«Regjeringen bygger på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket, og vil styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Det skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser.» Sitatet er fra Hurdalsplattformen, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram nylig.
Statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet har kalt lederne i landets åtte rovviltregioner til et møte tirsdag. Heen, som er rekruttert til departementet for å ha et særskilt ansvar for rovviltfeltet, kommer selv rett fra posten som leder i rovviltnemnda på Vestlandet.
Rovdyr.org har spurt nemndslederne hva de kommer til å vektlegge i møtet med statssekretæren.
– Jeg har liten tro på at en regjering med Arbeiderpartiet i spissen kommer til å sette i gang de store endringene i rovviltpolitikken uten at Stortinget kommer på banen. Det er på høy tid å se på rovviltforliket på nytt, det er tross alt ti år siden det forrige, sier John Roald Karlsen, leder i Rovviltnemnda i Troms og Finnmark (rovviltregion 8) til Rovdyr.org.
Han sier det er kommet krevende sentrale føringer til nemndenes forvaltningsplaner de siste årene. Det er i forvaltningsplanene det defineres hvilke områder som skal prioriteres til rovvilt og hvilke som skal prioriteres til beitedyr. Samtidig er det slik at reindrifta trenger store arealer, og beiting skjer på tvers av soneforvaltningen.
– 80 prosent av tamreinen i Norge finnes i vår region. Troms og Finnmark får også det største rovdyrtrykket, ganske enkelt fordi tamreinen går ute 365 dager i året, og det liker både gaupa og jerven. Soneforvaltning fungerer sånn passe når det gjelder sau, men ikke i det hele tatt for reindrifta, sier Karlsen.
– I tillegg skulle vi satt i gang et kongeørnprosjekt. Vår region har også det største trykket av kongeørn. Stortinget vedtok prosjektet i 2016, og vi er fortsatt ikke kommet i gang. Kongeørna er det største problemet for reindrifta, sier han.
Tynt befolket i Finnmark
Karlsen mener bestandsmålet for gaupe i region åtte er satt for høyt. I dag er det mål om 10 årlige gaupefamilier i regionen. Det nasjonale målet er på 65.
– En burde flytte litt av målsettingen for gaupa sørover. I tillegg er det usikkerhet rundt bestandsregistreringen på gaupe. Den registreres kun på sporsnø, og det gir særlig vanskeligheter langs kysten. Dessuten har vi store arealer hvor det knapt finnes folk, og det gjør ikke registrering lettere. Jeg har også utfordret Statens naturoppsyn når det gjelder å følge opp observasjoner fra lokalsamfunnene bedre, men har fått til svar at de ikke har ressurser, sier Karlsen.
I Trøndelag og Møre og Romsdal (region 6) er leder for rovviltnemnda Kari Anita Furunes aller mest opptatt av å komme med på bestandsmål for jerv. Hun viser særlig til omfattende tap av beitedyr til jerv i Møre og Romsdal i sommer.
– Vedtak fra nemndene er tungt faglig begrunna og veloverveid. Vi har hatt flere år hvor Klima- og miljødepartementet overstyrer nemndenes vedtak, og dette må det bli en slutt på, sier Furunes.
Hun er også opptatt av at det skal iverksettes flere tiltak og legges opp til mer samarbeid for å lykkes med å ta ut fellingskvotene som settes. Det krever også, understreker Furunes, at Statens naturoppsyn må ta ut kvoter som ikke fylles under ordinær lisensfelling. Videre ønsker hun at arbeidet for effektivisering av skadefelling skal intensiveres.
– Vi har ønsket oss en forskrift for skadefelling, sånn at det blir mer klarhet og et overordnet regelverk for hva som egentlig er virkemidlene og rammene når skadefelling skal gjennomføres, sier Furunes.
Stortingets vedtak
Lise Hagen Rebbestad er leder for Rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold (region 4).
– Det er bra at den nye regjeringen vil snakke med oss i nemndene såpass raskt. Jeg er spent på å høre hva regjeringens politikk vil bety for rovviltforvaltningen, og har lest i plattformen at regjeringen vil legge avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser. Jeg håper ikke dette medfører at vi går bort fra prinsippet om at et høyere organ på selvstendig bakgrunn skal behandle anker, sier Rebbestad.
– Regjeringen vil lytte til oss, men jeg er interessert i å vite hva de faktisk mener rovviltpolitikken skal være framover. De sier at de skal sikre at bestandsmålene faktisk følges opp. Jeg får nesten inntrykk av at de mener rovviltnemndene ikke har gjort den jobben vi er satt til å gjøre. I nemndene er det Stortingets vedtak vi forvalter, ikke en regjerings politikk, det er det viktig å ikke glemme, sier hun.
Den todelte målsettinga
Aud Hove, leder for rovviltnemnda i Oppland (region 3) skriver i en SMS til Rovdyr.org at hun ønsker at rovviltnemndene skal få bedre og sterkere virkemidler i forvaltninga.
Hun er veldig glad for at det blir møte såpass fort. Hun vektlegger at det må settes i gang tiltak i vinter i Oppland.
– Vi skal forvalte etter det Stortinget har vedtatt, rovviltforliket, og må ned på bestandsmålet for jerv i Oppland om ikke en hel beitenæring etterhvert blir borte. Når voksne menn er på gråten – da er det alvor! Den todelte målsettinga må være reell, skriver Hove.
Berit Hundåla, leder for rovviltnemnda i Nordland (region 7) er opptatt av bestandsmålene for jerv, gaupe og bjørn i Nordland, som hun mener er for høye. Hun oppsummerer sine prioriteringer i en SMS overfor Rovdyr.org.
- Raskere uttak av rovdyr som gjør skade. Her må Statens naturoppsyn på banen sammen med rovdyrlaga (skadefellingslagene, journ. anm.).
- Bjørneuttak på vårsnø må aksepteres.
- Spesielle tiltak for reindrifta!
Rune Hogsnes, leder for Rovviltnemnda i Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder (region 2) er forhindret fra å delta i møtet tirsdag, og sier før helga at nemnda jobber med å finne hans stedfortreder.
Stein Tronsmoen, leder i Rovviltnemnda i Hedmark (region 5), sier han vil formidle sine forventninger med mere til statsråden før han snakker med media om saken.
OPPDATERING 8. november 2021:
Aleksander Øren Heen var selv leder i Rovviltnemnda i Vestland, Rogaland og tidligere Vest-Agder fylke (region 1). Det er ennå ikke kommet på plass noen ny leder for nemnda, og nestleder Beate Marie Johnsen i Rovviltnemnda svarer på spørsmål fra Rovdyr.org på e-post.
– Hva er det viktigste å formidle fra din region?
– Rovviltnemda i region 1 forholder seg til rovdyrforliket vedtatt i Stortinget i 2011. Det er spesielt noen utfordringer med skader på beitedyr av jerv, nord/øst i regionen (Luster). Det vil være vanskelige avgjørelser og konfliktområder, så lenge vedtak skal balansere mellom ivaretakelse av rovdyr, landbruk og naturforvaltningsinteresser, samt hensyn til dyrevern.
– Hvilke forventninger har du til den nye regjeringen?
– Vi forventer at regjeringen følger opp rovdyrforliket kombinert med internasjonale forpliktelser og avtaler. Regjeringen må spesielt jobbe med økte konfliktdempende tiltak, slik at rovdyr, landbruk, dyrevern og naturmangfold ivaretas på en god måte.
Bildet av statssekretær Aleksander Øren Heen øverst i artikkelen er tatt av Senterpartiet (CC BY-ND 2.0).