Aktors prosedyre fylte hele dagen i tingretten i Kongsvinger tirsdag, og dermed går saken mot ti menn som er tiltalt for organisert, ulovlig ulvejakt mot slutten. Alle de tiltalte nekter straffskyld.
En mann er tiltalt for å ha felt en hannulv 6. januar 2025 i Eidskog kommune i Innlandet, mens en annen har erkjent å ha skutt «et dyr» ikke langt unna dagen etter.
Økokrim har tatt beslag i den felte tispa, men har ikke funnet noen død hannulv. Derfor er tiltalen om fellingen av hannen basert på blodfunn i snøen, og forsvaret har argumentert for at hannulven fortsatt kan være i live.
Flere av de tiltalte har gitt uttrykk for en oppfatning om at de felte dyra kan være blandinger mellom hund og ulv – hybrider – som er satt ut ulovlig i skogen.
Ny genetisk undersøkelse
Retten gikk gjennom foreløpig siste avsnitt i hybriddiskusjonen før prosedyren begynte. På forespørsel fra forsvarerne har Økokrim sendt DNA-materiale til København for helgenomsekvensering og komparative analyser opp mot arvematerialet fra andre hundedyr for å se om de to dyra i saken kunne ha genetiske innslag av noe annet enn ulv.
I slutten av mai presenterte Shyam Gopalakrishnan fra Universitetet i København resultatene av de første analysene, men forsvaret har bedt om ytterligere sammenligninger med flere hunderaser, særlig hunder som er vanlige i Øst-Europa.
Den første analysen konkluderte at vevsprøver fra tispa og blodprøver fra hannen begge var fra ulver fra den norsk-svenske bestanden som har etablert seg etter 1970-tallet og at det ikke var tegn til nylig hybridisering med hund.
Gopalakrishnan fikk kritikk for ikke å ha hatt tilstrekkelig mange hunderaser med i den første kjøringen, og foretok derfor en ny analyse med sammenligning opp mot flere østeuropeiske raser og andre europeiske ulvepopulasjoner. Resultatet av denne nye analysen var 100 prosent ulv, framgikk det av en meddelelse fra Universitetet i København.
Straffesak om påstått ulovlig jakt
Førstestatsadvokat Håvard Kampen innledet Økokrims prosedyre med å understreke at saken handler om påstått ulovlig jakt på fredet ulv – og ingenting annet.
– Dette er en straffesak. Den handler ikke om norsk rovdyrpolitikk generelt, og heller ikke om norsk ulvepolitikk spesifikt, sa Kampen.
Han pekte på at ulveforvaltningen bygger på et politisk kompromiss, hvor ingen er helt fornøyd.
– Noen argumenterer for flere ulver. Andre ønsker færre. Vi har mekanismer for å løse slike konflikter, og det er meislet fram et kompromiss helt ned på detaljnivå, sa han.
Kampen understreket at enkelte politiske vedtak kan ramme enkeltpersoner hardt, og i noen tilfeller oppleves urimelige. Han la til at det står enhver fritt å arbeide for å endre politikken gjennom demokratiske prosesser.
– Noen får høyspentmaster rett ved huset. Andre får gruveslam i fjorden der de bor. Men samfunnet kan ikke tolerere at enkeltpersoner begår selvtekt, sa han.
Advokaten avviste at saken egentlig handler om jakt, viltkameraer eller en konflikt mellom by og land.
– Det er ikke mistenkelig å jakte. Mange i Økokrim er lidenskapelige jegere. Det er heller ikke mistenkelig å ha viltkamera, sa han, og supplerte med at han selv har et viltkamera ved en eiendom i Valdres, hvor slekten hans kommer fra.
– Der følger jeg med på rev, hjort, elg og andre dyr.
En betydelig del av forsvarernes bevisførsel har handlet om ulvenes genetiske opphav. Kampen viste til at Stortinget bestilte omfattende genetiske undersøkelser etter påstander om at ulvene i den skandinaviske bestanden ikke var ulver, eller hadde et annet opphav enn det forskningen har lagt til grunn.
– I denne straffesaken har forsvarerne meislet ut sitt eget mandat for hvilke tester som skal gjennomføres. Testene viser entydig at dyrene i denne saken er ulver med tilhørighet til den svensk-norske ulvestammen. Om det skal komme noe positivt ut av en straffesak, så må det være at diskusjonen om genetikken til ulv i Norge kan legges dødt for evig og alltid, sa han.
Dette er tiltalen
- Økokrim har tiltalt ti menn for ulovlig jakt på ulv i Innlandet. Tre av mennene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe.
- Alle er tiltalt for overtredelse av straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet § 240 annet ledd. Dette innebærer at de er tiltalt for å ha minsket bestanden av en utrydningstruet art, eller de er tiltalt for medvirkning til eller forsøk på dette.
- Personene er i tillegg tiltalt etter straffeloven § 79 c for å ha utøvet jakten som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.
Kilde: Økokrim
31. desember
Etter dette gikk Kampen gjennom hendelsene i tiltaleperioden fra og med 31. desember 2024 og fram til og med 7. januar.
31. desember ble en ulv fanget opp på viltkamera, og to av de tiltalte dro ut i terrenget. De tiltalte har forklart at hensikten var å observere ulvene og forsøke å jage dem bort, men aktoratet anser på sin side at avlyttede samtaler viser et annet formål. Kampen leste blant annet opp fra en samtale hvor det ble sagt at det var «viktig å få i hjel» ulvene, og at de var «et helvete for alt og alle».
Han tok også for seg bruken av ordet «skabbrev».
– Vår vurdering er at «skabbrev» ofte blir brukt om ulv, og at i de tilfellene det faktisk er snakk om rev med skabb, så går det tydelig fram av samtalen. Formålet har vært å ta ut disse to ulvene. Som det heter på engelsk «the proof of the pudding is in the eating», og vi ser at det som skjer i tiltaleperioden ender med at ulvene blir skutt, sa advokaten.
Han trakk fram et eksempel på hvorfor aktoratet ikke fester lit til forklaringen om at intensjonen er bortskremming.
– Når en av de tiltalte setter seg vest for dyra for å skremme dem vestover, er det spesifikt lite troverdig. Men forklaringen om skremming er også lite troverdig sett i lys av de øvrige bevisene, sa Kampen.
1. januar
Det er ingen uenighet mellom partene om at fem av de tiltalte var ute i terrenget 1. januar 2025. Påtalemyndigheten mener også at flere andre var involvert, uten at det har latt seg bevise hvem disse var.
– De tiltalte har gitt ulike forklaringer på hvorfor de var ute, og felles for dem alle er at de sier de ikke har vært på ulvejakt, sa Kampen.
Økokrim anfører det ble gjort et jaktforsøk på ulv denne dagen. Kampen pekte blant annet på at 54-åringen som er tiltalt for å ha felt en hannulv meldte om observasjon av «skabbrev», hvorpå flere personer kort tid senere befant seg ute i terrenget.
Kampen var innom meldinger og samtaler om postering og sporing og viste fram et kart over hvordan beslaglagte GPS-enheter viser bevegelser i terrenget – en såkalt heatmap. Politiets syn er at dette dokumenterer en koordinert jakt hvor 59-åringen som har erkjent å ha skutt ei tispe fulgte ulvesporene for å drive ulven, mens andre deltakere fulgte utviklingen og omposterte etter hvert som situasjonen endret seg.
Deretter framhevet førstestatsadvokaten en melding hvor en av de tiltalte skrev at dyra som ble jaktet på hadde «lurt oss to ganger» og at det ville bli «nye tak i morgen». I samtaler samme kveld ble det snakket om at det hadde vært «gubber etter dem» og at noen hadde fått bilder av «de to jævlene» på kamera.
Kampen argumenterte også for at alle de tiltalte må ha forstått hva de deltok i.
– Man tar ikke med seg noen på ulvejakt som ikke veit hva man jakter på. Oppdagelsesrisikoen ville vært betydelig dersom vedkommende senere oppdaget at de andre drev med noe ulovlig, sa han.
2. januar
Påtalemyndigheten hevder at et nytt forsøk på å felle ulv utspant seg 2. januar og at sju av de tiltalte deltok. Ulvene skal ha blitt lokalisert rundt klokken 10.25, og i avlyttede samtaler ble flere jegere mobilisert. I en av dem ble det spurt hvem som «kan holde i ei rifle». Kampen mente jaktforsøket startet rundt klokken 12. Han gikk gjennom GPS-data og bilder som etter hans syn dokumenterer postering og koordinering i terrenget.
Senere samme dag traff 54-åringen en person som var ute for å se etter ulvespor på vegne av Statens naturoppsyn (SNO). Kampen mente møtet førte til at jaktforsøket ble avbrutt.
I kommunikasjonskontrollen var det utvekslinger som handlet om SNOs bevegelser og snakk om å sparke snø over spor og avføring etter ulvene.
– Vi anfører at det var viktig å fjerne spor og DNA, slik at disse ulvene ikke blir registrert i databasene. Da vil heller ingen merke noe til at de er borte, sa advokaten.
Han fortsatte med å lese fra samtaler om å fortsette forsøket dagen etter, og til uttalelser om at ulvene måtte bort for å hindre etablering i området.
– Disse her får vi gjøre det vi kan for å få vekk. Vi må det, for ellers er det helvete hvis disse får yngle nå, leste Kampen fra en av de avlyttede samtalene.
3. januar
Aktivitetene den 3. januar begynte med et viltkamerabilde tatt klokken 09.11 som hadde fanget opp sju–åtte ulver, sannsynligvis Setten-flokken. Bildet ble spredt mellom flere av de tiltalte, og to av dem dro ut i skogen.
I en tekstmelding til en person som ikke er tiltalt sto det «Nå er det utrykning. 7 stk på et kamera» etterfulgt av en ulveemoji.
Det er mye snø og vind denne dagen, så de tiltalte blir ikke lenge ute før de reiser hjem. Men etter at det kommer et nytt bilde av ulv på et viltkamera, drar de ut igjen.
I meldinger og samtaler ble det snakket om at en ulv kom forbi akkurat der en av de tiltalte sto på post – en halvtime etter at han hadde gått derfra. Dette blir karakterisert som uflaks.
– Vi anfører dette var et reelt jaktforsøk, og han sto en halvtime eller en time for kort, sa Kampen.
6. januar
Så var Kampen kommet fram til hendelsene 6. januar 2025, dagen da påtalemyndigheten hevder at ulvehannen ble skutt. Økokrim anfører at seks av de tiltalte deltok denne dagen og at det ble sporet ulv allerede kvelden i forveien.
Om morgenen kom det inn nye viltkamerabilder av ulv. 54-åringen kjørte hjemmefra tidlig og oppsøkte steder hvor det ifølge aktor var grunn til å tro at ulvene befant seg. Like før klokken 10 sendte han nye bilder av spor som skal ha vært mindre enn 30 minutter gamle.
– Vi tror at paret har streifet litt fra hverandre. Tispa befinner seg lenger vest og blir fanget opp på kamera, mens tiltalte har funnet spor etter hannen, sa Kampen.
Han trakk fram telefonsamtaler hvor uttrykket «skabbrev» ble brukt.
– Her er det verdt å merke seg at alt tiltalte har sett denne morgenen er spor. Det er ikke mulig å se ut fra sporene om en rev har skabb, sa advokaten.
Senere fikk 59-åringen nummeret til 54-åringen og ringte ham. Det avlyttede materialet viser at de snakket detaljert om hvor de befant seg i terrenget.
– Begge kjenner nå til helt ferske spor, og de kan også følge hverandre på tracker, sa Kampen.
Et antall telefonsamtaler utover formiddagen hadde som formål å samle deltakere til jaktaksjonen, hevdet Kampen, som også refererte til meldingsutvekslinger hvor det ble delt bilder av ulv og spor. Det ble også utvekslet informasjon om helt ferske spor uten snø i.
Kampen trakk særlig fram hendelsene fra klokken 11.28 og utover.
– Det som skjer nå er ganske sentralt, sa han.
54-åringen har forklart at han på vei tilbake til bilen oppdaget en rev og skjøt mot den og bommet. Men til politiet har han sagt at han snakket usant til 59-åringen om at han hadde truffet reven. 59-åringen hørte skuddet og beveget seg i den retningen.
Økokrim gikk gjennom to tiltaltes bevegelser på heatmaps like før og etter skuddet.
– De tiltaltes forklaringer lar seg ikke forene med disse bevegelsesmønstrene, sa Kampen.
Derimot anser han at bevegelsene er forenlige med at 54-åringen observerte ulvehannen og skjøt den – og at 59-åringen hørte skuddet, satte seg i bilen og kjørte til området hvor ulven lå.
– Dette passer også klart best med den beskrivelsen som er fanget opp på kommunikasjonskontrollen like etterpå, sa Kampen.
Selv om det aldri ble funnet noe kadaver av hannulven, fastholdt Kampen at bevisene samlet sett viser hva som skjedde.
– Påtalemyndigheten finner det uomtvistelig bevist at det er skutt en ulv, sa han.
Kampen viste til blodflekken som Økokrim fant 11. januar 2025.
– Det er en bevisverdi i at vi finner ulveblod akkurat der. Blodet er fra en hannulv, og det er eksakt den hannulven vi mener de tiltalte har jaktet på. Ikke bare finner vi blod som har havnet der på det tidspunktet vi forventer. Det passer også med GPS-informasjonen vi har samlet inn fra enhetene til dem vi sier har vært der, sa han.
Aktoratets påstand er at 54-åringen hentet ut den døde ulven etter skuddet.
– Vi finner også igjen i kommunikasjonskontrollen at det blir snakket om at ulven blir hentet ut, sa Kampen.
Blodet ble funnet fem dager etter at Økokrim hevder at ulven ble felt. Det falt en god del snø mellom 6. og 11. januar, og på sin tur ut i terrenget for å finne blodet fant Økokrim ei sporløype som samsvarer med GPS-loggen til 59-åringen.
– Det er ikke tilfeldig at vi fant det blodet akkurat der, sa han.
Kampen mente også at de tiltaltes egne handlinger etter 6. januar viser at de la til grunn at hannulven var død.
– De slutter samstemt å jakte på den ulven, og forsøker i stedet å felle tispa som er observert lenger vest i terrenget, sa han.
Aktor leste fra meldinger og telefonsamtaler senere samme dag som etter hans oppfatning omtaler en ulv som allerede er skutt.
– I timene og dagene etterpå legger alle jegerne til grunn at hannulven ble skutt, sa Kampen.
Denne ulven er ikke seinere registrert i overvåkingen, med unntak av DNA fra en møkkprøve som ble levert inn 13. juni 2025. Kampen viste til forklaringer fra flere vitner om at møkkprøver kan bli funnet også flere måneder etter at en ulv er død.
– Retten kan legge til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil at denne ulven ble skutt 6. januar 2025 omkring klokken 11.30, sa Kampen.
Økokrims påstand er at jakten på tispa fortsatte samme dag, og minst fire av de tiltalte skal ha deltatt i den videre jakten. Kampen gikk gjennom til meldinger om ferske spor og at «gutta er ute allerede».
I en telefonsamtale som ble omtalt under prosedyren sa 59-åringen: «Der har jeg ei helt sprette ny fæl» «Jeg klemmer meg på fæla, også bruker jeg nummer 19 på astroen.»
Kampen tok for seg samtaler som han tolker til å omhandle om postering og omgruppering. Da tispa senere ble fanget opp på et nytt viltkamera, ble informasjonen formidlet til personene ute i terrenget. Deretter foretatt nye forflytninger av poster.
– Dette viser at det er ulven som er jaktobjektet resten av dagen, og som det omposteres på, sa han.
Advokaten gjennomgikk de tiltaltes bevegelser i terrenget gjennom ettermiddagen.
I kommunikasjonskontrollen hadde Kampen funnet fram materiale som var grunnlag for at han anførte at en av de tiltalte på et tidspunkt observerte en ulv på 30–40 meters hold, men at våpenet ikke fungerte.
Omtrent ti minutter senere skal ulven ifølge Økokrims framstilling ha kommet fram til en annen post, uten at det førte til felling.
Da jaktforsøket var over, samlet tre av dem som hadde vært ute seg på samme sted, ifølge GPS-koordinater. Kampen mente de tre møttes og utvekslet informasjon om det som hadde skjedd.
7. januar
Kampen gikk gjennom hendelsene den 7. januar. Dette var dagen da tispa ble skutt.
I løpet av natta hadde det kommet mye snø. Etter at et viltkamera fanget opp ulv, reiste 59-åringen ut og fant «blanke fæler».
– Hans formål med å reise opp dit var å finne den ulven som han ender opp med å skyte, sa Kampen.
Han anførte at jakten var i gang klokken 10.36 og at minst seks av de tiltalte deltok.
– Det er allerede bevist at det de jaktet på dagen i forveien var ulv, og vi ser her at det man fortsetter å jakte på også er ulv, sa Kampen.
I analyser av de tiltaltes bevegelser i terrenget finner politiet bevegelsene de tolker som en koordinert innsats hvor personer skiftet poster etter hvert som ulvens beveget seg og at det skjedde omposteringer etter hvert som tidligere poster ikke lenger var egnet til å få skuddsjanse.
Kampen tok også opp forklaringen til en av de tiltalte om hvorfor han hadde oppholdt seg i området denne dagen. Mannen, som er 43 år gammel, har forklart at han var på vei til jobb, stoppet fordi han observerte en rev og møtte en lastebil i motgående kjørefelt. Lastebilsjåføren forklarte i retten at han hadde sett en rev, men at han kjørte i bilen bak den tiltalte.
– Her ser vi at det er en viss forskjell, sa Kampen.
Han framholdt at forklaringene ikke stemmer overens med hverandre, og heller ikke med GPS-dataene politiet har innhentet.
– Denne gjenfortellingen er viktig fordi vi ikke klarer å se at tiltaltes forklaring stemmer. Men det er også mer som ikke stemmer, sa han.
Bevegelsene registrert på GPS samsvarer ikke med forklaringen om hvor bilen skal ha stanset, anførte Kampen.
Etter hvert tok hendelsesforløpet ifølge Økokrim en ny retning, og tre av deltakerne skal ha avsluttet jakten, mens 59-åringen og 43-åringen fortsatte.
43-åringen skal ha beveget seg for å kunne plukke opp 59-åringen etterpå.
Kampen hentet fram en avlyttet samtale hvor det blir sagt: «Dette gikk jo ned til bygda, går ikke å postere der.» Økokrim mener dette viser at de involverte vurderte hvor det var mulig å etablere poster uten at man kom for nær bebyggelsen og dermed risikerte å tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet.
Ifølge påtalemyndigheten fortsatte 59-åringen å følge sporene, mens 43-åringen beveget seg i terrenget for å kunne postere dersom ulven skulle passere.
– Dette er helt klart koordinert. Han har ikke gått seg en tur i nysnøen slik han har forklart. Han hadde gått i fire-fem timer og var sliten, men fulgte likevel etter sporene, sa Kampen.
59-åringen har forklart at han til slutt kom inn på ulven på et berg og skjøt den.
Kampen sa også at 43-åringens bevegelser ikke lar seg forene med forklaringen om at han var ute i arbeidsrelatert virksomhet. Etter at ulven var skutt, gikk 59-åringen ned til veien igjen, hvor han ble plukket opp av 43-åringen.
Kampen viste til en rekke telefonsamtaler og meldinger fra timene etter skuddet. 54-åringen som er tiltalt for å ha skutt hannulven sa blant annet at «Dette unner jeg deg.» og «Dæven, nå ble jeg glad.», noe aktor tolker som glede over at ulven er felt. Uttalelser om at det ikke lenger var nødvendig å bekymre seg for sauene ble også forstått i samme retning.
Kort tid etter fellingen sendte en av de tiltalte et bilde av seg selv med en tatovering av en ulv i et kikkertsikte.
– Felles for alle disse samtalene er at det framgår at det har skjedd en driving og bevisst postering. Det er ikke forenlig med en rekreasjonstur eller en jobbtur, sa Kampen.
Som et ytterligere moment trakk han fram at det senere ble satt en brennevinsflaske på trammen til skytteren. Konklusjonen til aktor er at de involverte visste hva de deltok i.
– Vi mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at alle som deltok visste hva de var med på, og at det ble felt to ulver disse to dagene, sa Kampen.
Kampen gikk over til spørsmålet om hvorvidt handlingene omfattes av bestemmelsen om organisert kriminalitet. I straffeloven er en organisert kriminell gruppe definert som: «Et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.»
– Det er ingen tvil om at det er mer enn tre personer. Det er ingen tvil om at en strafferamme på seks år er mer enn tre år. Og det er ingen tvil om at hovedformålet er å jakte på ulv uten tillatelse, sa Kampen.
Kampen pekte på at spontane handlinger ikke omfattes av bestemmelsen. Som eksempel nevnte han tre personer som i fellesskap går til angrep på en annen person uten planlegging.
– Det ville ikke være et organisert samarbeid i lovens forstand, sa han.
Påstanden er at hendelsene i Eidskog skiller seg klart fra slike spontane handlinger.
– I denne saken er det godt organisert. Folk vet hva de skal gjøre. Det brukes teknologi for å kommunisere, det foregår over flere dager, og man varsler hverandre om SNO, sa han.
Økokrim hevder samarbeidet var knyttet til et begrenset område av Eidskog og hadde som formål å holde området fritt for ulv og at det ikke er avgjørende hvor godt deltakerne kjente hverandre på forhånd. Flere av de tiltalte har forklart at de ikke hadde hverandres telefonnumre eller særlig tett kontakt før januar 2025.
– Det sentrale spørsmålet er om den enkelte forstår at han sammen med minst to andre deltar i et samarbeid med formål å begå en ulovlig handling, sa han.
Som støtte for at samarbeidet ikke oppsto spontant i januar 2025, viste han til meldinger fra 2023 hvor det ble diskutert behov for veisystemer som gjorde postering mulig, og at «mye skal klaffe» for å lykkes. Påtalemyndighetens oppfatning er at hensikten ikke bare var å fjerne ulvene vinteren 2025.
– Det har vært et forsett om å holde området tomt for ulv også i 2026 og senere år, og at dette ville fortsatt dersom det ikke hadde blitt avdekket, sa Kampen.
Han understreket at retten må foreta en individuell vurdering av hver enkelt tiltalt.
– Retten må vurdere om det konkret er bevist for den enkelte at han hadde et slikt forsett, sa han.
Tiltalt for medvirkning
En 58 år gammel mann er tiltalt for å ha medvirket til den ulovlige jakten uten at han skal ha deltatt som aktiv jeger.
Kampen forklarte at medvirkning kan være både fysisk og psykisk: Fysisk medvirkning kan være å skaffe utstyr som brukes til en straffbar handling, mens psykisk medvirkning kan være å oppfordre til eller støtte handlingen.
Aktoratet finner det bevist at 58-åringen solgte viltkameraer til en av de andre tiltalte, og mener han må ha forstått at de skulle bli brukt til å lokalisere ulver i den hensikt å avlive dem.
Kampen refererte til samtaler fra både tidlig i 2024 og januar 2025 som etter hans oppfatning viser at 58-åringen kjente til at det var snakk om ulovlig jakt. Han trakk blant annet fram samtaler om SNO, deling av bilder og sporingsinformasjon, og uttalelser som etter aktor forsto som uttrykk for støtte til å få skutt ulv.
Videre omtalte han en episode 5. januar 2025 hvor 58-åringen skal ha bidratt til å få fjernet et Facebook-innlegg om en ulveobservasjon. Påtalemyndighetens oppfatning er dette skjedde for å hindre at SNO fikk kjennskap til observasjonen og dermed gjøre det mer risikabelt å forsøke seg på en ulovlig felling.
Kampen viste også til flere samtaler hvor 58-åringen skulle ha stilt seg til disposisjon dersom det var behov for flere deltakere til det aktoratet anfører er ulovlig ulvejakt.
– Han sier ved flere anledninger at han er klar, bare å ringe, sa Kampen.
Straffeloven § 240
Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen tok for seg straffeloven § 240 annet ledd, som gir en strafferamme på inntil seks års fengsel for den som forsettlig eller grovt uaktsomt minsker en naturlig bestand av fredede organismer som er truet av utryddelse.
Olsen var ikke i tvil om at felling av to ulver omfattes av bestemmelsen. Hun framholdt at spørsmålet om en art er truet av utryddelse må vurderes ut fra gjeldende faglige vurderinger, hvor Norsk rødliste for arter er et naturlig utgangspunkt.
Strømsnes Olsen kommenterte også at ulven i fjor ble nedklassifisert i Bernkonvensjonen fra «strengt beskyttet» til «beskyttet».
– Dette er en endring som gir statene som har ratifisert konvensjonen større politisk handlingsrom til å regulere ulvebestanden, og kan ikke spille noen rolle i denne saken, sa hun.
Hun understreket samtidig at Bernkonvensjonen fortsatt har en pågående overvåkingssak knyttet til norsk ulveforvaltning.
Olsen gikk over til spørsmålet om ulvenes genetiske opphav, som det har vært brukt betydelig tid på under hovedforhandlingen.
– En del vil uansett mene at ulv i Norge ikke er ulv og ikke har kommet hit naturlig. Vi har ført bevis for at dette er ulv og at det er en naturlig bestand. Uansett er det ikke avgjørende hva folk synes om hvorvidt dette er ulv, sa hun.
Hun refererte til et grunnleggende prinsipp i norsk viltforvaltning.
– Utgangspunktet er at vilt er fredet med mindre det er fattet vedtak om noe annet, sa hun.
Anklages for forsøk på gaupejakt
Tre av mennene i saken er tiltalte for forsøk på ulovlig felling av gaupe 4. og 5. januar 2025.
59-åringen fant gaupespor 4. januar. Olsen argumenterte for at de påfølgende aktivitetene må forstås som jakt og ikke trening av hund, slik som de tiltalte har forklart.
– Begrepet «hara» blir brukt om gaupe. Vi mener dette er en del av operasjonssikkerheten rundt jakten, på samme måte som «skabbrev» om ulv og «labbetuss» om jerv, sa Olsen.
Rundt avlyttede 40 telefonsamtaler handler om gaupejakten, har aktoratet telt seg fram til.
– De har forklart at det er snakk om trening av hund, men i dette materialet blir trening av hund aldri nevnt, sa hun.
Olsen anser at den aktive forfølgelsen startet av gaupa 4. januar, da 59-åringen ringte flere personer for å rekruttere deltakere.
Han gikk gjennom samtaler hvor det ble snakket om «et eftasdrev», «en stor hara» og «jævlig bra poster». Hun pekte på at verken trening av hund eller hundetrening ble nevnt i disse samtalene. I en av samtalene skal 59-åringen ha forklart hvor postene var tenkt plassert, mens en annen av de tiltalte spurte om noen kom til å slippe hund.
– Det framstår klart som om dette er jakt og ikke trening av hund, gjentok Olsen.
Påtalemyndigheten hevder jaktforsøket 4. januar ble avsluttet fordi deltakerne kom til at gaupa ikke lenger befant seg innenfor området de hadde ringet inn. Men 5. januar fortsatte forsøket, ifølge Olsen, som trakk fram nye samtaler om å skaffe deltakere og til en telefonsamtale hvor det ble sagt: «Vi må slippe på hund der. Hvis ikke så blir det ikke noe.»
– Denne formuleringen gir bare mening dersom formålet var jakt, sa Olsen.
Dernest leste hun fra samtaler om hvordan gaupa kunne lokaliseres uten å bli støkket ut av området. Olsen tolker disse samtalene handlet som at de handlet om å få gaupa fram til jegere på post, ikke om trening av hund.
– Man tar ikke med seg noen på gaupejakt som ikke vet hva de skal være med på. Retten kan se bort fra forklaringene om at dette var trening av hund, sa Strømsnes Olsen.
Olsen argumenterte for at handlingene hadde passert grensen for straffbart forsøk.
– Her består forsøkshandlingen i å spore, rekognosere, ringe rundt og møte opp med våpen. Den nedre grensen for forsøk ble overskredet da tiltalte begynte å følge sporene, sa hun.
Olsen hevder alle deltakerne var innforstått med at det dreide seg om ulovlig jakt.
– Dagen etter fortsatte jakten på ulvene, som vi vet ikke var like heldige som denne gaupa, sa Olsen.
Sterkt truet på rødlista
Olsen tok for seg at spørsmålet om gaupejakten omfattes av straffeloven § 240 annet ledd ikke er like opplagt som for ulv.
– Det sentrale spørsmålet er om felling av en gaupe innebærer å minske en utrydningstruet bestand, sa hun.
Gaupa er klassifisert som «sterkt truet» på den norske rødlista, noe som skyldes at det er flere reproduserende individer av ulv, som er listet som «kritisk truet».
Olsen refererte til en Høyesterettsdom hvor det ble fastslått at det ikke er noe krav i denne sammenhengen at en ulovlig felling medfører en kvalifisert eller varig reduksjon av bestanden.
– Det avgjørende er om bestanden blir redusert som følge av uttaket. Det har ikke vært lovgivers intensjon at det kun er arter som er oppført som kritisk truet som omfattes av bestemmelsen, sa hun.
