Før helga kom Oslo tingrett med en kjennelse om fortsatt stans i lisensfelling av ulv i ulvesonen i 2023. Naturbruksalliansen støtter staten, ved Klima- og miljødepartementet, i å ha anket saken, og håper lisensfelling kan igangsettes innen fellingsperioden utløper 15. februar.
– Ulvesonen må ikke bli et ulvereservat. Det vil være stikk i strid med Stortingets vedtatte politikk. Det er ubegripelig at det norske rettsapparatet gjør det nær umulig å forvalte ulvebestanden i Norge innenfor vedtatt bestandsmål, sier leder i Naturbruksalliansen Erling Aas-Eng.
Naturbruksalliansen er et samarbeid som er opprettet for å samle ulike nærings-, friluftsliv- og distriktsinteresser til koordinert arbeid for å forbedre forvaltningen av ulvebestanden i Norge slik at den er i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner.
Samarbeidet Naturbruksalliansen består av følgende organisasjoner: Norges bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk sau og geit, Norskog, Norges skogeierforbund, Glommen-Mjøsen skog, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Norsk almenningsforbund samt Norges Jeger- og fiskerforbund i Oppland og Akershus.
Klima- og miljødepartementet fattet før jul sin avgjørelse om uttak av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Vedtaket gikk ut på at alle ulvene i grenserevirene Juvberget, Ulvåa og Kockohonka skal tas ut. I romjula ga Oslo tingrett NOAH – for dyrs rettigheter, WWF Verdens naturfond og Foreningen Våre Rovdyr midlertidig forføyning i påvente av forhandlinger mellom partene.
Fredag erklærte tingretten at uttak av ulv innenfor forvaltningsområdet betinger en rettskraftig dom i Høyesterett i den såkalte Letjenna-saken. Et tidligere vedtak om lisensfelling av alle ulvene i Letjenna-reviret fra 2019 ble kjent ugyldig av Borgarting lagmannsrett i fjor sommer. Saken skal behandles i Høyesterett i tre dager fra 25. april.
Naturbruksalliansen støtter staten i å ha anket tingrettens kjennelse.
– Ulv er med tingrettens kjennelse blitt opphøyet til noe som ikke skal forvaltes. Hvis denne rettsforståelsen blir stående, blir ulvesonen i praksis et ulvereservat, stikk i strid med Stortingets vedtatte politikk. Forvaltningens oppgave er å sikte seg inn på at Stortingets vedtatte bestandsmål blir nådd neste år, sier Aas-Eng.
– Det er kjent biologi at ulven antall ulv øker eksponensielt dersom bestanden ikke forvaltes. Noe slikt vil være milevis unna Stortingets mange forlik om hvordan ulven skal forvaltes i Norge, sier han.
Bestandsmålet er på fire til seks ynglinger hvert år, hvorav tre skal være helnorske ynglinger, og der grenseflokker teller med som en halv yngling.
– Dette er nok et eksempel på den årelange knivingen mellom juss og politikk om norsk ulveforvaltning. Det norske rettsapparatet gjør det nær umulig å forvalte ulvebestanden i Norge innenfor vedtatt bestandsmål. Det er begredelig å se hvordan Stortingets vedtatte bestandsmål uthules og forvaltningen av det problematiseres, sier Aas-Eng.
Bildet av ulv øverst i artikkelen er tatt av Trond Burud og benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier.