Fredag undertegnet president Donald Trump en presidentordre som blant annet har til hensikt å redusere vernestatusen for vanlig gråulv og underarten meksikansk ulv i USA.
Presidentordren har fått navnet «Supporting America’s ranchers» og omfatter flere tiltak som skal bedre vilkårene for landets storfeprodusenter.
Innenriksdepartementet, som ledes av Doug Burgum, har fått 90 dager på seg til å avgjøre om de to typene ulv oppfyller kriteriene for nedgradering eller avlisting. Hvis departementet mener at kriteriene er oppfylt, følger en formell prosess for å endre vernestatusen.
En avlisting vil innebære at det føderale vernet etter den såkalte Endangered Species Act blir opphevet. Det andre alternativet er nedgradering fra «sterkt truet» til «truet», som vil gjøre det mulig med større fleksibilitet i ulveforvaltningen.
Videre skal departementet vurdere å endre reglene slik at det blir enklere å tillate felling når ulv utgjør en risiko for husdyr eller folk. Presidentordren legger også opp til raskere behandling av erstatningskrav etter ulveskader og en gjennomgang av hva slags dokumentasjon som er tilstrekkelig for å bevise skader fra ulv.
Tiltakene rettet mot ulven er del av en større pakke som skal hjelpe landets storfeprodusenter og den tilhørende næringskjeden. Bakgrunnen er blant annet rekordhøye storfekjøttpriser og at tallet på storfe i USA er sunket til sitt laveste nivå på 75 år, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Ingen umiddelbar endring
Presidentordren innebærer ikke at ulvens vernestatus allerede er endret, til tross for at president Trump sjøl har gitt inntrykk av nettopp dette.
Da ordren ble undertegnet i Det ovale kontor i Det hvite hus fredag, sa presidenten at meksikansk ulv kan skytes «fra og med i dag», framgår det av en video fra hendelsen som avisa HuffPost har publisert.
Men så lenge dagens vernebestemmelser fortsatt gjelder, kan ulv som omfattes av det føderale vernet som hovedregel ikke felles uten en spesifikk tillatelse. Ulovlig felling kan fortsatt straffes som brudd på Endangered Species Act, skriver avisa The Guardian.
I mesteparten av USA er gråulven omfattet av strengt vern og klassifisert som «sterkt truet», ifølge en oversikt fra organisasjonen Wolf Conservation Center.
Ett unntak er Minnesota, hvor den er plassert i den mindre strenge kategorien «truet» Et annet unntak er ulver i de nordlige delene av fjellkjeden Rocky Mountains. Her er det snakk om Montana, Idaho og Wyoming, hvor det er delstatene som står for forvaltningen.
I Oregon og Washington har ulven ulik vernestatus i forskjellige deler av delstatene og er avlistet i større eller mindre deler av arealet. I den nordligste delstaten Alaska har ulven aldri vært oppført på den føderale lista over truede arter.
Etter en folkeavstemning i delstaten Colorado i 2020, har et program for å sette ut ulver gitt opphav til det som omtales som en «ikke-essensiell forsøksbestand». Denne statusen gir delstatsmyndighetene større handlingsrom til forvaltning, for eksempel når det oppstår skader på husdyr.
Retten opphevet forrige avlisting
Alle regjeringer i USA etter årtusenskiftet har på ulike vis forsøkt å myke opp vernet av gråulven i landet. Både under Clinton, Bush og Obama ble det fattet slike vedtak, men mange av dem er opp gjennom årene blitt kjent helt eller delvis ugyldige av føderale domstoler.
Også i Trumps første presidentperiode var det et forsøk på å avliste gråulven. En regel som opphevet vernet i store deler av USA, trådte i kraft i 2021, men året etter kjente en føderal domstol vedtaket ugyldig, kunne Reuters meddele i februar 2022.
Organisasjoner som jobber for et strengere vern av ulv har krevd at ulvebestanden i det nordvestlige USA skulle underlegges samme føderale vern som i resten av landet. Dette avviste Biden-administrasjonen, rapporterte nyhetsbyrået AP i 2024. Dermed kunne delstatene i det nordlige Rocky Mountains-området fortsette sin forvaltning.
Meksikanske ulver
Det som derimot er nytt i årets framstøt for å endre ulvevernet, er at også den meksikanske ulven er inkludert. Dette er en underart av gråulv, som først forsvant fra USA på 1970-tallet, men som ble reintrodusert ved å sette ut ulver i delstatene Arizona og New Mexico på slutten av 1990-tallet.
Ved utgangen av 2025 ble det registrert minst 319 meksikanske ulver i Arizona og New Mexico, mot 286 året før. Bestanden har vokst hvert år i mer enn et tiår, ifølge en melding fra Arizona Game and Fish Department fra tidligere i år.
Til sammenligning er antall vanlige gråulver i USA et sted mellom 14 000 og 18 000. Den største andelen holder til i Alaska, hvor tallet er mellom 7000 og 11 000, ifølge Wolf Conservation Center. Det er en del usikkerhet heftet ved tallene, blant annet på grunn av ulike metoder i de forskjellige områdene og fordi noen av estimatene er noen år gamle.
Varsler juridisk strid
Flere amerikanske organisasjoner varsler at de vil kjempe imot en endret vernestatus. Det vises blant annet til at bestanden av den meksikanske ulven ikke har blitt stor nok og at det finnes genetiske utfordringer.
Center for Biological Diversity og flere andre organisasjoner mener presidentordren legger politisk press på en prosess som etter loven skal bygge på den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen. Organisasjonene varsler at en eventuell nedgradering eller avlisting kan bli prøvd for retten, framgår det av en pressemelding.
