Forsvarerne inntok retten: – Lang vei fra «jegerprat» til ulovlig ulvejakt

Onsdag var andre dag i et maraton av en rettssak mot ti menn som er tiltalt for «som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe å ha medvirket til å minske en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse».

I tiltalen anklages to menn for å ha skutt hver sin ulv tidlig i januar 2025, men Økokrim har bare funnet ett dødt dyr. Dette er ei tispe, og en av de tiltalte har erkjent å ha skutt dette dyret. Tiltalen mot en annen mann, som ikke erkjenner å ha skutt noe dyr, er basert på funn av blodspor i snøen. Hendelsene skal ha funnet sted i Eidskog i Innlandet, ifølge tiltalen.

Etter at Økokrim i innledningsforedraget tirsdag hadde gått gjennom hvordan de hadde kommet fram til tiltalen om ulovlig jakt på ulv, fortsatte foredraget onsdag. Etter lunsj fulgte forsvarernes kommentarer til innledningen.

Rettssaken foregår fram til midten av juni i Romerike og Glåmdal tingrett sine lokaler i Kongsvinger i Innlandet.

Obduksjon og anlyse

Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim tok i sitt innlegg opp spørsmål knyttet til opprinnelsen til ulvene i saken og den svensk-norske ulvestammen generelt, med andre ord diskusjonen om hvorvidt dyra kan ha innslag av genmateriale fra hund.

Hun viste til at Stortinget i 2016 bestilte en omfattende genetisk undersøkelse av ulv, og anbudet gikk til NTNU Vitenskapsmuseet. Studien omfattet en helgenomanalyse og beskrives som verdens største forskningsanalyse av genetikken til ulv. Prosjektet publiserte en rapport om sitt arbeid i 2021. Olsen varslet at Hans K. Stenøien, professor i biologi og direktør for NTNU Vitenskapsmuseet, skal forklare funnene i denne undersøkelsen seinere i rettssaken.

Påtalemyndigheten har selv gjort analyser og legger til grunn at begge dyrene i saken er ulver som omfattes av lovbestemt vern. Dyret, som ble funnet natt til 8. januar, er obdusert ved Veterinærinstituttet, og det er tatt DNA-prøver både fra vev og blod. 

Rovdata, som er leverandør av offisielle bestandstall for store rovdyr i Norge, konkluderte i januar 2025 med at de to dyra i saken er ulvehannen V1210 og ulvetispa V1191, opplyste Olsen. 

– Høyesterett har slått fast at den norske ulvebestanden er å anse som en naturlig bestand og at den er fredet, sa Olsen med henvisning til dommen i den såkalte Elverumssaken fra 2016.

Eksterne analyser

Forsvarerne har begjært en «second opinion» av DNA-analysene. Olsen forklarte at laboratoriet ForGen i Hamburg er blitt forespurt, men de trakk seg fra oppdraget i oktober i fjor, med ulike begrunnelser. Det ble blant annet stilt spørsmål ved behovet for en ny analyse når tilsvarende arbeid allerede var utført av Rovdata, og det ble også spekulert i om oppdraget kunne være en form for ringtest.

Olsen fortalte videre: En ny forespørsel ble deretter sendt til laboratoriet Eurofins, som takket nei på grunn av kapasitetsutfordringer. Det tyske Schenkenberg-instituttet ble deretter foreslått, men de ønsket ikke oppdraget. Til slutt ble det enighet om å sende prøvene til Universitetet i København, hvor DNA-ekstrahering er gjennomført og analysearbeidet er i gang. Resultatene er ventet i slutten av mai og vil bli presentert for retten når de foreligger.

Økokrim fastholder at det ikke er tvil om at dyrene tilhører arten Canis lupus lupus. Samtidig påpekte Olsen at det ikke er fremsatt noen konkret anførsel om at dyrene ikke er ulv, men at det fra forsvarerhold er understreket betydningen av å avklare eventuell hybridisering.

Hun understreket at vernet av ulv gjelder uavhengig av eventuell innblanding av hund. Ifølge Olsen faller ikke vernet bort med mindre staten selv beslutter noe annet. Hun viste til at hybridisering er et kjent problem, særlig lenger sør i Europa. Olsen viste også til at Bernkonvensjonen legger til grunn at dyr som utgangspunkt er vernet uavhengig av hybridisering og at eventuelle unntak må besluttes av nasjonale myndigheter.

– Bernkonvensjonen gir ingen entydig definisjon av hva som skal regnes som en hybrid, og dette overlates til de enkelte statene. I praksis kan forskjellige land akseptere ulike nivåer av innblanding, for eksempel 5 eller 20 prosent, sa Olsen. 

Hun trakk også fram et eksempel fra Østfold fra år 2000, der det ble påvist 50/50 hybridisering mellom hund og ulv. Da besluttet det som den gangen het Direktoratet for naturforvaltning uttak av dyrene.

Olsen fortsatte med en understreking av at det er objektivt straffbart å felle ulv, også i tilfeller der det i ettertid skulle vise seg at dyret er en hybrid. 

– Selv om en person er overbevist om at det dreier seg om en hybrid, er det ikke tillatt å felle dyret. Det avgjørende for retten vil være om den tiltalte forsto at dyret tilhørte den fredede ulvebestanden, sa Olsen.

Hun viste videre til Norsk rødliste for arter som et naturlig utgangspunkt for vurderingen av arters status. I 2021 ble artene vurdert etter kriterier fastsatt av Verdens naturvernunion (IUCN), hvor ulv er klassifisert som kritisk truet (CR) på grunn av svært få reproduserende individer i Norge. Gaupe er klassifisert som sterkt truet (EN), og arten har fått en annen vurdering enn ulv på grunn av flere reproduserende individer.

Mafiaparagraf og våpen

Olsen redegjorde også for straffeloven § 79 bokstav c, som åpner for at strafferammen kan dobles dersom handlingen er begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. I denne saken vil det i så fall innebære en øvre strafferamme på 12 år. Bestemmelsen forutsetter at tre eller flere personer har hatt til hensikt å begå handlinger som kan straffes med mer enn tre års fengsel.

Hun påpekte at bestemmelsen ofte forbindes med narkotikanettverk, MC-miljøer eller mafiavirksomhet, men at den ikke er begrenset til slike tilfeller.

Økokrim anførte at de tiltalte var inneforstått med at de var forventet å stille opp når forholdene lå til rette for ulovlig ulvejakt.

En lengre bolk dreide seg om det Økokrim mener er brudd på lovbestemmelser om forsvarlig oppbevaring av våpen og i flere tilfeller ulovlig innehav av våpen. Denne delen av tiltalen er litt på siden av det vi er interessert i her i Rovdyr.org, og denne delen av foredraget gås derfor gjennom svært summarisk.

Olsen listet opp hvor og når politiet hadde aksjonert på de forskjellige bopelene og når de ulike tiltalte var innbrakt til varetektsfengsling. Hun viste også bilder av funnsteder for våpen og ammunisjon, og det dreide seg om blant annet vaskerom, ved siden av seng, hengende på en knagg ved siden av inngangsdøra og i ulåst våpenskap.

Hun varslet også at Økokrim vil legge ned påstand om inndragelse av rett til jakt, felling og fangst for de tiltalte. 

«Jegerprat»

Etter lunsj var det klart for forsvarernes kommentarer til påtalemyndighetens innledningsforedrag. 

Først ut var Anne Marie Sundby og Hilde Firman Fjellså, som representerer mannen som har erkjent å ha skutt et dyr, men som ikke erkjenner å ha vært på ulvejakt eller å ha deltatt i noen kriminell gruppe. Han er også tiltalt for å ha deltatt i et organisert forsøk på å skyte gaupe, noe han avviser som feil. 

Sundby viste til at påtalemyndigheten hadde brukt halvannen dag på å presentere sin forståelse av saken før de tiltalte har fått kommet med sine forklaringer, og ba derfor retten være oppmerksom på risikoen for at denne rekkefølgen skaper et fastlåst bilde i Økokrims favør.

– Tiltaltes forklaringer må vurderes på lik linje med øvrige bevis, og at retten må holde seg åpen og upåvirket, sa Sundby.

Hun pekte på et tydelig skille mellom faktiske bevis og påtalemyndighetens pedagogiske fremstillinger, og minnet om at skyld må være bevist utover rimelig og fornuftig tvil. Hun advarte også mot å legge for stor vekt på omfanget av bevismaterialet, særlig kommunikasjonskontroll, og understreket at utsagn må tolkes i kontekst.

– Mye av det som er lagt fram som bevis i saken er «jegerprat», og vi vet at hvor vanlig det er med overdrivelser, skryt og tøys. Også dialekt kan påvirke hvordan uttalelser forstås, sa Sundby.

Hun kritiserte også avhørene av sin klient og mente han ikke fikk forklare seg fritt, blant annet på grunn av ledende spørsmål. Videre finnes flere feil i referatene, ifølge Sundby.

Videre fremhevet Sundby at meldinger, bilder og annen kommunikasjon må forstås i lys av hverdagen i lokalsamfunn preget av jakt og annen utmarksbruk. 

– Ulv får praktiske konsekvenser for jakt, hundebruk og andre deler av hverdagslivet. Det er ingenting rart i å være opptatt av ulvespor i denne sammenhengen. Det er vanlig i et jegermiljø å varsle hverandre når ulv er observert, sa Sundby.

Hun beskrev at viltkamera er en normal del av folks kunnskapsinnhenting i hverdagen i ulvesona. 

– Det å være sint og frustrert over ulven og omtale den med negativt ladde ord og å være oppgitt over forvaltningen er ikke straffbart. Det er en lang vei fra prat til faktisk handling, sa Sundby.

Hun påpekte også at hennes klient er revejeger, og at det er en godt etablert sammenheng mellom revejakt og ulvespor.

– Reven er en åtseleter som typisk følger i sporene etter ulven. Det at en revejeger også er interessert i ulvespor er ikke suspekt. Det er heller ikke ulovlig å spore ulv. sa Sundby. 

Forsvarer Hilde Firman Fjellså er den andre av forsvarerne til mannen som har erkjent å ha avlivet et dyr. Hun understreket at retten må ta stilling til om det reelt er bevist at tiltalte forsettlig eller grovt uaktsomt har redusert en bestand av truede dyr.

Hun pekte på at saken ikke kan avgjøres utelukkende ut fra at ett dyr er felt, og stilte spørsmål ved hvilken bestand som er relevant for lovens krav om å «minske en naturlig bestand» – den norske eller den bestanden som deles med Sverige. Fjellså viste til at myndighetene kan vedta uttak av ulv når bestandsmålet for ulv er opptatt, nettopp med henvisning til at bestandens overlevelse ikke er truet. 

– Er det usikkerhet om disse spørsmålene, må eventuell tvil må komme tiltalte til gode, sa Fjellså.

DNA mange måneder etter angivelig skudd

Hun problematiserte videre identifiseringen av dyret, og viste til at registrering i Rovbase ikke er det samme som en fullstendig genetisk analyse. Hun etterlyste derfor en nærmere vurdering av DNA-resultater, inkludert graden av eventuell hybridisering. 

Fjellså viste også til at ulvehannen som påstås avlivet 6. mai 2025 i tiltalen, senere er registrert gjennom DNA fra ekskrementer datomerket 3. juni samme år.

– Vi anfører ikke at det er fritt frem å skyte hybrider, sa Fjellså, men påpekte samtidig at hybrider behandles som et problem i ulveforvaltningen både i Norge og mange andre land. 

– Derfor kan ikke hybrider nødvendigvis anses som et selvstendig verneobjekt etter straffeloven, sa Fjellså.

Videre viste hun til at ulvens status som truet art ikke er entydig, blant annet etter at partene i Bernkonvensjonen i 2024 vedtok å nedklassifisere ulvens vernestatus. Hun mente derfor at spørsmålet om arten er truet av utryddelse må vurderes konkret i saken.

Fjellså trakk også frem at klienten har forklart at dyret opptrådte unormalt, og at obduksjonen viser at det var avmagret og hadde sykdomstegn på indre organer.

Når det gjelder påstanden om organisert kriminalitet, avviste hun at det er grunnlag for en slik anklage. Hun spurte:

– Var det et en gruppe hvor hele formålet til eksistensen av gruppen er å begå kriminalitet – eller bare kjenner de hverandre? 

Hun viste til at det meste av jakta som foregår i norske skoger krever samhandling. 

– Samhandling i jaktsammenheng er ikke kjennetegn på organisert kriminalitet, det er et kjennetegn på jakt, sa Fjellså.

For anklagen om å ha forsøkt å felle gaupe anførte hun at det dreier seg om trening av hund i forkant av lovlig jakt.

Mannen som er tiltalt for å ha skutt en ulvehann representeres av forsvarer Petar Sekulic. Tiltalte erkjenner ikke straffskyld. 

Sekulic sluttet seg til hovedpoengene i det de forutgående forsvarerne hadde sagt. Han viste til at Økokrims gjennomgang av kommunikasjonsmaterialet fra dagen i forveien ikke gir noe klart bilde av hva tiltalte faktisk har gjort, og understreket at det avgjørende er hvordan bevisene tolkes. 

– Vi bestrider ikke GPS-posisjonsdata, men hva slags aktivitet er det dataene viser? Har min klient vært med på jakt for å drepe? Eller har han vært ute av andre grunner, som revejakt, rekreasjon eller å innhente spor?

Sekulic uttalte at dersom retten ikke kan utelukke at det tiltalte forklarer er sant, så kan retten heller ikke dømme.

– Man må tolke utfra et helhetsbilde, sa han.

Når det gjelder påstanden om organisert kriminalitet, framholdt han at det må foreligge et hovedformål om kriminalitet i gruppen. 

– Eventuelle spontane handlinger begått av flere personer er ikke tilstrekkelig for å oppfylle vilkårene, sa Sekulic.

Også han nevnte ekskrementprøven som er datert 3. juni 2025. Prøver herfra er sendt til ForGen i Hamburg, forklarte han.

– Vi vil gå gjennom resultatet fra ForGen etter hvert. Enn så lenge holder det å si at ForGen konkluderer at ekskrementet inneholder DNA som viser 55 prosent hund og 50 prosent ulv, sa Sekulic. 

Han forklarte grunnen til at summen av prosenttall blir mer enn 100 er overlappende DNA.

Ikke ulovlig å mislike ulv

Helge Hartz er forsvarer til en av mennene som er tiltalt for medvirkning i en organisert kriminell gruppe. 

Hartz avviste påtalemyndighetens fremstilling av de tiltalte som en organisert kriminell gruppe som beveger seg i skogen for å skyte ulv, og mente narrativet blir for ensidig.

Han fremhevet at hans klient har levd hele livet med jakt og fiske i området, og bruker skogen som et matkammer. 

– Det er verken ulovlig å mislike ulv, å spore ulv i terrenget eller å bruke viltkameraer, sa Hartz.

Han gikk i rette med Økokrims beskrivelse av hendelsene januar 2025, hvor en av påstandene er at forsøk på ulovlig jakt settes i bero når Statens naturoppsyn (SNO) er i terrenget. 

– Grunnen til at SNO var i området var nettopp fordi min klient som hadde varslet om ulveobservasjon på viltkamera og ba SNO kontrollere og kvalitetssikre observasjonen. Hvis han er en del av en organisert kriminell gruppe, hvorfor ringer han da til SNO for å be dem kontrollere hans observasjon?

Barbro Røkenes er forsvarer for en av de andre tiltalte. 

– Det er viktig å huske at det ikke er vår klient sin oppgave å bevise at han ikke har deltatt i ulovlig organisert ulvejakt, sa Røkenes.

Hun forklarte at hennes klient bare hadde kommunisert med én av de andre tiltalte – og ingen andre. Hvis han hadde deltatt i organisert kriminalitet, ville det vært naturlig å kommunisere med flere andre, argumenterte Røkenes.

– Min klient og de øvrige tiltalte lever i ulvesona. Kunnskapen om hvor ulven befinner seg har betydning for trygg jakt og andre aktiviteter. Det er langt fra informasjonsinnhenting om ulv til ulovlig jakt. Retten må ta stilling til om det kan være slik at viltkamera kan være noe man bruker til lovlig bestandsovervåkning og som gir trygghet og forutsigbarhet for jakthunder, sa hun.

Vil ut i skogen

Forsvarer Trygve Staff argumenterte for at retten trenger å reise på åstedsbefaring. 

– Det er viktig å få visualisert avstandene. Terrenget og avstandene i virkeligheten er noe helt annet enn hva man får inntrykk av når man ser på et kart i en rettssak, sa han.

Når det gjelder hans klient, stilte Staff opp to hovedspørsmål: Var han med på det? Og var det dyret som ble felt et beskyttet dyr etter straffelovens paragraf 240. 

Han gikk gjennom rapporter som viser at dagens svensk-norske ulvestamme er genetisk forskjellig fra den som fantes til ut på 1960-tallet.

Staff viste til en rekke historiske dokumenter, forskningsrapporter og politiske avtaler, og argumenterte for at det kan ha skjedd innførsel og utsetting av ulv fra andre populasjoner. 

Videre trakk han frem eksempler fra Finland, hvor hybrider mellom ulv og hund behandles som en invasiv og skadelig art. Han argumenterte for at kunnskapen om genetikk og hybridisering ikke er entydig.

– Jeg har en følelse av at retten vil få presentert en rekke flinke, proffe folk med fine titler som er sikre på sine synspunkter. Men det vi ser fra Finland, er at dette er en vitenskap under utvikling. Min henstilling til retten er å ikke la seg dupere av fine titler, men å bruke huet, sa Staff.

Han viste til at det har vært lite kontakt mellom hans klient og andre tiltalte i telefon- og chatlogger, og mente det ikke finnes spor av noen oppkjøring til en organisert jaktaksjon.

– Jeg mener Økokrim har begått en grunnleggende feil. Deres innlegg var som om man svever i en oppfatning om at det å ha en interesse for det som rører seg i skogen betyr at man har til hensikt å skyte et dyr. Nei, nei og atter nei, sa Staff.

– Tvert imot er det naturlig å ha interesse for dyrene, for vekstene og for skogen, sa han. 

Flere avvisninger

Forsvarer Marie Bjørnås Gulichsen sluttet seg til hovedlinjene fra de øvrige forsvarerne, og avviste at det foreligger straffbart samvirke når det gjelder hennes klient.

Hun understreket at det ikke bestrides at hennes klient har brukt viltkamera, mottatt bilder og oppholdt seg i terrenget, men avviste at dette har hatt de beveggrunnene påtalemyndigheten legger til grunn. Klienten deltar ellers under lisensfelling av ulv, noe som forklarer interessen for aktivitet i skogen.

– Han følger med på stort og smått i skogen, og det er vanlig høflighet i lokalmiljøet å dele hva man får vite med andre, sa Gulichsen. 

Forsvareren Jan Erik Teigum avviste at hans klient har deltatt i ulvejakt, og understreket at han nekter for enhver slik involvering.

Han viste til at hans klient ikke hadde hatt kontakt med andre tiltalte etter 2. januar 2025 og stilte spørsmål ved om denne kontakten kan forstås som medvirkning til hendelser som skal ha funnet sted flere dager senere.

Når det gjelder anklagen om forsøk på ulovlig gaupejakt, anførte Teigum at hensikten ikke var jakt, men trening av hund.

Forsvareren viste til en fersk høyesterettsavgjørelse, og pekte på at retten må vurdere om bevismaterialet – bestående av omfattende kommunikasjon over tid – også kan forstås på en måte som taler for tiltaltes uskyld.

– Dersom kommunikasjonen like gjerne kan tolkes som planlegging av lovlig aktivitet, som hundetrening, kan det ikke legges til grunn at det forelå en hensikt om ulovlig jakt, fremholdt Teigum.

Tiltalt for medvirkning

Forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen understreket at hans klient står i en annen situasjon enn de øvrige tiltalte, i og med at han ikke er tiltalt for samvirke, men for medvirkning.

Han pekte på at klienten aldri har vært i felt i det aktuelle tidsrommet, og at det ikke finnes bevis for deltakelse i jakt, verken gjennom sporingsdata eller kommunikasjon. 

– Det eneste bevisgrunnlaget er materiale fra avlytting av mobiltelefon, som gir et fragmentarisk bilde av en persons gjøren og laden, sa Jakobsen.

Han rettet også kritikk mot prosessen knyttet til bevisinnhentingen, og viste til at deler av grunnlaget for avlyttingen er utilgjengelig for forsvaret, blant annet fordi dokumenter er fjernet eller sladdet. 

– Det er telefonavlyttingen som fungerer som dominobrikken som velter alle de andre brikkene. Når jeg ikke får kvalitetssikre materialet som starter overvåkningen, blir jobben som forsvarer vanskelig, sa Jakobsen.

Han viste til at hans klient har samlet og delt informasjon om ulv, blant annet gjennom bruk av viltkameraer, men understreket at dette er lovlig aktivitet. Han har også skaffet tre viltkameraer som andre tiltalte skal ha benyttet.

– Ikke nok med det, han har skaffet en hel haug med viltkameraer, og noen av dem står hos meg. Dette er helt lovlig, og retten må ta stilling til om det er bevist at han må ha visst at de skulle brukes til ulovlig avliving av ulv, sa Jakobsen.

Han viste til at kommunikasjonen med øvrige tiltalte har vært begrenset, og at det ikke foreligger tegn til koordinering eller oppfølging av en påstått jakt.

– Jeg er redd for at det går prestisje i saken og at bevis blir tolket og strukket i en retning for at de skal kunne fungere som fellende bevis, sa Jakobsen.

Bonusmateriale: Flere ulike medier følger rettssaken. Her er noen utvalgte lenker til dekning i andre medier.

• NRK: Ulverettssaken: Mener «jegerprat» og dialekt er feiltolket
• Glåmdalen: Følg ulvesaken direkte! (bak betalmur)
• Glåmdalen: Beslagla gammelt ulveskinn og frosset beverskinn – forsvarer frykter prestisje (bak betalmur)