920 000 kroner er satt av til prosjektet «Bærekraftig sameksistens med sau og jerv i utmarka». Fire kommuner i Nord-Gudbrandsdalen – Lesja, Skjåk, Lom og Vågå – legger 200 000 kroner hver i potten, og i tillegg har Statsforvalteren i Innlandet bevilget 120 000 kroner fra potten for forebyggende og konfliktdempende midler.
Prosjektet er planlagt over tre år. Kommunene har gjort engangsbevilgninger, mens det er mulighet for at Statsforvalteren bevilger mer etter hvert.
De siste årene har tap av sau på utmarksbeite i Nord-Gudbrandsdalen økt. Samtidig har det vært vanskelig å lykkes med lisensfelling av jerv. De fire kommunene ønsker å bygge opp kompetansen lokalt blant annet hva angår bruk av hund til lisensfelling av jerv og å øke rekrutteringen blant lokale jervejegere. Også konkrete utgifter, som for eksempel til viltkamera, åteplasser eller fangstbåser, skal kunne dekkes. Utbetalinger er ikke knyttet til felte enkeltjerver.
Økende tap tross tiltak
Alle de fire kommunene ligger innenfor det som er klassifisert som prioritert yngleområdet for jerv i det tidligere fylket Oppland, eller region 3, som det heter i rovviltforvaltningens inndeling av landet. Dermed er det fra myndighetenes side lagt opp til at sauebøndene skal gjøre tilpasninger i drifta for å unngå rovvilttap. Mange slike tiltak er satt i verk, men likevel har altså tapene økt.
Ordfører i Lom, Bjarne Eiolf Holø (Sp), forteller at prosjektet er i oppstartsfasen og at mye kan komme til etter hvert som det utvikler seg.
– Forvaltningen har ikke klart å få til en balanse mellom hensynet til beitedyra på den ene siden og rovdyra på den andre. Så da blir vi nødt til å ta grep, sier Holø.
Stortinget har lagt opp til at det skal være lisensfelling som skal være hovedvirkemiddelet når det gjelder bestandsregulering av jerv. I Oppland er det mål om fire årlige ynglinger av jerv, mens den registrerte bestanden i regionen har ligget på rundt det dobbelte de siste årene.
– Lisensfelling av jerv er svært krevende å få til i våre områder. Det er mye høyfjell og store arealer som er vernet. Derfor er det ikke noe nettverk av veier som gjør at du kommer deg inn i områdene, slik som det er mange andre steder hvor man har en effektiv regulering av jervebestanden, sier ordføreren.
Lisensfellingsperioden for jerv varer fra og med 10. september til 15. februar.
– Når det i tillegg er korte dager om vinteren, er det vanskelig å lykkes, sier han.
Han understreker at prosjektet ikke går ut på å utrydde jerven fra fjellområder som Jotunheimen, Reinheimen og Breheimen og viser til den todelte målsettingen for rovviltpolitikken. Målsettingen innebærer at det skal være mulig å ha dyr på utmarksbeite også i yngleområder for jerv.
– Vi har et mål om øke interessen for å faktisk gjennomføre rovviltforliket. Vi legger også press på sentrale myndigheter for at de skal gjøre sin bit, og føler vi er på et godt spor. Vi opplever også at vi har god dialog med Statens naturoppsyn i saken, både lokalt og mer sentralt, sier Holø.
Det er kvote på 15 jerver i Oppland under årets lisensfellingsperiode, hvorav åtte kan felles i det jerveprioriterte området nord i Gudbrandsdalen. Det er felt fire jerver i de fire kommunene hittil i sesongen, to i Lesja, én i Skjåk og én i Lom.
Jervetap flere steder enn før
Leder i Skjåk Sau og Geit, Susanne Ramstad Brenna, mener det er stort behov for å få redusert skadene fra jerv i regionen.
– Det har vært store tap på sommerbeite i fjor. Skjåk kommune ligger i Ottadalen. Tidligere har det vært mest tap til jerv på nordsida av dalen, men nå er det i alle områder. Enkelte besetninger ligger opp mot 30 prosent i tap, sier Brenna.
- Les også: Forsker: – De fleste tiltak som har god effekt mot rovdyrskader, har også negativ effekt på sauehold
Selv har hun trappet ned dyretallet litt de siste årene og har i år 54 søyer som venter lam.
– Vi har hatt flere år med så godt som null tap, og slik er det når det ikke er rovdyr. Nå har vi hatt tap opp mot ti prosent, selv med enormt mye tilsyn. De fleste beitebrukerne har brukt radiobjeller på sauene sine, som del av et eget prosjekt. Man bruker kadaverhunder og droner for å finnes kadavre, og en beredskapstropp er opprettet for å ha folk til å gå i fjellet ved akutt behov. I tillegg drives utstrakt informasjonsarbeid, sier Brenna.
Hun viser til at flere sauebønder i området har måttet sette i gang akutt tidligsanking, noe som igjen går ut over fôrutnyttelsen i utmarka. Det fører igjen til at vinterfôret brukes opp tidlig. I ett av områdene gjennomføres planlagt tidligsanking.
- Les også: Myndighetene skulle komme ekstra tidlig i gang med jervefelling – ingen er felt hittil i vinter
I 2021 slapp Skjåk beite- og sankelag, som Brenna er med i, 3936 lam på beite. 496 lam gikk tapt, noe som gir en tapsprosent på 12,6, viser tall fra kommunens landbrukskontor.
– Oppland har ligget langt over bestandsmålet for jerv i regionen. Det er jerveynglinger i kommunen og i kommunene rundt oss, det blir for mye. Noe må gjøres for at folk ikke skal gi opp, for om noen gir opp, blir det bare større tap for dem som er igjen. Det er viktig å holde det gående, og vi håper at tiltakene som kommunene setter i gang har effekt, sier Brenna.