Tiltalt i Eidskog-saken: – Jeg så på dyret i to minutter før jeg skjøt

Tirsdag var fjerde dag i saken hvor ti menn står tiltalt for organisert, ulovlig ulvejakt. Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld. Saken begynte i Romerike og Glåmdal tingrett forrige uke.

Dagen ble innledet med forklaringen til en mann født i 1966. Mannen er anklaget for å ha avlivet ei ulvetispe i Eidskog kommune i Innlandet 7. januar 2025.

Tiltalte erkjente at det var han som hadde avlivet dyret, og erklærte at han hadde vært alene om handlingen. Han er imidlertid tvilende til om han godtar at det felte dyret er en ulv.

Han er også tiltalt for å ha forsøkt å felle en gaupe, men sier at det som har skjedd har vært hundetrening og ikke et aktivt fellingsforsøk.

Hilde Firmann Fjellså er mannens forsvarer. 

– Vår klient har brukt mange timer i vitneboksen i dag, og det er første gangen han får gå gjennom disse januardagene selv uten avbrytelser og spørsmål. Det er viktig for ham å fortelle det hele i sammenheng, og han er veldig tydelig på at i disse dagene, så er utgangspunktet revejakt, sa Fjellså til Rovdyr.org da dagen i Tinghuset i Kongsvinger var over.

Mannen innledet sin forklaring med å opplyse at han over flere år har slitt med nedsatt hørsel, og at han derfor kan ha vansker med å få med seg alt som blir sagt i hverdagen.

Han fortalte at han har bodd hele livet i en liten grend, og at han har livnært seg som håndverker. Oppveksten beskrev han som god, preget av småskala gårdsdrift og jakt, fiske og fangst. Tiltalte takket flere ganger faren for det han hadde lært ham om høstingsbruk.

– Jeg har alltid vært opptatt av at hvis man skal jakte vilt for å spise, så må man også ta ut rovvilt som rev, mår og kråkefugler, for å kunne høste av de jaktbare artene, sa han.

Friluftsliv med familien

Tiltalte viste også til tilknytningen til fjellet og fortalte at han har satt stor pris på å ta med barna på turer, fiske og høsting av naturressurser. Han uttrykte glede over at barna viderefører tradisjonene.

Samtidig beskrev han en hverdag med stort ansvar – for barn og andre i den nærmeste kretsen. Under forklaringen viste han bilder fra friluftsliv med familien, blant annet fra fiske, sopplukking og rypejakt.

Han viste også et bilde av en jakthund som tilhørte tiltalte, og som skal ha blitt angrepet av ulv om lag én kilometer fra bostedet høsten i forveien.

– Vi var heldige, det gikk bra, sa han.

Tiltalte fortalte videre at en gaupe tok et lam fra hans besetning høsten 2024.

Mistet manuskript

Mannen beskrev deretter pågripelsen 10. januar. Han beskrev hvordan politiet kom mens han sto i dusjen, og at en bevæpnet politibetjent med skuddsikker vest og pistol tok seg inn sammen med flere andre tjenestepersoner.

Han ble først satt på glattcelle i to døgn, før han satt to uker i varetekt. I denne perioden skrev han ned en detaljert redegjørelse for dagene med sporing, på håndskrevne ark, forklarte han. Like før avhøret fikk han imidlertid beskjed om at disse notatene var blitt makulert.

– Jeg sto uten viktige papirer og følte meg avkledd, sa han.

Avhøret varte i sju-åtte timer, ifølge tiltalte, og på grunn av slitenhet og nedsatt hørsel fikk han ikke med seg alt som ble sagt. Etter råd fra sin daværende forsvarer valgte han å signere forklaringen for å få komme hjem.

Senere, da han fikk lese avhøret, innså han at han aldri burde ha skrevet under, erklærte han.

Tiltalte gikk deretter gjennom dagene i begynnelsen av januar 2025 i inngående detalj.

Han forklarte at årsskiftet er den tida på året hvor det skytes mest rev. Han beskrev revejakt som både et nødvendig uttak av predatorer – reven tar blant annet rådyrkillinger, hare og egg fra bakken – og en sosial aktivitet.

1. januar

Denne dagen var det gode sporingsforhold, sa tiltalte. Han var ute og sporet, og fortalte at det ble sett både reve- og ulvespor i området. Han deltok i et ettermiddagsdrev etter rev, og forklarte at han ikke hadde med seg rifle i terrenget, men benyttet peileutstyr.

2. januar

Han var igjen ute og så etter spor og observerte spor etter to ulver som hadde beveget seg mye fram og tilbake. Samtidig så han revespor, og forklarte at sporene flere steder gikk om hverandre. Han fulgte et revespor en stund og avsluttet ved et revehi da det begynte å bli mørkt.

Mannen fortalte at han også fulgte ulvespor og understreket at hensikten ikke var å skyte dyret, men å støkke det bort.

– Å jakte er ikke ensbetydende med å skyte eller skyte i hjel, sa han.

Han forklarte at han flere ganger tidligere har fulgt ulvespor nettopp for å gjøre dyret mer sky og få det til å holde seg unna bebyggelse.

3. januar

Tiltalte opplyste at han var hjemme denne dagen, men mottok et bilde av åtte ulver fra en av de medtiltalte.

4. og 5. januar

Disse to dagene mener Økokrim at tiltalte og flere andre av dem som også står på tiltalebenken forsøkte å avlive en gaupe.

Det var svært kaldt, ned mot 20 minusgrader, beskrev tiltalte. Han forklarte at han dro ut for å undersøke spor etter villsvin, og at han også fant spor etter gaupe.

Mannen forsøkte å ringe inn gaupa for å trene hund, men forklarte at gaupa gikk ut av området. Senere ble han hentet av en medtiltalt, og det ble ikke gjennomført hundetrening den dagen.

Dagen etter fant han igjen gaupespor sammen med rådyrspor, og antok at gaupa hadde tatt et rådyr. Han kontaktet andre jegere for å få trent hund på gaupespor.

En hund ble sluppet, men etter rundt 25 minutter uten å få kontakt med gaupa i bratt terreng, ble hunden koblet. Det var da blitt mørkt.

Tiltalte sa at formålet var å trene hund i forkant av ordinær gaupejakt, og at det derfor også kunne være med våpen i tilfelle hunden satte rev eller villsvin i bevegelse.

Han opplyste at han ikke hadde med seg rifle på annet tidspunkt enn helt på slutten av denne dagen.

6. januar

Tiltalte forklarte at han denne dagen hadde kontakt med en medtiltalt som satt på revepost. Han foreslo selv å gå på sporet etter rev, ettersom ingen ønsket å slippe hund med ulv i området.

Økokrim mener at en av de andre tiltalte avlivet en hannulv denne dagen.

Han så både ulve- og revespor i terrenget. Underveis hørte han et skudd, og møtte senere en medtiltalt som opplyste at han hadde skutt en rev.

Tiltalte fortsatte å lete etter revespor flere steder, blant annet ved en åteplass. Han forklarte at han flere steder fant revespor i områder hvor det også var ulvespor.

Han beskrev videre hvordan han fulgte spor inn mot bebyggelse, blant annet ved et hus hvor han mente reven kunne ha vært på trappa og spist avfall eller fuglemat.

Senere mistet han sporet og begynte å bli kald etter lang tids aktivitet. Han ble til slutt hentet og kjørt tilbake.

Han understreket at jegerne i området er vanlige jegere som samarbeider og hjelper hverandre.

7. januar

Det hadde kommet rundt 20 centimeter snø i løpet av natta. Tiltalte dro ut for å lete etter spor og fant et revespor, som han fulgte i omtrent 30 minutter før han støtte på ulvespor.

Han valgte da å følge ulvesporet, fordi revesporet var i ferd med å snø ned, og av nysgjerrighet for å se hva ulven gjorde nær bebyggelsen, fortalte han.

Underveis observerte han spor etter elg og mente ulven hadde vært i kontakt med ei elgku med kalv. Han fant også blodspor og tolket det som at ulven hadde forsøkt å ta kalven uten å lykkes.

Tiltalte forklarte at ulven beveget seg tett på bebyggelse, «som ei lausbikkje mellom husa», og at han så spor etter aktivitet nær flere boliger.

Etter en lengre periode uten kontakt med andre jegere, ba han over radio om å bli hentet, men fortsatte senere sporing.

Han sa at han til slutt kom tett på ulven, som lå foran ham på rundt 20 meters hold.

– Tankene begynte å rulle, sa han.

Han beskrev hvordan han oppfattet dyret som lite sky, og at han i løpet av ett til to minutter tenkte på blant annet spor etter barn i området og husdyr i nærheten.

Deretter ladet han våpenet og skjøt ulven der den lå. Han avfyrte også et oppfølgingsskudd og gikk bort til dyret for å bekrefte at det ikke lenger var i live.

Tiltalte forklarte at han etterpå så at det var en tispe, med hvit haletipp, og at den minnet om en schæferhund.

Han ble deretter hentet av en medtiltalt og dro hjem. Økokrim, som hadde avlyttet telefonsamtaler mellom flere av de tiltalte, reiste seinere på kvelden ut i skogen og hentet med seg den døde ulven.

– Jeg har ikke vært med på noe jakt på freda rovdyr, og jeg har heller ikke kjent til at andre tiltalte har jaktet illegalt, sa tiltalte.

Sier han er misforstått

Mannen viste til obduksjonsrapporten om den felte ulven. Der står det ifølge tiltalte at den veide 26 kilo og hadde lite annen mat enn bjørkeris i magen. Dyret skal også ha hatt arrvev på hjertet, feil på nyrene og vært veldig innavlet.

– Er det dette dyret som myndighetene mener er ulv – som vi på landsbygda skal streve med? Jeg skjøt et dyr som ser ut som en hund, og det har ikke blitt undersøkt godt nok hva det faktisk er, sa han.

Tiltalte forklarte videre at han i ettertid har reflektert mye over saken, og viste til omfattende avlyttet materiale og meldingsutvekslinger i etterforskningen.

Han opplyste at han hadde hørt feil og trodd det var snakk om rev i flere av samtalene, og ikke ulv, og at han mener dette må ha blitt misforstått av etterforskerne.

– Hadde jeg visst at det var ulv, hadde jeg ikke sagt det jeg sa, forklarte han.

Da aktoratet ved førstestatsadvokat i Økokrim Håvard Kampen tok over, ble det klart at tiltalte ikke ønsket å svare på spørsmål fra aktoratet. I stedet ble det lest opp fra et politiavhør fra 21. januar 2025.

– Jeg legger meg helt flat. Det er jeg som har skutt ulven. Jeg skulle helst ikke gjort det, siterte Kampen fra avhøret med tiltalte.

Ulvepress

I forklaringen viste han til et langvarig ulvepress i området. Han hevdet at elgkvotene var kraftig redusert, og at også rådyrbestanden hadde gått ned.

– Jeg så ulven på 25 meters hold. Det skal ikke gå an å se på den i to minutter. Jeg visste det var ulovlig, men frustrasjonen tok overhånd, siterte Kampen fra avhøret.

Kampen refererte videre tiltaltes utsagn om at det var både vemodig og en lettelse å skyte ulven, fordi han mente den kunne utgjøre en trussel mot husdyr.

Tiltalte understreket i avhøret at han var alene om handlingen.

På spørsmål om han også hadde jaktet ulv dagene før, svarte han at han hadde vært ute og sett etter spor, men at han i hovedsak driver med revejakt.

– Det er ikke slik at jeg jakter ulv hele vinteren. Jeg jakter mest rev, het det i avhøret.

Unngå tysting

Tiltalte ga dessuten uttrykk i avhøret for at han ikke ønsket å angi andre.

– Jeg vil ikke være noen tyster, ble det gjengitt fra avhøret.

På spørsmål i avhøret om det var han som organiserte aktiviteten, svarte han at det i denne situasjonen var han som sporet, og at han hadde spurt andre om de kunne postere.

Ved dagens slutt uttalte Kampen i Økokrim følgende til Rovdyr.org.

– Gjennomgangen av avhørene som vi har foretatt i dag viser at han forteller en annen historie i dag enn hva han gjorde i januar 2025. Historien er annerledes på mange punkter, så får bevisførselen etter hvert vise hva som er den riktige historien, sier Kampen. 

– I avhøret var det en ganske uforbeholden tilståelse både når det gjelder ulv og gaupe, men i dag er det ikke det. Vi har vært opptatt av å vise fram forskjellen, sier Kampen.

Etter lunsj forklarte mannen som er tiltalt for å ha skutt en hannulv den 6. januar 2025 seg. Ved dagens slutt var Kampen fortsatt ikke ferdig med å stille sine spørsmål, og en oppsummering av denne tiltaltes forklaring med tilhørende spørsmålsrunde kan ventes på Rovdyr.org onsdag.

Bonusmateriale: Flere ulike medier følger rettssaken. Her er noen utvalgte lenker til dekning i andre medier.

• NRK: Tiltalt i ulvesaken: – Skjøt et dyr som lignet en schæfer
• TV2: – Jeg har ikke unngått å komme borti det kreket der
• Glåmdalen: Følg ulvejaktsaken direkte! (bak betalmur)