rovdyr.org etter at rettsdagen var over. 

Mannen var den første av de ti tiltalte som forklarte seg. Neste uke er det ventet at fem av de andre vil gjøre det samme, mens fire har signalisert at de ikke ønsker å avgi forklaring i retten, ifølge påtalemyndigheten.

– Han har forklart i detalj, dag for dag, hva han har gjort fra 31. desember 2024 til han blir pågrepet 10. januar 2025. Han fastholder at han aldri har deltatt i ulovlig felling av ulv, men har vært ute på revejakt. Han har dokumentert at han har skutt rev, og det er det han har gjort, sa Hartz.

En skogens mann

Under sin frie forklaring beskrev tiltalte et liv hvor skog, jakt og hundehold var sentrale bestanddeler. Han forklarte at han gjennom flere tiår har drevet aktiv jakt på blant annet elg, rev og rådyr mange ulike steder på Østlandet. 

– Når du lever hele livet i skogen, er det ikke til å unngå at du kommer i kontakt med gråbein, sa mannen. 

Han viste til at nærgående ulv påvirker ungenes bruk av gårdsplassen, og at han ikke ønsker å ha ulven tett innpå dagliglivet.

– Hvis du pusher på og jager dem, kan de være borte i uker og måneder. Det er viktig å følge med på denne dævelskapen. Jeg har kalt dem mye stygt og står for det, sa han. 

Tiltalte fortalte om opplevelser hvor han har vært i nærheten når hunder blir angrepet av ulv, og hvor hardt hundeeierne har tatt tapet av hunden. 

Han forklarte at bråk og forstyrrelser, med høy musikk, horn på bilen og rifleskudd i bakken har en konkret effekt som holder ulven unna.

– Det er veldig langt fra dette til ulovlig felling, sa han.

Avviser organisering

Mannen tok tydelig avstand fra påtalemyndighetens beskrivelse av et organisert miljø. Han forklarte at kontakten med de øvrige tiltalte er begrenset og sporadisk, ofte knyttet til jakt eller tilfeldige møter, og at han i liten grad har hatt oversikt over hvor flere av dem bor.

– Hvis dette skulle vært en mafia, burde vi hatt langt mer kontakt, sa han.

Mannen forklarte at han har deltatt på lisensfelling og også har sett ulv i denne sammenhengen – men han har ikke skutt noen ulv. 

Blant grunnene til å følge med på ulvetrafikk i området var at det var vedtatt lisensfelling av ulv i Fjornshöjden-reviret ikke langt unna, gikk det fram av tiltaltes forklaring. I begynnelsen av januar 2025 var lisensfelling av ulv satt på vent av Oslo tingrett.

– Jeg kan ikke jakte ulv ulovlig, jeg har for mye å miste, forklarte tiltalte. 

Med dette mente han blant annet at han har ansvar for å ta vare på familiemedlemmer og at jakt og hundetrening er så sentralt i livet hans at han ikke kunne risikere å få inndratt rettigheter knyttet til jakt.

Sier han jaktet rev

Tiltalte forklarte også at deling av bilder av spor og dyr er vanlig i jaktmiljøet, særlig for å holde oversikt over risiko for angrep på hund. Flere ganger understreket han at tilstedeværelse av ulv får direkte konsekvenser for jaktaktivitet, blant annet ved at hundearbeid må avlyses.

En betydelig del av forklaringen dreide seg om dagene rundt 6. og 7. januar 2025, da de aktuelle ulvene ifølge tiltalen skal ha blitt felt. Mannen forklarte at han disse dagene drev revejakt, blant annet ved en åteplass, og viste til at han skjøt til sammen fire rever dagen da den første ulven skal ha blitt felt. Han beskrev også krevende værforhold med snø og vind. 

7. januar opplyste han at han tilbrakte hele dagen i traktor i forbindelse med snøbrøyting. Det samme gjaldt dagen etter.

Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim stilte en rekke krevende spørsmål om meldingsutvekslinger, bilder fra viltkameraer og bevegelsesmønstre, og det som ifølge tiltalen er koordinering mellom flere av de tiltalte. Mannen fastholdt at han ikke oppfattet noe av det som hadde funnet sted som ulvejakt, og at han ikke hadde deltatt i eller planlagt slike handlinger.

Kampen spurte blant annet om en enkeltstående melding med tommel opp-emoji sendt til mannen som Økokrim mener skjøt en ulv den 6. januar 2025. Meldingen ble sendt kort tid etter at Økokrim hevder at fellingen fant sted. Tiltalte svarte at han ikke husker hva meningen med meldingen var såpass lang tid etterpå.

Tilkalte SNO

Kampen spurte: Hva tenkte du da du fikk vite at en ulv var blitt skutt?

– Da ble jeg ganske sjokkert. Det er ikke det jeg har vært med på, svarte tiltalte.

Han fortalte at det er viktig for ham å utelukkende holde seg til å jakte på det han har tillatelse til.

– Om jeg hadde vært leder på et elgjaktlag, og noen hadde skutt gråbein, så ville jeg ikke vært nådig, sa han.

Mannens forsvarer Helge Hartz kom inn på at tiltalte hadde tilkalt Statens naturoppsyn (SNO) 3. januar etter at bilder på viltkamera hadde vist sju-åtte ulver i det aktuelle området. 

Poenget til Hartz var at tiltalte ikke ville ha brakt SNO til området hvis han hadde hatt til hensikt å delta i ulovlig ulvejakt kort tid etterpå.

– Jeg ringte for å få SNO til å dokumentere hvor mange ulver det var og hvilke ulver det var, sa tiltalte, som la til at han ganske ofte tilkaller SNO for å få dem til å utføre slik dokumentasjon.

I gang igjen tirsdag

Etter at Hartz’ klient var ferdig med sin forklaring, tok retten langhelg. Tirsdag til uka fortsetter saken med flere forklaringer fra de tiltalte.

Kampen i Økokrim karakteriserer de tre første dagene i retten på følgende måte:

– Jeg synes vi har kommet godt i gang bevisførselen, som jo i denne saken skal skje over ganske lang tid. Nå har vi fått opp en ramme rundt det ytre hendelsesforløpet, og vi har fått forklaring fra én person og hvordan han plasserer seg i dette. Så er det i neste uke og ukene deretter hvor vi virkelig skal føre bevisene i saken, sa Kampen til Rovdyr.org torsdag ettermiddag.