En økende konflikt om jerveforvaltningen i områdene rundt Reinheimen og Breheimen har ført til økende press fra beitenæringa på nasjonale myndigheter. Aktører i nærområdet søker gjennomslag på Stortinget etter det de mener er manglende oppfølging fra Klima- og miljødepartementet.
En delegasjon fra Møre og Romsdal møtte tirsdag Mørebenken på Stortinget. Målet med møtet var å mobilisere partier på Stortinget til å jobbe fram endringer i jerveforvaltningen. Dette opplyser Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv i en pressemelding tirsdag kveld.
– Vi er svært fornøyde med møtet og responsen vi fikk fra Mørebenken, sier delegasjonsleder Terese Jemtegård Moen.
Frp vil følge opp
En av landets mest profilerte politikere, som ikke tidligere har uttalt seg særlig om jerv, er Frp-leder Sylvi Listhaug.
– Det har vært høye tap av beitedyr til jerv i Møre og Romsdal over tid både i beiteprioriterte områder og innenfor forvaltningsområdet for jerv. Høye tapsprosenter i beiteprioriterte områder viser med tydelighet at dagens jerveforvaltning, som klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har ansvar for, ikke fungerer. Fremskrittspartiet vil følge opp saken, sier Listhaug i en pressemelding.
Rovdyr.org skrev tidligere denne uka om stor forargelse på andre siden av vannskillet – i nabofylket Innlandet, hvor tapene til jerv er særlig store i Nord-Gudbrandsdalen.
Her truer rovviltnemnda i region 3 – gamle Oppland – med å legge ned vervene sine om det ikke blir tatt grep for å redusere predasjonstrykket fra jerv på utmarksbeitende sau.
Utmarksbruken stuper
I tillegg til å være ordfører i Fjord kommune er Moen leder av arbeidsutvalget til Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv, som er et formalisert samarbeid mellom tretten kommuner og ni organisasjoner i Møre og Romsdal, Innlandet og Vestland.
– I møtet la vi fram statistikk og annen type dokumentasjon som viser de omfattende tapene av beitedyr til jerv i Møre og Romsdal. Antall dyr på beite har gått drastisk ned i deler av fylket over en tiårs periode, og situasjonen er kritisk, sier Moen.
Delegasjonen som møtte politikerne på Stortinget besto, i tillegg til Moen, av rovviltansvarlig i Møre og Romsdal Bondelag, Kristin Gilje Sandnes, organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag, Ane Støen Mittet, og landbrukssjef i Stranda kommune, Andrea Sundgot.
Både Sandnes og Mittet sitter i arbeidsutvalget som Moen leder, og Stranda kommune er med i det interregionale samarbeidet.
Skuffet over regjeringen
Arbeidsutvalget til Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv har denne vinteren hatt tett dialog med politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet.
– Vi har sendt brev og gjennomført møter med både klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og statssekretær Kristoffer André Hansen, forteller Moen.
– I kommunikasjonen vår med departementet har vi fremmet forslag til konkrete tiltak som vil bedre situasjonen for beitenæringa i alle de tre fylkene, og vi har tydelig kommunisert behovet for ekstraordinære uttak i løpet av lisensfellingsperioden, altså før 15. februar, sier hun.
Rovdyr.org omtalte i januar et møte mellom det interregionale samarbeidet og departementet, som fant sted i sistnevntes lokaler i Oslo.
– Jeg er åpen for at det finnes et handlingsrom som vi kan bruke annerledes enn hva vi gjør i dag. Så er jeg samtidig opptatt av at vi skal ivareta hovedmålet i rovviltforlikene, som er bestandsmålene som vi skal klare å forvalte etter, sa statsråd Eriksen til Rovdyr.org etter møtet.
Moen mener klima- og miljøministerens oppfølging på rovviltfeltet ikke er tilfredsstillende.
– Klima- og miljøministeren uttalte i møte 22. januar 2026 at jervebestanden i Norge skulle ned på nasjonalt bestandsmålnivå i løpet av 2026, noe som var svært positivt, sier hun.
– I etterkant av møtet har vi imidlertid opplevd både «talltriksing» og skeivaktig framstilling av informasjon i ministerens svar til Stortinget og i brevs form, og vi har i liten grad sett at anmodningene om ekstraordinære uttak som både vi og andre har fremmet, er imøtekommet, forteller Moen.
Søker løsning via Stortinget
Mangelen på resultater etter å ha hatt dialog med politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet, gjør at Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv nå ser til Stortinget for hjelp.
– Vi kan ikke akseptere at en viktig hjørnestein i lokalsamfunnene våre forsvinner fordi klima- og miljøministeren og forvaltningen under departementet ikke følger opp rovviltforlikenes todelte målsetting i praksis, sier Moen.
Hun får støtte av representantene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet på Mørebenken som ønsker å løfte saken innad i egne partier, og undersøke mulighetene for å fremme felles representantforslag i Stortinget.
Geir Inge Lien fra Senterpartiet er også glad for at det er vilje til å jobbe fram et tverrpolitisk forslag som har flertall på Stortinget.
– En rovviltpolitikk som balanserer hensynet til rovvilt og beitedyr på en god måte, har alltid vært et mål for Senterpartiet, sier Lien.
– Vi har vært sterkt bekymret over situasjonen med beitedyr og jerv i Møre og Romsdal og de tilgrensende fylkene i lang tid og har fremmet flere representantforslag i Stortinget for å endre jerveforvaltningen. Jeg er veldig glad for at det nå er bred enighet på Mørebenken om å jobbe fram et felles forslag på tvers av partigrenser. I en urolig tid må vi jobbe med og styrke norsk matproduksjon og beredskap, ikke bygge den ned, sier han.
