Avlytting og beslaglagte telefoner: Slik mener Økokrim ulvejakta foregikk

Saken hvor ti menn fra Innlandet er tiltalt for ulovlig avliving av ulv begynte tirsdag. Økokrim førte ordet gjennom dagen og la fram store mengder materiale fra overvåkning og beslag.

Et stort antall journalister hadde møtt opp til første dag av rettssaken hvor Økokrim har tiltalt ti menn for å «som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe å ha medvirket til å minske en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse».

Det var Økokrim som førte ordet gjennom mesteparten av dagen, hvor aktoratet gikk gjennom tidslinja fram til dagene 6. og 7. januar 2025. Da skal de to ulvene i det såkalte Busjøen-reviret ha blitt avlivet ulovlig i Eidskog i Innlandet, ifølge tiltalen.

Etter at politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim hadde lest opp tiltalen, kom de tiltalte med sine erklæringer om hvordan de stilte seg til den.

Ikke straffskyld

En av de tiltalte erkjenner å ha skutt et dyr, men ikke at han har vært på ulvejakt og heller ikke at det foregikk på noen organisert måte eller at andre var med på det. 

Ingen av de øvrige ni tiltalte erkjenner straffskyld etter tiltalen om deltagelse i organisert ulovlig ulvejakt. 

Mannen som erkjenner å ha skutt et dyr og to andre menn er tiltalt for forsøk på å felle en gaupe. Mennene erkjenner ikke straffskyld for dette punktet i tiltalen.

Seks av mennene er i tillegg tiltalt for ulike former for det Økokrim omtaler som «uforsiktig oppbevaring, uansvarlig omgang med eller ulovlig besittelse av våpen». Her er hovedbildet at mennene i hovedsak ikke erklærer seg skyldig etter tiltalen, men med enkelte mindre unntak.

Samarbeid

Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim forklarte i sitt innledningsforedrag om resonnementet i oppbygningen av tiltalen. 

– Forberedelseshandlinger, medvirkningshandlinger og forsøk på felling inngår i en og samme sammenhengende hendelse. Dette forløpet ender samlet sett med at ulvebestanden i Norge minker med to individer, sa Kampen.

I tiltalen anklages de ti mennene for å ha inngått i et samvirke, hvor påtalemyndigheten mener at alle ved å delta selvstendig bryter loven.

– Ulvejakt er et samarbeid. Ulven skal lokaliseres med sporing og kameraer, deretter blir den ringet inn, og det foregår postering og driving. Det er litt tilfeldig hvem som får ulven på sin post, og dermed mener vi at det er et samvirke, sa Kampen.

Økokrims oppfatning er at det i Eidskog og omegn over tid har vært et miljø som samarbeider om å drive ulovlig jakt på rovdyr, forklarte han.

Kampen beskrev hvordan tiltalen er bygget opp slik at ni personer er anklaget for aktiv deltakelse og en tiende mann er anklaget for å ha medvirket, selv om han ikke skal ha vært ute i skogen i den hensikt å avlive ulv. 

– Det er ni samvirkere og en medvirker. Dette til tross for at vi mener det bare er to skyttere, sa Kampen.

Han sa at retten må ta stilling til en rekke spørsmål.

– Det er flere ting som må bevises, slik som om de tiltalte har vært der Økokrim hevder, og de har samhandlet med andre tiltalte og om de tiltalte har jaktet på dyr de har visst har vært fredet. Skjønte man hva man gjorde? 

Kampen forklarte konseptet samvirke på følgende måte:

– Hvis man er ute i skogen som del av en gruppe og skjønner at en de andre kommer til å skyte, så er man en del av handlingen, selv om man ikke selv har til hensikt å skyte, sa han.

Kampen fortsatte:

– Er dette aktivitetene til en organisert kriminell gruppering? Media kaller det «mafiaparagrafen» til påtalemyndighetens litt milde irritasjon. Det er riktig at også mafiavirksomhet omfattes av denne paragrafen, men det handler om hvorvidt det er snakk om et samarbeid mellom tre eller flere personer om å begå en handling som kan straffes med fengsel i mer enn tre år.

5000 sider bevismateriale

Kampen gikk gjennom bevismaterialet som Økokrim har samlet inn. Det dreier seg om avlyttede telefonsamtaler, chatlogger og SMS-er. Politiet har beslaglagt blant annet mobiler, nettbrett, GPS-enheter, viltkameraer og laptoper.

Med stort og smått og mer og mindre relevante opplysninger er bevismaterialet samlet i et dokument på rundt 5000 sider, forklarte Kampen.

Fire personer har vært utsatt for telefonavlytting.

– Ikke alle i saken har vært avlyttet. Dermed kan materialet gi inntrykk av at enkelte er mer sentrale enn andre, men det er ikke sikkert dette gir et helt riktig bilde, sa Kampen.

Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim la fram materiale fra telefonavlytting og beslaglagte elektroniske dingser. Foto: Svein Egil Hatlevik

I tillegg til avlyttede samtaler har Økokrim også hentet inn logger over samtaler mellom de tiltalte, med tid og varighet. Kampen påpekte også at samtaler over apper som Messenger eller WhatsApp ikke er registrert. Dessuten legger politiet til grunn at jaktradio har vært benyttet ute i skogen, noe som ikke har vært avlyttet.

Fra beslaglagte GPS-enheter har Økokrim ekstrahert posisjoner i terrenget, som de mener viser når og hvordan de ulike tiltalte har beveget seg i terrenget i en periode i slutten av desember 2024 og begynnelsen av januar 2025.

Telefonavlytting

Den første telefonavlyttingen begynte med én person i februar 2024, forklarte Kampen. Den varte til i midten av mars, hvor en advokatstreik førte til at overvåkningstillatelsen ikke kunne fornyes i rettsvesenet. 

Deretter fulgte vår, vinter og sommer uten sporsnø. Telefonovervåkningen satte i gang igjen i desember 2024, da det igjen kom snø i området.

Kampen viste til at det fra omtrent november 2024 var en paretablering av ulv i Eidskog, det såkalte Busjøen-paret.

Han refererte til materiale fra beslaglagte elektroniske enheter, hvor det blant de tiltalte kom til uttrykk irritasjon over at ulvens tilstedeværelse påvirket elgjakta og bruk av hund.

– Påtalemyndigheten anfører at ulovlig ulvejakt ofte skjer under dekke av revejakt. Da har man en forklaring for hvorfor man er ute i skogen med våpen, sa Kampen videre.

Folk og dyr på kamera

Økokrim mener at flere av de tiltalte gjorde seg klar til ulovlig ulvejakt gjennom desember. Da foregikk organisering, rekruttering, forberedelser, spaning og rekognosering, ifølge Kampen.

I slutten av desember og i begynnelsen av januar viser det beslaglagte materialet meldinger på kryss og tvers om observasjoner av ulv, medfølgende irritasjon og det Økokrim mener er planer om ulovlig avliving. Kampen viste fram et villniss av meldinger mellom de tiltalte som var sendt i en periode fra romjula 2024 fram til rundt 10. januar 2025.  

Materialet består også av bilder fra viltkamera – hvor ulver og biler passerer de samme kameraene, flere ganger med kort tids mellomrom. Enkelte biler kan ifølge Økokrim plasseres i terrenget ved hjelp av bilder fra viltkamera som viser registreringsnummer på bil, mens andre i varierende grad viser bilmodell og farge.

Kampen viste fram hvordan ulveobservasjoner på viltkamera flere ganger ble etterfulgt av ringerunder med mange samtaler mellom de tiltalte. Mange av samtalene er ikke avlyttet, men Økokrim mener likevel at ringerundene er uttrykk for rekruttering av deltakere til jakt.

To ulver felt, ifølge Økokrim

Økokrim mener at en ulvehann ble felt 6. januar omtrent klokka 11.25. Fra denne dagen ble det vist fram et kart som viser GPS-posisjoner fra flere av de beslaglagte enhetene og hvordan politiet mener de tiltalte har beveget seg i terrenget. Samme dag ble det utvekslet bilder av ulv fra viltkameraer mellom flere av de tiltalte, framholdt Kampen. Han viste også til meldinger hvor det erklæres at postering pågår. Andre meldinger inneholdt bilder av spor som ble beskrevet som ferske ulvespor.

Økokrim legger til grunn at mye kommunikasjon før og etter tidspunktet da ulven skal ha blitt skutt har foregått over jaktradio som ikke har blitt overvåket. 

Senere samme dag fortsatte jakta, mener Økokrim. Da skal to av de tiltalte ha kommet nær å skyte ei ulvetispe, ifølge Kampen.

Også fra 7. januar hadde Økokrim samlet inn data som viser hektisk aktivitet i skogen. Ifølge tiltalen ble en ulv denne dagen felt rundt klokka 14.55. Denne dagen brukte Økokrim informasjon de hadde snappet opp gjennom dagen til å finne en ulv. 

– Når det blir mørkt, følger mine kollegaer beskrivelsene i telefonsamtalene. De finner spor, blodrester og kulenedslag. Til slutt finner de ei ulvetispe delvis nedsnødd, sa Kampen. 

Tispa skal ha hatt skuddskader i siden og i hodet, forklarte han. To personer fra Økokrim var ute sammen med personell fra Statens naturoppsyn. 

– De hentet ulven ut i smug og sendte den til Veterinærinstituttet, sa Kampen.  

Dette synet møtte Økokrim da de var ute i skogen i Eidskog 7. januar 2025. Foto: Økokrim

Varetektsfengslinger

Deretter lar Økokrim avlyttingen løpe videre.

10. januar oppfatter etterforskerne at det er planer om å hente den døde ulven. 

– Vi valgte å dundre ut for å sikre databærere og GPS-posisjoner, sa Kampen.

Denne dagen ble fem personer varetektsfengslet.

– 11. og 12. januar lette vi etter spor av den første ulven som formodentlig var skutt. 

Vi brukte GPS-posisjoner til å finne stedet der vi mente fellingen hadde funnet sted. 

Med oss hadde vi en hund fra Kripos som er trent på blodspor. Den markerte, og man fant blod og hår, sa Kampen.

Han forklarte at blodet deretter ble analysert. Resultatene fra analysen bekreftet at det var snakk om ulvehannen som tidligere var identifisert som hannen i Busjøen-paret.

– Vi fant det vil trodde vi skulle finne der vi trodde vi skulle finne det, sa Kampen.

Ingen død gaupe

Deretter forklarte politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim om hendelsene som politiet mener er forsøk på ulovlig felling av gaupe.

Olsen gikk gjennom meldinger som omtaler funn av gaupespor og telefonisk aktivitet som Økokrim mener at er forsøk på å finne deltakere til gaupejakt. 

Økokrim mener at fem personer i en periode som strakk seg over 4. og 5. januar 2025 sporet, ringet inn og slapp hund etter ei gaupe. To av dem er hittil ikke tiltalt.

– Det har vært sporing, verving til deltakelse, og postering. Det er sluppet hund på gaupesporet, men ingen kom i posisjon til å avfyre skudd. Retten må ta stilling til om dette var forsøk på jakt, og om dette er straffbart, sa Olsen.

Hun la til at Økokrim anfører at den nedre grensen for forsøk er lav ved samvirke.

– Hver enkelt deltaker i jaktlaget har akseptert muligheten for at en av de andre kan skyte. Dette kan man ikke tre tilbake fra, og det hjelper ikke å dra hjem tidligere eller ombestemme seg, sa Olsen. 

Hun mener at de tiltalte med fast og planmessig intensjon forsøkte å felle gaupa.

– Selv om det ikke var realistisk at jakta skulle føre til felling av gaupe, er forsøket like fullt straffbart, sa Olsen.

Bonusmateriale: Mange ulike medier fulgte rettssakens første dag. Her er noen utvalgte lenker til dekning i andre medier.