På Nesset i Lierne i Nord-Trøndelag beiter rundt 320 sauer og lam fra to besetninger innenfor et rovviltavvisende hegn.
I fjor tok en bjørn seg inn blant sauene. Sauebonden Ole Ivar Ness forteller at de fant 16 døde dyr, men at mange av kadavrene ble oppdaget sent. Da kommunen søkte om skadefelling i slutten av august 2025, avslo Statsforvalteren fordi de undersøkte skadene var over to uker gamle. Situasjonen ble ikke regnet som akutt og pågående.
I sommer var det nok en gang bjørneskader på innsiden av gjerdet. DNA-analyser har utpekt hannbjørnen NT198 som skadevolder. 15 sauer er dokumentert drept av bjørn innenfor gjerdet siden midten av juni, ifølge Statsforvalteren i Trøndelag. Ness anslår at det egentlige tapet kan være høyere.
– Vi har funnet rundt 20 dyr i år. Ikke alle har kunnet dokumenteres som bjørneskader. Noen er spist opp, mens andre er funnet med mindre skader. Vi er heller ikke sikre på at vi har funnet alle, sier Ness til Rovdyr.org.
– Det har vært mye ut og inn med denne bjørnen, legger han til.
Tre avslag
Lierne kommune søkte første gang om skadefelling 15. juni, etter at det var funnet flere bjørnetatte dyr innenfor gjerdet. En ny søknad ble sendt avgårde to dager seinere, etter tre nye kadavere. Avslaget kom 19. juni.
Under en inspeksjon 16. juni ble det avdekket avvik fra gjeldende standard for rovviltavvisende gjerder. Statsforvalteren argumenterte dessuten at det var usikkert om bjørnen fortsatt oppholdt seg innenfor hegnet, og at det ikke var mulig å skille mellom hannbjørn og binne i en fellingssituasjon.
Samme dag prøvde personell fra Statens naturoppsyn (SNO) å finne bjørnen og jage den ut. SNO gikk gjennom området to ganger uten å finne tegn til at bjørnen fortsatt var der. DNA-materiale ble sendt til hasteanalyse, og etter hvert ble det konkludert at hannbjørnen NT198 hadde vært på ferde.
Etter sju nye dokumenterte skader i juli søkte kommunen igjen om skadefelling. Da var til sammen 13 søyer påvist drept av bjørn siden starten av beitesesongen. Det nye avslaget ble begrunnet med at det var uvisst om NT198 sto bak de nye skadene, og om bjørnen nå var innenfor eller utenfor hegnet.
En ny gjerdeinspeksjon 13. juli førte til at gjerdet ble godkjent etter gjeldende standard.
– Gjerdet har fungert kjempebra i alle år, og det har ikke blitt dårligere. Vi har tvert imot gjort stadige forbedringer, sier Ness.
Lierne ligger innenfor yngleområdet for bjørn i Trøndelag. Regionen lå i 2025 under bestandsmålet på tre årlige ynglinger, og forvaltningen praktiserer høy terskel for skadefelling. Men den regionale forvaltningsplanen presiserer også at arealer innenfor godkjente rovdyravvisende gjerder skal regnes som beiteprioriterte områder. Der skal terskelen for å gi skadefellingstillatelse være lav.
Nye skader
I august ble det funnet bjørnedrepte sauer enda en gang. Et viltkamera kunne påvise bjørn innenfor gjerdet. 18. august kom omsider skadefellingstillatelsen.
Tillatelsen ble tirsdag forlenget med ei uke. Siste oppdatering på skadeomfanget er 15 dokumentert bjørnedrepte sauer siden midten av juni.
Statsforvalteren legger til grunn at skadene er forårsaket av NT198, og viser til at det ikke er dokumentert andre bjørner innenfor gjerdet. Vedtaket viser også til at hannbjørnen har tatt seg inn og ut også etter at mangler ved gjerdet ble fikset og godkjent.
– Jeg er ganske sikker på at den er på utsida nå. Sånn sett er det bra, og jeg håper det fortsetter slik, sier Ness til Rovdyr.org onsdag ettermiddag.
Aner ikke hvordan den kom inn
Det er fortsatt ingen som veit hvordan bjørnen har kommet seg på innsiden av gjerdet. Anlegget består av seks strømførende tråder og et stort antall stolper langs en lang trasé på mellom elleve og tolv kilometer.
– Hvis den hadde krøpet under, mener jeg vi ville sett spor etter den. Den kan ha fulgt etter elg og kommet seg inn tidlig i beitesesongen. Da er den plutselig inne i matfatet. Det er en risiko når man har et så stort inngjerdet område, sier Ness.
Han mener det er liten grunn til å tro at bjørnen vil holde seg unna etter forsøk på bortskremming.
– Det å jage en bjørn bort fra et matfat fører mest sannsynlig til at den kommer tilbake med en gang. Bjørner er ikke dumme dyr. Denne har lært seg hvor det er mat, sier han.
Krevende vedlikehold
Gjerdet ble satt opp av forrige generasjon på bruket for nesten 20 år siden, og da var det en annen standard som gjaldt.
– Det har ikke vært så lett å få gode svar på hva slags krav gjerdet måtte oppfylle etter den nyeste standarden. Det gjør det hele vanskelig. Sjøl er jeg ikke elektriker, og den elektriske delen er nærmest et eget fag. Dette et langt gjerde som krever mye arbeid, sier han.
Elg og rådyr beveger seg gjennom området, og særlig elg under kalving seint på våren kan skade gjerdet. Gjennom sommeren har beitebrukerne gjort løpende utbedringer.
Statsforvalteren har gitt tilskudd til utstyr, vedlikehold og intensivt tilsyn. Ness forteller at de har fått midler til å leie inn flere gjetere, men at arbeidsbelastningen likevel har vært stor.
– Sjøl lå jeg på rundt 90 arbeidstimer i uka før vi fikk inn ekstra hjelp. Det er utrolig godt å ha gjerdet, for alternativet er å gjete over store deler av Lierne. Men det krever mye å holde det intakt, sier han.
Tidlig nedsanking er heller ikke en enkel løsning. Grasarealene på gården brukes til å produsere vinterfôr, og dyra kan derfor ikke uten videre tas hjem midt i beitesesongen. Vanligvis starter sankingen rundt 10. september, med mål om å få de fleste dyra hjem før elgjakta.
Etterlyser faste føringer
Ness har flere ønsker for kommende beitesesong og har diskutert bruk av radiobjeller og virtuelle gjerder med Statsforvalteren. Denne teknologien kan gi raskere varsel om uro eller dødsfall. Samtidig er hensikten med det fysiske gjerdet nettopp at omfattende overvåking ikke skal være nødvendig.
Han etterlyser også tydeligere planer for hvordan nye situasjoner skal håndteres – særlig om det skulle komme ei binne inn blant sauene. Terskelen for å felle ei binne er høyere enn for å felle en hannbjørn.
– Vi kan ikke bruke en måned på å diskutere hva vi skal gjøre hvis noe sånt skjer. Vi trenger konkrete planer på forhånd, sier Ness.
Han understreker at ønsket ikke er å fjerne all bjørn fra området.
– Vi vil ikke ha vekk all bjørnen, selv om vi er bønder. Det vi vil, er å ha mulighet til å passe på dyra våre. Nå føler vi nesten at vi ikke får lov til det, sier Ness.
Han legger til:
– Dette er ikke et rovdyrsikkert gjerde. Det er et rovdyravvisende gjerde.
