Eidskog-saken: Vitner forklarte om tyske DNA-analyser og ulvens tilbakekomst på Finnskogen

Onsdag var den siste dagen med vitneforklaringer i rettssaken hvor ti menn er tiltalt for ulovlig, organisert jakt på ulv. Saken har pågått i Romerike og Glåmdal tingrett siden slutten av april, og alle de tiltalte nekter straffskyld.

Denne dagen var i sin helhet viet vitner som forsvarer Trygve Staff hadde kalt inn. Første halvdel av dagen handlet vitneforklaringene om Staffs klient spesifikt. Gjennom ukene i retten har Staff understreket sin oppfatning om at hans klient var på jobb dagen tispa i saken ble felt og at han ikke har visst noe om eventuelle planer eller samvirke om å felle ulv illegalt. 

Økokrim legger til grunn at en hannulv ble felt 6. januar 2025 i Eidskog kommune i Innlandet, og at ei tispe ble felt ikke langt unna dagen etter. Det er bare den døde tispa som er funnet, mens tiltalen om den andre ulven er basert på blodfunn i snøen.

Andre halvdel av dagen førte Staff to vitner som begge skulle underbygge de tiltaltes påstand om at ulv i Norge og Sverige er ulovlig utsatt og at dyra har innblanding av arvemateriale fra hund. 

– Vi har fått klare, sterke og tydelige beskrivelser av utsetting av gråbein, dyr som ligner på ulv. Kanskje det er ulv, men det er i hvert fall ikke den opprinnelige norske ulven. Det har vært hovedpoenget, sa Staff til Rovdyr.org ved rettsdagens slutt onsdag. 

Førstestatsadvokat Håvard Kampen fra Økokrim ser ikke de siste dagenes vitneforklaringer på samme måte.

– Vi oppfatter nok ikke disse vitnene som direkte relevante til straffessaken, men det er  momenter som mange sikkert ønsker å få frem. Det som er sagt i retten de siste dagene flytter nok ikke så veldig mye når det gjelder straffbarhetsvilkårene i en straffesak, men det er greit å få det med, sa han til Rovdyr.org onsdag ettermiddag.

Retten har også i løpet av de siste rettsdagene gått gjennom genetiske undersøkelser av et dødt dyr og et blodfunn fra snøen, som er lagt fram som bevis i saken. Kampen forklarer at Økokrim i utgangspunktet har lent seg på resultater som NTNU Vitenskapsmuseet presenterte i 2021.

– Nå har det også kommet nye undersøkelser fra København, basert på et mandat fra forsvarerne, hvor de fikk velge metoder for analysene. De viste også at dyra var ulver fra den svensk-norske stammen uten innblanding fra hund, så vi tenker dette er vanskelig å slå fast noe særlig mye tydeligere, sa Kampen.

Forsvarerne har også bedt om ytterligere kjøringer av DNA-sammenligninger, blant annet av genmateriale som er samlet inn i felt i Eidskog opp hunderaser som er vanligere i Øst-Europa. Kampen håper disse resultatene er i hus før prosedyrene begynner tirsdag. 

– Vi forventer at analysene vil vise nøyaktig det samme som de forrige, sier Kampen.

Han viser til at professor Hans K. Stenøien ved NTNU vitenskapsmuseet forrige uke forklarte at den genetiske variasjonen mellom hunderaser er relativt liten. 

– Derfor har ingen betydning om du sammenligner med én, to eller hundre hunderaser, sier Kampen. 

Samboer: – Han jobber mye

Først ut blant vitnene var samboeren til Staffs klient. Hun beskrev den tiltalte som ambisiøs og arbeidsom. 

– Han er tilgjengelig til alle døgnets tider. Jeg synes han jobber litt for mye, sa hun.

Hun sa at jakt tidligere har vært en viktig interesse for den tiltalte, både i Norge og i utlandet, men at aktiviteten har blitt mindre etter at paret fikk barn. Vitnet beskrev også den tiltaltes våpenrutiner som upåklagelige.

En del av forklaringen handlet om dagen da politiet kom til familiens hjem for å pågripe den tiltalte.

– Det var uvirkelig, sa hun.

Samboeren fortalte at hun hadde vært ute på joggetur og reagerte da hun så flere ukjente biler på gårdsplassen da hun kom hjem. Hun fryktet først at noe hadde skjedd med barna.

– Jeg har alltid ment at politiet er der for å hjelpe, men man kan bli skeptisk til ressursbruken og hvilke hensyn som tas til barn, sa hun.

På spørsmål om hvilke konsekvenser en eventuell fengselsstraff ville få for familien, ble hun synlig beveget.

– Det ville vært forferdelig om han blir satt i fengsel. Da blir det henting og levering i barnehage, jobb og fritidsaktiviteter alene. Jeg vet ikke om det ville gått i det hele tatt, sa hun.

Jaktkamerat

Et nytt vitne orienterte om at han har jaktet sammen med en av de tiltalte gjennom flere år og at han hadde overtatt en schillerstøver fra den tiltalte. Hunden brukes til revejakt, og de to har fortsatt å jakte sammen i en periode etter eierskiftet for å lette hundens tilvenning til ny eier.

Jaktkameraten kunne opplyse at de blant annet har drevet revejakt i Eidskog, hvor det ifølge ham er mye rev. Da han ble spurt om hvorfor man jakter rev, viste vitnet til at revejakt i stor grad handler om bestandsregulering.

– Reven tar mye rådyrkillinger, hareunger og egg. Dette er predatorkontroll, sa han.

Vitnet skildret også hvordan skabbrev mister pels og får redusert overlevelsesevne. Han beskrev den tiltalte som en svært dyktig jeger.

– Han er kjempeflink til å skyte og jobber mye. Når det gjelder våpen, er han veldig sikker. Jeg har aldri hatt noe å utsette på håndtering eller rutiner, sa jaktkameraten.

Jaktleder

Neste vitne snakket om bruk av viltkameraer og hundesporing i forbindelse med jakt. Han er jaktleder i et jaktlag hvor Staff selv deltar fra tid til annen. Jaktområdet ligger ikke langt fra Eidskog. Vitnet mente at utviklingen av viltkameraer har gått raskt de siste årene.

– For 15 år siden var dette noe helt annet. Nå er bildekvaliteten bedre, kameraene er billigere og bildene sendes rett til mobilen. Vårt jaktlag har fire-fem slike kameraer, sa jaktlederen.

Han redegjorde også for bruk av GPS-sporing av jakthunder.

– Det er en fordel å vite hvor hunden er, særlig hvis den sliter seg. Det er også viktig for postkarene, slik at de har oversikt over både hund og hundefører, sa han.

Ifølge vitnet gir viltkameraene god oversikt over dyrelivet i området.

– Vi får bilder av villsvin, elg, hjort, gaupe, rev og tiur. For min del er det artig å følge med. Vi har ofte god oversikt over elgen, det er interessant å se om ei ku har kalv og om kalven forsvinner igjen, sa han.

Jaktlederen fortalte at jaktlaget jevnlig har hatt streifende ulv i området og at det også har blitt registrert ulvespor ved gårder.

– Det er nyttig for oss å vite om det er ulv i nærheten dersom vi skal slippe hund, sa han.

Jaktlaget har ifølge vitnet en egen Messenger-gruppe hvor medlemmer deler bilder fra viltkameraer.

– Særlig hvis det dukker opp hjort, er det mange som synes det er interessant. Det handler ikke bare om dyr vi skal jakte på, men også om å ha oversikt over hva som finnes i området, sa han.

Da Staff ville vite om et bilde av sju–åtte ulver ville blitt delt i en slik gruppe, svarte vitnet bekreftende.

– Helt klart, sa han.

Jaktlederen sa at han og andre jegere i liten grad publiserer bilder av dyr på sosiale medier.

– Vi gjorde det før, men det har blitt annerledes de siste årene. Det gjelder ikke bare ulv, men også annet som har med jakt og dyr å gjøre. Jeg har sluttet å bli overrasket over reaksjonene. Det har nesten gått så langt at folk blir sinte hvis de ser et bilde av en død fisk, sa han.

Forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen viste til at hans klient i tiltaleperioden hadde bedt en sambygding om å fjerne et bilde av en ulveobservasjon fra Facebook. Aktoratet har pekt på dette som et mulig mistenkelig forhold. Vitnet mente det finnes flere naturlige forklaringer.

– Det kan skje mye uønsket hvis man legger ut et ulvebilde. Derfor er det ikke uvanlig å be folk om å fjerne slike bilder, sa han.

Frie rammer for jobben

Et vitne med lederansvar i skogbruksnæringen ble ført for å belyse arbeidsoppgavene til Staffs klient. Vitnet informerte at den tiltalte fungerer som et bindeledd mellom skogeiere og treindustrien. Arbeidsoppgavene omfatter ifølge vitnet hele prosessen fra første kontakt med skogeieren til tømmeret er levert og oppgjøret gjennomført.

– Aller helst vil jeg ha dem som jobber med dette ut av kontoret. Tømmeret kommer ikke inn av seg selv. Denne jobben handler om relasjoner og tillit, og det er noe man bygger ved å være ute i felt, sa lederen.

Han orienterte om at kontorarbeidet i hovedsak er knyttet til dokumentasjon, sertifisering og økonomisk oppfølging.

– De siste årene har vi jobbet for at denne typen oppgaver skal kunne gjøres ute i felt. De som arbeider med dette har teknologi som gjør at de ikke trenger å være på kontoret, sa han.

Vitnet beskrev stillingen som en jobb med stor grad av frihet – på hans arbeidsplass er det blitt diskutert om denne typen jobb skal defineres som en såkalt «særlig fri stilling». Ifølge vitnet er det resultatene som teller, ikke når på døgnet arbeidet utføres.

– Jeg legger meg ikke opp i om folk gjør arbeidsoppgavene sine klokka seks om morgenen eller åtte om kvelden. Folk i denne bransjen har så stor disiplin og pliktfølelse at det ikke er nødvendig for meg å piske folk, sa han.

Staff ville vite om det er vanlig at personer i slike stillinger tar seg tid til jakt i løpet av arbeidsdagen. Lederen svarte bekreftende.

– Ja, det hender. Det gjør jeg også selv, sa han.

Rev krysset vei

Et vitne fra Eidskog husket tilbake til at han i januar 2025 blant annet drev med brøyting og arbeid med anleggsmaskiner i området. Han kjenner til flere av de tiltalte som sambygdinger.

Staff ville vite om vitnet kunne huske en hendelse fra 7. januar 2025 der et dyr krysset veien i området. Vitnet forklarte at han husket at en rev krysset veien, og at en av de tiltalte var til stede da dette skjedde. På spørsmål om de begge måtte stoppe og la reven passere, bekreftet han.

Mannen beskrev også den tiltaltes bil, noe som utløste en del munterhet blant tilhørerne. Ifølge vitnet må møtet ha funnet sted en gang midt på dagen. Forsvareren førte dette vitnet for å underbygge den tiltaltes forklaring om hvilke aktiviteter han drev med den dagen ulvetispa ifølge tiltalen ble skutt. 

Mener ulv blir for mye

Dermed var det slutt på forklaringer spesifikt knyttet til Staffs klient, og resten av dagen var viet vitner som hadde til hensikt å utfordre den offisielle fortellingen om ulv i Norge og Sverige. 

Først ut var Regina Brajkovic, leder av rovviltutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hun er født i Nederland og kom til Norge som voksen, driver med sauehold og har erfaring med tap til gaupe i Telemark, hvor hun selv har dyr i utmark.

– Jeg er ikke rovdyrmotstander. Jeg ønsker å ta vare på stedegne arter som bjørn, jerv og gaupe. Samtidig må vi ha en rettferdig rovviltpolitikk som også ivaretar bøndenes rettigheter, sa hun.

Hun sa at rovdyr ikke skal utryddes, men at belastningen for beitebruken må tas på alvor.

– Jeg hadde ikke kunnet være bonde med mine 120 sauer i ulvesona, det ville blitt for mye med gjerder og ekstraarbeid. Gaupe i Telemark kan jeg leve med, sa hun.

Brajkovic har gjennom arbeidet i rovviltutvalget i Småbrukarlaget har hatt omfattende kontakt med det tyske laboratoriet ForGen.

– Vi begynte omtrent i 2019. Jeg tenkte litt enklere den gangen enn nå, og gikk ut fra at dette kan vi bare teste, sa hun om bakgrunnen for at hun begynte å sende inn prøver til analyse hos ForGen.

De første prøvene ble sendt inn i 2019. Dette var materiale fra ulver i Slettås-reviret. Her ble to ulver felt like etter nyttår 2019 i det som var den første lisensfellingen av ulv innenfor ulvesona.

Brajkovic opplyste at hun fikk tips om ForGen gjennom en bekjent. Hun beskrev institusjonen som et rettsmedisinsk laboratorium som utarbeider genetiske analyser og rapporter til bruk i rettslige sammenhenger. 

Hun redegjorde for at hun besøkte laboratoriet en gang under covid-perioden og fikk innføring i metodene de benytter. Ifølge Brajkovic sendte hun inn prøver til ForGen fram til 2021.

– Jeg avsluttet egentlig da, fordi jeg følte at jeg ikke kom videre. Men resultatene har vært overraskende, sa hun.

Mer enn 200 prøver

Hun oppga at det totalt er sendt inn 203 prøver fra Norge, i tillegg til enkelte prøver fra Nederland og Belgia. Brajkovic kunne fortelle at analysene er finansiert gjennom innsamlede midler.

– Det er mange som har vært med og finansiert dette. Vi har hatt innsamlinger som har gått gjennom en konto i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, og jeg har ikke oversikt over hvor mange som har bidratt, sa hun.

Så forklarte hun at hun gjennom årene har vært i kontakt med flere forskere, blant dem Øystein Flagstad ved Rovdata, Hans K. Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet, som begge har vitnet tidligere i saken. Hun refererte også til korrespondanse med det canadiske biologen Valerius Geist (1938-2021).

– Jeg spurte Geist om han kunne anbefale andre institusjoner enn ForGen, for eksempel i Canada, til å teste opphavet til ulver. Da sa han at ForGen var best, sa Brajkovic.

Staff ba Brajkovic redegjøre for hva hun mener er hovedfunnene etter analysene av de 203 ulveprøvene.

– Det første funnet er at det stemmer at den sørskandinaviske ulvestammen er innavlet. Men den er ikke så innavlet som man skulle forvente, sa hun.

Brajkovic orienterte om at hun også sendte inn en prøve fra sin egen molosserhund etter at det hadde blitt reist spørsmål om hundehår eller hunde-DNA kunne ha forurenset prøvematerialet.

– Jeg fikk vite at min molosserhund var mer innavlet enn ulvene. Selv om jeg visste at den var innavlet, var det et sjokk, sa hun.

Prøver fra Baltikum

På spørsmål om andre hovedfunn svarte hun at ForGens analyser etter hennes oppfatning ikke peker mot finsk opphav.

– Vi finner noen dyr som tester som russisk ulv, men ingen som tester finsk ulv. Hovedopprinnelsesområdet synes å være de baltiske landene, med noen få unntak. Polen har også dukket opp, sa hun.

Hun understreket at dette kan være påvirket av hvilke referanseprøver laboratoriet har tilgjengelig.

– Det kan godt hende at dette skyldes at ForGen har flest prøver fra Baltikum. Det vet jeg ikke, sa hun.

Staff spurte om hun hadde funnet noen mønstre knyttet til morslinjer i analyseresultatene.

– Vi fant altfor mange morslinjer. Det blir sagt at ulvene i Norge og Sverige stammer fra to tisper, men jeg har funnet flere morslinjer enn dette, svarte hun.

Hun sa at analysene hennes kun omfatter etterkommere etter Nyskoga-tispa, som sammen med en hann utgjorde det første kjente reviret i grensetraktene mellom Norge og Sverige fra 1983 og en del år etterpå, og ikke Tiveden-tispa som kom inn i bestanden rundt 2013.

– I vårt materiale fant vi fem morslinjer. Dette er prøver som også er godkjent som ulv av Rovdata, sa hun.

Ekskrementer av god kvalitet

Brajkovic framholdt at hun også har sendt inn prøver som hos Rovdata er klassifisert som rev eller hund, men som ifølge ForGens analyser har gitt andre resultater.

– De som samler inn møkkprøvene er flinke, og prøvene er av god kvalitet. Før jeg bruker penger på analyser hos ForGen, ber jeg om opplysninger om hvilket dyr som er skutt eller detaljer om funnstedet, sa hun.

Staff ba henne utdype hvorfor hun mener morslinjene er interessante.

– Når Rovdata sier at de ikke tester morslinjer fordi alle dyrene passer inn i stamtreet, synes jeg det er merkelig. Jeg får jo helt andre resultater når det gjelder morslinjer, svarte Brajkovic.

Det er sendt inn prøver både til Rovdata og ForGen for å sammenligne resultatene, informerte Brajkovic.

– De prøvene som avviker mellom ForGen og Rovdata er de mest interessante, sa hun.

Ifølge Brajkovic viser ForGens analyser til sammen ti ulike morslinjer. Fem av disse stammer fra prøver som Rovdata har klassifisert som ulv, mens fem stammer fra prøver som hos Rovdata er registrert som rev eller hund.

– ForGen sier stort sett ulv eller ulveblanding, sa hun.

Ti forskjellige morslinjer

Staff ba Brajkovic utdype konklusjonene hun trekker av analysene.

– Du mener at det må være minst ti genetisk distinkte ulvetisper som har vært med på å grunnlegge bestanden?

– Ja, det stemmer, svarte Brajkovic.

Forsvareren ville vite hvorfor hun mener flere av disse linjene har opphav i Baltikum.

– ForGen gjør STR-analyser, og resultatene kommer i en tabell. Der listes det opp ulike opplysninger, blant annet tallverdier som knyttes til geografisk opphav. Når det står 92, er opphavet russisk, og når det står 96, er opphavet baltisk, sa hun.

Staff spurte om det finnes genetiske markører som er spesifikke for henholdsvis hund og ulv.

– Ja. Det er dette ForGen ser etter. Hvis de undersøker om noe er hund, bruker de spesifikke hundemarkører. Hvis de undersøker om noe er ulv, ser de etter markører som er knyttet til ulv, svarte Brajkovic.

Det fulgte deretter en teknisk diskusjon om hybridisering og genetiske analysemetoder.

Jämthund og schafer

Staff stilte spørsmål om hva hun vet om Rovdatas referansemateriale. Brajkovic fortalte at hun hadde bedt om informasjon om hvilke hunderaser som inngår i Rovdatas referansedatabase.

– Jeg ble overrasket over at de ikke hadde molosserhunder i referansedatabasen, sa hun.

Hun argumenterte for at slike hunder etter hennes syn kan være relevante ved undersøkelser av mulig hybridisering.

– Vokterhunder går ofte sammen med sau på beite, og det kan være tisper med løpetid. I den tidligere østblokken fantes det også grensehunder som var blandinger av schäfer og ulv, og en del av disse mistet man kontroll over på begynnelsen av 90-tallet da både Sovjetunionen og flere andre kommuniststyrer falt, sa hun.

Brajkovic leste opp deler av en oversikt over hunderaser som inngår i Rovdatas referansemateriale – blant disse labrador retriever, jämthund, riesenschnauzer, rottweiler, schæfer, boxer, jaktlabrador og en del blandingshunder.

Staff påpekte at verken norsk lundehund eller norsk elghund var nevnt i opplistingen han hadde fått presentert. Dette var en referanse til en diskusjon i forrige uke, da Shyam Gopalakrishnan fra Universitetet i København informerte at han hadde brukt disse rasene til en del av sitt sammenligningsarbeid.

Aktor Tone Strømsnes Olsen refererte til analyser og referansepaneler som har vært benyttet i undersøkelser gjennomført av blant andre NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet i København og Rovdata, og dernest fulgte en teknisk diskusjon om oppbygningen av de ulike referansepanelene og hvilke genetiske datasett som er brukt i de forskjellige analysene. Denne diskusjonen ble litt for teknisk for Rovdyr.orgs referent.

CITES-byråkrati

Forsvarer Trygve Staff viste til et brev fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag fra april 2020. Brajkovic sa hun var med på å utforme brevet gjennom arbeidet i organisasjonens rovviltutvalg. Staff ba om en forklaring på bakgrunnen for ønsket om å sende prøver til ForGen.

– Tanken var ganske enkelt å få prøvene testet, svarte Brajkovic.

Hun opplyste at planen var at Rovdata skulle sende prøvemateriale til ForGen etter at nødvendige CITES-tillatelser for eksport og import var på plass.

– Da innførselstillatelsene til Tyskland var i orden, var utførselstillatelsen fra Norge utløpt, sa hun.

CITES er en internasjonal avtale som regulerer handel med truede dyr og planter, levende såvel som døde. Formålet er å sikre at internasjonal handel ikke truer artenes overlevelse i naturen.

På spørsmål om materialet likevel kom fram, svarte hun at bare deler av det gjorde det.

– Noe av materialet oppbevares i Norge. I Sverige var det ikke mulig å få ut prøver, sa Brajkovic, som beskrev dette som hemmelighold.

Hun mente det er begrenset innsyn i de underliggende dataene fra Rovdatas analyser.

– Når prøver blir analysert, er det eneste som blir tilgjengelig for offentligheten konklusjonen: rev, hund eller ulv, sa hun.

Staff påpekte at man i straffesaker ofte får utlevert tabeller og beregninger bak konklusjonene.

– Dette får vi også fra ForGen, men fra Rovdata får vi bare konklusjonen, svarte Brajkovic.

200 russiske ulver

Forsvareren spurte om de russiske ulveprøvene som tidligere er omtalt i retten som materiale som ikke kom fram til forskningsmiljøet i København. Tidligere i saken har det vært et tema at omtrent 200 prøver med russisk opphav aldri kom fram til NTNU Vitenskapsmuseets prosjekt, noe som skyldtes komplikasjoner knyttet til pandemien og Russlands invasjon av Ukraina. 

– Dette er spekulasjon fra min side, men det er jo veldig beleilig at ingen av disse prøvene kom fram. Det er jo fra disse områdene ulv i Norge og Sverige må komme fra, sa hun.

Da Staff ville vite om hun har funnet igjen den dominerende morslinjen i den skandinaviske ulvestammen andre steder i Europa, svarte hun bekreftende.

– Ja, jeg har funnet den igjen i Nederland, sa hun.

Hun understreket at hun er usikker på hvilken betydning dette har.

– Det kan godt hende at denne morslinjen finnes over store deler av Europa. Jeg skulle gjerne hatt flere prøver før jeg konkluderer, sa hun.

– Kommer ForGen og Rovdata alltid til samme resultat? spurte Staff.

– Nei, det gjør de ikke, svarte Brajkovic.

Hun forklarte at ForGen etter hennes forståelse klassifiserer prøver med mer enn 75 prosent ulveopphav som ulv, mens prøver med lavere andel klassifiseres annerledes.

Ifølge Brajkovic finnes det flere eksempler på prøver som er registrert som rev eller hund hos Rovdata, men som hos ForGen blir vurdert som hybrider.

– Vi har ofte dyr som blir klassifisert som ulv hos ForGen, men det er vanskelig å si at et dyr som tester 35 prosent ulv faktisk er en ulv, sa hun.

Hun kunne ogsa informere at hun har sendt inn prøver fra sin egen hund.

– Der var det null prosent ulv, sa hun.

På spørsmål om ForGen også identifiserer hvilke hunderaser som inngår i prøver med hundeinnslag, svarte hun bekreftende.

– Ja, det gjør de, sa Brajkovic.

Hennes oppfatning er at schäfer og molosser er de rasene som oftest går igjen i slike analyser.

– Hvis de mener det er en blanding mellom hund og ulv, kan de også si hvilken hunderase det er snakk om, sa hun.

Brajkovic viste også til analyser av eldre prøver.

– Vi har en del prøver fra før 2000. Der stemmer det med morslinjene, og vi finner bare én morslinje. Men etter år 2000 ser det ut som det kommer inn flere morslinjer, og jeg kan ikke forstå annet enn at dette skyldes utsetting, sa hun.

Retten fikk se en ForGen-rapport fra 2019, som Brajkovic gikk gjennom på skjerm. Hun forklarte at rapporten omhandlet en rettsgenetisk analyse med formål å undersøke om innsendte prøver stammet fra ulv, hund, sjakal eller andre hundedyr.

Brajkovic nevnte flere eksempler fra rapporten. I ett tilfelle, knyttet til en ulv felt i Åmot, sa hun at ForGen beskrev prøven som forenlig med et latvisk STR-mønster. Rapporten åpnet samtidig for at dyret kunne være en hybrid på grunn av genetiske likheter med molosserhunder.

– Det står ikke at dyret med sikkerhet er en hybrid. Det står at det kan være en ulv, men også at det kan være en hybrid, sa Brajkovic.

Ifølge rapporten var denne prøven knyttet til morslinjen «E1».

Hun viste deretter til en analyse av en hannulv felt på Lundamo. Også her mente hun at rapporten åpnet for mulig hybridopphav.

– Her står det at det ikke er usannsynlig at dette er en hybrid. Morslinjen er oppgitt som «D1», som ForGen knytter til en polsk morslinje, sa Brajkovic.

Hun tok for seg analysen av den såkalte «hodeløse ulven» fra Trysil. Denne ulven ble felt i desember 2015, og også den gangen ble ulvens opprinnelse tema i retten. Denne saken endte med fem måneders fengsel for skytteren, kunne avisa Østlendingen rapportere i 2018. 

Eidsivating lagmannsrett landet på at det felte dyret var en finsk-russisk ulv som naturlig vandret til Trysil og kunne tilført verdifulle gener dersom den hadde fått leve, ifølge Østlendingen.

– Den hadde i hvert fall riktig morslinje, sa Brajkovic.

Oppsummert pekte Brajkovic på at rapporten inneholdt tre analyser knyttet til morslinjen «E1» og to analyser knyttet til morslinjen «D1».

Finske prøver

Brajkovic gikk dernest over til analyser av ulveprøver fra Finland. Hun pekte på at flere ulike morslinjer var representert i materialet, og at én av ulvene ifølge ForGen var knyttet til morslinjen «E1».

Videre gjennomgikk hun analyseresultater fra rapporten. Blant annet viste hun til eksempler hvor prøver hadde høy genetisk likhet med ulv fra Latvia, samtidig som det ble registrert genetiske likheter med ulike hundetyper.

– Her er det en prøve som viser 70 prosent likhet med molosserhund og 50 prosent likhet med hunder fra Latvia, sa Brajkovic.

Hun bemerket at ingen av prøvene i materialet var blitt tilordnet tallkoden «92», som ifølge Brajkovic er et tegn på russisk opphav.

Retten fikk se flere analyseresultater som Brajkovic mente viste et sammensatt bilde av de undersøkte finske prøvenes opphav. Hun oppsummerte hovedfunnene slik:

– Alle prøvene hadde høy likhet med ulv fra Latvia. ForGen fant også betydelig likhet med blant annet molosserhunder, ovtcharka og tsjekkoslovakisk ulvehund, sa hun.

Brajkovic sa også til at to av de finske prøvene ifølge rapporten inneholdt genetiske trekk som kunne være forenlige med hybridisering.

Rapporten var signert ForGen-medarbeiderne Nicole von Wurmb-Schwark og Jan-Hendrik Moderow.

Aktor Håvard Kampen viste til at ForGen gjennomgående tar flere forbehold i sine rapporter.

– Kan det skyldes at metoden ForGen bruker ikke er egnet til å besvare disse spørsmålene? spurte han.

– Jeg tror det er lurt å ta forbehold, svarte Brajkovic.

Lite informasjon

Kampen pekte på ForGen-rapporten som tar for seg en ekskrementprøve som en av de tiltalte har sendt inn. Denne prøven er fra et dyr som ifølge tester utført av Rovdata er identisk med hannulven som en av de tiltalte skal ha skutt. I den aktuelle analysen var det blant annet funnet likhet med både molosserhund og russisk ulv.

Han minnet om forklaringene fra sakkyndige vitner tidligere i saken, som hadde pekt på at analyser av kjerne-DNA inneholder langt mer genetisk informasjon enn analyser basert på et begrenset antall STR-markører.

– Skyldes ikke forbeholdene at det er lite informasjon i materialet? spurte han.

Brajkovic var ikke enig i at mer informasjon nødvendigvis gir sikrere svar.

– Det er ikke sikkert at mer informasjon er sikrere informasjon. Helgenomanalyser gir jo ikke nødvendigvis informasjon om forskjellene. Det blir som å kopiere hele biblioteket når man egentlig trenger innholdsfortegnelsen til en bok, svarte hun.

Kampen pekte på at forklaringen fra de genetiske ekspertene hadde vært at mitokondrie-DNA alene ikke kan brukes til å skille sikkert mellom ulv og hund.

Han pekte også på at slike analyser kan gi resultater som peker i ulike geografiske retninger samtidig. Brajkovic svarte at det historisk har vært mange saker med ulovlige ulvehybrider og innblanding fra hund i Finland.

Aktor viste også til at ForGen i sine rapporter opplyser at identifikasjon av hunderaser er begrenset til raser som inngår i laboratoriets referansemateriale.

– De analyserte min maremma også, selv om de ikke hadde den rasen i databasen. Da fant de den rasen som lignet mest, svarte Brajkovic.

Kampen tok opp hvordan resultatene presenteres.

– Når det står 55 prosent, så er det vel likheten på akkurat den sekvensen som angis, sa han.

«Rettsmedisinsk institutt»

Kampen stilte spørsmål ved ForGens bruk av betegnelsen «rettsmedisinsk institutt».

– I Norge har vi et eget rettsmedisinsk institutt ved Rikshospitalet. Når ForGen omtaler seg som et rettsmedisinsk institutt, handler det om hvilke tjenester de tilbyr, sa Kampen.

Kampen påpekte at betegnelsen «rettsmedisinsk institutt» ikke er beskyttet på samme måte i Tyskland som i Norge. I Tyskland refererer betegnelsen til en type institutt som enhver aktør har frihet til å etablere. 

Brajkovic svarte at hun oppfatter laboratoriet som seriøst.

– De kan få satt folk i fengsel i 25 år, såpass har jeg forstått, sa hun.

Han stilte deretter spørsmål om Brajkovic hadde formidlet resultatene sine til norske myndigheter.

– Hvorfor har de ikke spurt? svarte hun.

Kampen stilte så spørsmål ved om manglende interesse fra myndighetene kan skyldes at metodene ikke anses egnet til å besvare spørsmålene hun ønsker svar på.

– Dette er metoder som vanlige folk kan forstå. Man trenger ikke den typen avansert grunnforskning som Universitetet i København har gjennomført, svarte Brajkovic.

Hun understreket at analysene også har gitt resultater som ikke støtter hennes egne oppfatninger.

– Disse prøvene gir også resultater som jeg må anerkjenne, selv om jeg ikke liker dem, sa hun.

Som eksempel nevnte hun til Letjenna-reviret, som ble tatt ut i 2020.

– Det reviret testet mer enn 75 prosent ulv. Jeg forstår ikke hvorfor Rovdata ikke ville bevare det reviret. Det var et mye renere revir enn mange av de andre, sa Brajkovic.

Jørn Mejdell Jakobsen viste til de genetiske analysene som Brajkovic har fått utført gjennom ForGen-prosjektet. Han spurte om det stemmer at hans klient har sendt inn DNA-prøver som senere har blitt analysert.

– Ja, det stemmer, svarte Brajkovic.

Vitne fra Finnskogen

Så var tiden kommet til dagens og rettssakens aller siste vitne. Dette var Merete Furuberg, bonde og daglig leder i Finnskogen Natur- og Kulturpark. Furuberg har utdanning innen skogbruk og naturforvaltning med spesialisering i rovvilt, har forsket på skogbrukets driftsteknikk og var i åtte år leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hun fortalte at hun er opptatt av småskala og miljøvennlig matproduksjon, og pekte særlig på betydningen av utmarksbeite i denne sammenhengen. Hun husket tilbake til besteforeldrenes levevis og driftsform og vektla opplevelser i oppveksten som avgjørende for seinere valg i livet. 

– Beiteretten var avgjørende for overlevelsen til småbrukene på Finnskogen. Det var dette jeg ønsket å føre videre, sa hun.

Furuberg forklarte at familien opplevde økende tap av beitedyr fra begynnelsen av 1980-tallet.

– I 1981 begynte vi å miste dyr. Det så ut som ulveskader, men det gikk flere år før det ble bekreftet at det var ulv i området, sa hun.

Hun sa at skadene etter hvert ble så omfattende at det ikke lenger var mulig å bruke utmarka til matproduksjon på eiendommen. Furuberg sa at hun gjennom 1980- og 1990-tallet stilte spørsmål ved utviklingen i ulvebestanden.

– Hvor kom disse dyrene fra, hvorfor ble det så mange ulveskader, og hvorfor oppførte enkelte dyr seg annerledes enn det vi hadde lært at ulver skulle gjøre? 

Ett eksempel var et angrep i 1999, da familien måtte avlive flere skadde lam.

Mener dyra oppfører seg annerledes

Forsvareren viste til tidligere vitneforklaringer fra forskere som har forklart at dagens skandinaviske ulvebestand er genetisk forskjellig fra den opprinnelige bestanden.

– Vi som har levd med dette over tid har sett at dyrene oppførte seg annerledes. Det var en viktig grunn til at jeg engasjerte meg i disse spørsmålene, svarte Furuberg.

Hun kunne også huske at engasjementet etter hvert førte til arbeid gjennom Norsk Bonde- og Småbrukarlag, blant annet knyttet til spørsmål om genetiske undersøkelser av ulv.

Staff ba om mer bakgrunn for arbeidet med genetiske analyser av ulv gjennom Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Furuberg forklarte at dette arbeidet så vidt var kommet i gang mens hun var leder i organisasjonen, men at hun ikke har fulgt utviklingen tett etter at hun gikk av. 

Hun referete til en internasjonal konvensjon om naturmangfold og bevaring av arter – Rio-konvensjonen. 

Det formelle navnet er «Konvensjonen om biologisk mangfold» , og den ble vedtatt på UNCED-konferansen i Rio i juni 1992 for å sikre vern av naturarven og en bærekraftig utnyttelse av natur. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1994.

– Det som er ekte i vår fauna må vi ta vare på. Dersom det ikke er mulig å bevare en art i samspill med lokalbefolkningens livsgrunnlag, finnes det også løsninger med såkalt ex situ-bevaring, sa Furuberg.

Hun kom med følgende terminologiforklaring: Ex situ-bevaring innebærer at dyr holdes i kontrollerte omgivelser, i motsetning til in situ-bevaring, som skjer i naturlige bestander ute i naturen. Furuberg sa at hun mener slike løsninger i liten grad blir diskutert i norsk rovviltforvaltning.

– I andre land har jeg sett eksempler på at truede arter blir ivaretatt på denne måten for å redusere konflikter med lokalbefolkningen. Men når man tar opp dette i Norge, opplever jeg at temaet blir tiet i hjel, sa hun.

På spørsmål om forholdet mellom ulike internasjonale konvensjoner svarte hun at hun oppfatter at FN-konvensjoner står sterkere enn en europeisk konvensjon som Bernkonvensjonen, og at samarbeid mellom land er et viktig prinsipp.

Den svarte ulven

Så vendte Furuberg tilbake til utviklingen på Finnskogen.

– Hvorfor ble det så mange skader, og hvorfor ble det etter hvert umulig å ha sau på utmarksbeite? Det er spørsmål jeg har stilt meg i mange år, sa hun.

Hun fortalte også om et møte med en daværende miljøminister og representanter for beitenæringen, før hun ble tydelig følelsesmessig berørt da hun begynte å fortelle om en tidligere kollega som senere er gått bort. Etter en lengre pause valgte hun å ikke gjengi mer av historien.

Senere i forklaringen skulle Furuberg si litt mer om at hun mener det i perioder var omfattende fly- og helikoptertrafikk over Finnskogen. Hun satte dette i sammenheng med mistanker om utsetting av ulv, og viste blant annet til observasjoner av den såkalte «svarte ulven», som skapte stor oppmerksomhet lokalt.

– Jeg var ikke hjemme da den passerte, men andre i familien så den ved gården. Jeg har også sett den selv, og opplevde den som annerledes enn andre dyr jeg hadde sett, sa Furuberg.

Furuberg redegjorde for hvilke konsekvenser ulveforvaltningen har hatt for lokalsamfunnene på Finnskogen.

– Jeg mener ulven egentlig er et sky dyr, og det er fantastisk å høre en ekte ulv. Men det er noe annet når man opplever dem tett på gårder og husdyrhold, sa hun.

Rettighetstap

Hun hevdet at småbrukere i området har mistet muligheter knyttet til både beitebruk, jakt og annen næringsvirksomhet uten å ha fått kompensasjon.

– Tidligere var det småbruk og dyrehold over hele området. Nå er mye av dette borte. Vi har mistet beiteretten, muligheten til å drive med lokal matproduksjon basert på elgkjøtt, og tryggheten for jakthundene, sa Furuberg.

Hun påpekte at elgbestanden har gått ned sammenlignet med tidligere, og mente dette også har påvirket mulighetene for jakt og utleie av jaktterreng. Furuberg sa at ulv etter hennes syn skaper større utfordringer for beitebruk enn andre store rovdyr.

– Man har klart seg med både bjørn og jerv. Men når ulven kommer, blir det svært vanskelig å kombinere med utmarksbeite, sa hun.

Hun kunne fortelle at hun gjennom mange år har forsøkt å få svar på spørsmål om ulvens opphav i Skandinavia.

– Jo mer jeg har arbeidet med dette, desto flere spørsmål har dukket opp. Jeg opplever ikke at det har vært preget av åpenhet og transparens, sa Furuberg.

Vitnet kom med henvisninger til samtaler hun hadde hatt med personer som mente å ha gjort observasjoner som kunne tyde på utsetting av ulv. Hun understreket at hun hadde hatt tillit til disse personene og deres beskrivelser.

– Vi har hørt og opplevd mye, men jeg føler fortsatt ikke at vi har fått gode svar på hvorfor ulvene kom så raskt tilbake og hvor de egentlig kommer fra, sa hun.

Ulv i Nederland

Under aktors spørsmål fikk Furuberg spørsmål om betydningen av internasjonale konvensjoner i saken.

– Hvis man med forvaltning mener hvordan byråkratiet praktiserer politikken, så må det være samsvar mellom det som er vedtatt og det som faktisk er sant, svarte hun.

Da Kampen ba om svar på om vedtak fattet av Stortinget skal følges, svarte Furuberg at de folkevalgtes beslutninger må respekteres, men at det også må være rom for å søke sannheten.

Aktor utfordret også vitnet på oppfatningen om at ulv skal være sky overfor mennesker.

– Den ulven som var her før var sky. Hvorfor så vi aldri den mellom fjøset og skogen? svarte Furuberg.

Kampen argumenterte at ulv i dag lever tett på mennesker flere steder i Europa, blant annet i Nederland.

– Hadde jeg visst at jeg skulle få spørsmål om dette, ville jeg nok forberedt meg bedre, svarte Furuberg, før hun pekte på at det kan være forskjeller mellom ulike ulvebestander.

Senere spurte forsvarer Barbro Røkenes om et møte mellom beitenæringen og en daværende klima- og miljøminister. Det ble avklart at den omtalte statsråden var Vidar Helgesen (H), som satt fra desember 2015 fra januar 2018. Han ble avløst av Venstres Ola Elvestuen.

Furuberg gjenkalte etter en stunds stillhet at hun under møtet hørte avdøde Lars Oddvar Holen fortelle om en observasjon av det han beskrev som en ulv eller et ulvelignende dyr i en kasse ute i skogen.

– Han sa at han hadde sett et dyr i en kasse, sa Furuberg.

På spørsmål om hva mer som ble sagt, svarte hun at Holen var en mann av få ord.

– Det jeg har gjengitt nå, er det jeg er sikker på at han sa, sa hun.

Furuberg opplyste at det under møtet også ble snakket om helikoptertrafikk, men at hun ikke kunne huske hvem som tok opp dette eller nøyaktig hvordan det ble omtalt.

Aktor Kampen spurte avslutningsvis om noen på møtet diskuterte muligheten for at det kunne ha vært snakk om flytting eller gjenutsetting av radiomerkede ulver.

– Ikke som jeg kan huske, svarte Furuberg.

Etter dette gjennomførte politiadvokat Tone Strømsnes Olsen en gjennomgang av hunderaser og referansemateriale i NTNU Vitenskapsmuseet og forklaringer på hvorfor det etter aktoratets skjønn ikke spiller noen avgjørende rolle hvilken hunderase som sammenlignes med ulv hvis målet er å avklare mulig hybridisering med ulv.