Fredag var siste dag som var viet til forklaringer fra de tiltalte i saken i Romerike og Glåmdal tingrett, hvor ti menn er tiltalt for organisert ulovlig ulvejakt. Ingen av de tiltalte erkjente straffskyld etter tiltalen.
Retten har i dagene siden saken begynte i tingretten i Kongsvinger hørt forklaring fra en mann som har erkjent at han skjøt «et dyr» 7. januar 2025 og fra en annen mann som er tiltalt for å ha felt en hannulv dagen i forveien.
Flere andre tiltalte har sagt at de har vært ute på revejakt i perioden 31. desember 2024 til 10. januar 2025, et tidsrom hvor Økokrim har tiltalt de ti mennene for å «som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe å ha medvirket til å minske en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse»
En mann født i 1994, som i tillegg til å være tiltalt for samvirke i ulvejaktsaken også er tiltalt sammen med to andre for forsøk på ulovlig felling av gaupe, ga retten sin frie forklaring fredag.
Denne personens forsvarere er Jan Erik Teigum og Marie Johanne Wolf.
– Han er tiltalt for medvirkning til ulovlig ulvejakt over to dager og medvirkning til ulovlig gaupejakt to dager, i tillegg til noen våpenovertredelser. Han nekter straffskyld for alle postene. Han erkjenner en del av våpenforholdene, men vi mener det ikke dekkes av straffelovens bestemmelser, sier Teigum til Rovdyr.org.
Teigums klient nekter dessuten for å ha vært med på noen ulvejakt overhodet.
– Når det gjelder tiltalen om gaupejakt, er hans syn at det som har skjedd har vært trening av hunder som forberedelser til lovlig gaupejakt som begynner 1. februar. Han mener det er uansvarlig å ha med seg en hund som ikke er trent til gaupejakt på gaupejakt. Derfor har de trent hund på noen gaupespor de har kommet over, sier Teigum.
Førstestatsadvokat Håvard Kampen fra Økokrim sier Teigums klient har gitt en interessant forklaring.
– Det var greit å få plassert i terrenget og i de forskjellige hendelsene. Han er i den situasjonen at han ikke var ute de dagene hvor det ble skutt ulv 6. og 7. januar, men vi mener vi kan knytte ham til et jaktforsøk på ulv noen dager i forveien og et gaupejaktforsøk 4. og 5. januar, sier Kampen til Rovdyr.org.
Taushet fra to
En annen mann, født i 1997, er også tiltalt for det angivelige gaupejaktforsøket i tillegg til ulvejakttiltalen. Han har ikke forklart seg til politiet, noe han heller ikke gjorde i retten.
Den siste tiltalte er en mann født i 1967. Han er ikke tiltalt for aktiviteter i skogen som Økokrim mener er ulovlig ulvejakt, men anklages for ha deltatt i aktivitetene «ved å samle og dele informasjon om bevegelsene til ulver i området ved bruk av viltkameraer, rekognosering på vei og sporing». Mannen ønsket ikke å forklare seg i retten.
Dette er tiltalen
Økokrim har tiltalt ti menn for ulovlig jakt på ulv i Innlandet. Tre av mennene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe.
Alle er tiltalt for overtredelse av straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet § 240 annet ledd. Dette innebærer at de er tiltalt for å ha minsket bestanden av en utrydningstruet art, eller de er tiltalt for medvirkning til eller forsøk på dette.
Personene er i tillegg tiltalt etter straffeloven § 79 c for å ha utøvet jakten som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.
Kilde: Økokrim
Mannen født i 1994 er ikke anklaget for å ha avlivet noe dyr. Økokrim mener at han har bidratt med informasjon og sporing i terrenget 1. og 2. januar 2025. På datoene 4. og 5. januar mener aktoratet at han deltok i et fellingsforsøk på gaupe.
Tiltalte forklarte at han jobber i skogbruksnæringen, og han beskrev jakt og friluftsliv som en viktig interesse gjennom mange år. Han jakter hovedsakelig råbukk, elg, hare og fugl.
Mannen fortalte at han hadde vært på en lang reise over flere tidssoner før han ble pågrepet i april 2025. Derfor hadde han da vært våken i om lag 28 timer. Han ble pågrepet på Gardermoen av, hvor han bare ga et kort avhør, fordi han var sliten.
Han er også tiltalt for å ha oppbevart våpen på en uforsiktig måte. Han beklaget at et våpenskap hadde stått ulåst da politiet hadde ransaket bopelen hans.
Skabbrev
Under utspørringen fra politiadvokat Tone Strømsnes Olsen forklarte tiltalte at han pleier å jakte i flere områder, blant annet etter rev og hare. Han opplyste at han jakter mye sammen med enkelte av de øvrige tiltalte, blant annet hare med hund.
Han ble spurt om uttrykket «skabbrev» kan være et kodeord for ulv.
– Jeg har lest i papirene at det visstnok skal være det, men jeg tenker rev med skabb, svarte han.
Aktor viste til meldinger fra 1. januar 2025. En annen tiltalt skrev om «skabbrev» og «vår mann». Det gikk fram av meldingene at mannen født i 1994 skulle få tak i «vår mann» for å gjøre noe med en «skabbrev».
Tiltalte husket ikke sikkert hvem «vår mann» var, men mente det kunne ha vært en av de andre tiltalte. Han sa at han oppfattet meldingen som å gjelde rev, ikke ulv.
Tiltalte forklarte at 2. januar heller ikke var en spesiell dag for ham. Aktor viste til bilder fra en annen tiltalts telefon, der flere biler var samlet. Tiltalte erkjente at han nå husket å ha vært der, men kunne ikke beskrive nærmere hva som skjedde.
Han oppga at han kunne ha vært ute for å sjekke et viltkamera og eventuelt bytte batteri.
Det ble også vist til en melding hvor tiltalte varslet en annen tiltalt om at Statens naturoppsyn var i nærheten. Tiltalte husket ikke hvorfor han sendte denne meldingen, sa han, og avviste at det hadde sammenheng med ulvejakt.
Tiltalte fortalte at han 4. januar var i et område hvor en annen tiltalt hadde funnet gaupespor og forsøkt å ringe inn gaupa for å trene hund.
Han forklarte at de ikke slapp noen hund, fordi gaupa trolig hadde gått ut av området.
– Vi holdt på omtrent en halvtime, sa han.
Verving av gaupe
5. januar var en spesiell dag ifølge tiltalte fordi han så en ulv utenfor kjøkkenvinduet. Han forsøkte å filme den, men rakk det ikke.
Senere samme dag deltok han i det han beskrev som trening av hund på gaupespor. Han og en annen tiltalt reiste til området med hver sin bil og møtte flere andre.
Ifølge tiltalte hadde en annen tiltalt vervet gaupa, og de skulle bruke hund for å trene. Å verve en gaupe betyr at man finner spor i snøen, og deretter går en sirkel i terrenget og undersøker om sporene går inn i et område uten å gå ut igjen.
Han forklarte at de satte seg på poster mens en av de andre gikk med hunden.
– Vi fant ikke igjen gaupa, og da ble det ingen trening, sa han.
Tiltalte sa at det også var lovlig å skyte rev og villsvin dersom slike dyr dukket opp. Derfor hadde han med seg våpen, sa han.
– Hadde det kommet en gaupe, ville jeg satt fra meg børsa og tatt fram telefonen, sa han.
Tiltalte erklærte at han ikke hadde særlig kjennskap til jaktaktivitet 6. og 7. januar. Han opplyste at han arbeidet disse dagene.
Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen spurte tiltalte flere ganger om ikke han burde ha anstrengt seg noe mer for å erindre hva han hadde foretatt seg i de første dagene av januar 2025, siden han er tiltalt for å medvirke i en ulovlig ulvejakt Økokrim mener har foregått i denne perioden.
Da forsvarer Jan Erik Teigum fikk anledning til å stille spørsmål til sin klient, pekte han på at han hadde blitt siktet for forhold som skulle ha skjedd mellom 1. oktober 2024 og 10. januar 2025.
– Jeg har ikke hatt mange hjelpemidler til å huske hva som har skjedd disse dagene. Jeg husker 4. og 5. januar, siden vi var ute og trente hund på gaupe disse dagene, men dagene før var dager uten spesielle begivenheter for meg, sa tiltalte.
Mange telefonsamtaler
Mot slutten av dagen begynte den delen av den 27 dager lange rettssaken hvor aktoratet spiller av telefonsamtaler de har spilt inn under overvåkning av de tiltalte. Det er varslet at denne delen av rettssaken kommer til å fortsette til slutten av mai.
Aktoratet ønsket først at ikke alle samtaler spilles av i sin helhet, og at detaljer om for eksempel jobb, helseforhold og familie skulle sorteres ut. Etter litt diskusjon ble alle samtaler denne dagen spilt av i sin helhet, og retten fikk ta del i mange opplysninger som ikke vedkommer straffesaken
Til sammen fire personer er blitt telefonavlyttet, men ikke alle over like lang tid. Aktoratet understreket at dette kan gi et skjevt inntrykk av hvem som har de mest aktive rollene i hendelsene slik Økokrim forstår dem.
Advokat Trygve Staff etablerte tidlig under økta med avspillinger av telefonsamtaler at han hadde til hensikt å stille spørsmål etter hver eneste avspilte samtale om hvorvidt hans klient var blitt orientert om den aktuelle samtalen eller innholdet i den. Det er å anta at poenget med disse spørsmålene er å understreke en påstand om at Staffs klient ikke har vært kjent med noen planlegging eller organisering av ulovlig ulvejakt, slik Økokrim hevder.
Gjennomgangen startet med samtaler og meldinger fra 31. desember 2024 og 1. januar 2025. Det ble blant annet vist til bilder fra viltkamera, samtaler om ulvespor, kamerabruk, snøforhold og aktivitet i terrenget.
Aktoratet viste til formuleringer om at det «brenner», at det er «gubber ute», at det skal «spores i kveld og i morgen tidlig», og at noen skulle «klemme på» dagen etter. Økokrim mener dette viser planlegging og koordinering knyttet til ulv.
De tiltalte og forsvarerne forklarte på sin side at språkbruken handler om revejakt, sporing, kontroll på terrenget og forsøk på å skremme ulv bort fra områder der de har hunder og husdyr.
