Er ulovlig felling av ett gaupeindivid nok til å «minske» bestanden?

Hvor strengt skal rettsvesenet straffe ulovlig avliving av éi enkelt gaupe? Det er tema i en sak som skal opp i lagmannsretten mot slutten av året.

Saken hvor en mann er dømt for å ha felt ei gaupe ulovlig i Frogn kommune i Akershus skal opp i Eidsivating lagmannsrett 3. og 4. desember. 

En mann i 70-årene har erkjent at han 9. februar 2025 skjøt ei gaupe. Mannen ble i april i år dømt til 21 dagers betinget fengsel og 20.000 kroner i bot av Follo og Nordre Østfold tingrett.

Det er påtalemyndigheten som har anket saken til høyere rettsinstans. 

– Anken gjelder både bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen ved mangelfulle domsgrunner og straffutmålingen, herunder inndragnings- og rettighetstapsspørsmålet, skriver politiadvokat Morten Lundén i Øst politidistrikt i en epost til Rovdyr.org.

Jegeren representeres av advokat Pål S. Jensen. 

– Han har erkjent at han var uheldig, og aksepterer straff for det. Tingrettens dom er i det vesentlige korrekt, men straffen er streng. Det er riktig når tingretten sier at han ikke har minsket bestanden og at han ikke har opptrådt grovt uaktsomt. Vi mener denne saken burde blitt stående og stiller spørsmål ved politiets ressursbruk, men tar anken til etterretning, sier Jensen til Rovdyr.org.

Trodde det var rev

En sein februarkveld i fjor hadde mannen i 70-årene satt seg på en revepost. Ved 23-tiden dukket det opp et dyr på åtet som mannen trodde var en rev, og som han skjøt på rundt 75 meters hold. Etterpå oppdaget mannen til sin forferdelse at det felte dyret var ei gaupe, og meldte fra dagen etter til politiet og Statens naturoppsyn.

Påtalemyndigheten har tiltalt mannen etter straffeloven paragraf 240 for «grovt uaktsomt å ha minsket en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse». Denne paragrafen kalles ofte generalklausulen for miljøkriminalitet.

Aktor hadde lagt ned påstand om ubetinget fengsel i seksti dager, fradømming av jaktrett i to år og inndragning av rifle med kikkertsikte, lyddemper og patroner. 

Dommen viser til at straffeloven paragraf 240 er ment å ramme alvorlig miljøkriminalitet og lovbrudd som volder betydelig skade. Tingretten mener at ulovlig avliving av ett gaupeindivid ikke når opp til en slik grad av alvor og har dermed dømt mannen etter de mildere paragrafene 75 og 15 i naturmangfoldloven, som gjelder ulovlig avliving av vilt i sin alminnelighet.

Opphevet dom

Saken har hatt en mer kronglete ferd gjennom rettssystemet enn hva som er vanlig. Jegeren ble nemlig i mai 2025 først dømt til ubetinget fengsel i 45 dager, tap av jaktrett i ett år og inndragelse av rifle, sikte og lyddemper. Denne dommen ble imidlertid opphevet av lagmannsretten i desember i fjor.

– Den første tingrettsdommen kom etter en prosess som ble ført som en tilståelsessak, hvor det ble lagt til grunn at jegeren hadde erkjent at han hadde vært grovt uaktsom. Men han har bare erkjent simpel uaktsomhet, og derfor ble den første dommen feil, sier advokat Jensen. 

Pål S. Jensen er forsvarer for en mann som har skutt ei gaupe. Foto: Svein Egil Hatlevik

For at noen skal kunne dømmes etter straffeloven paragraf 240, må flere vilkår være oppfylt samtidig. Når denne saken dreier seg om avliving av gaupe, må retten ta stilling til både om det å felle ett dyr minsker bestanden og om gaupe i Norge er en utrydningstruet art.

Tingretten kom i dommen fra april fram til at det å skyte én gaupe ikke var nok til å minske bestanden i lovens betydning. Her kan man ikke uten videre anta at det å redusere bestanden med ett dyr er det samme som å minske, framgår det av dommen.

«Egentlig veldig solid»

I denne konklusjonen støttet tingretten seg blant annet på vitneforklaringen til seniorforsker John Odden fra Norsk institutt for naturforskning. Han forklarte hvordan gaupebestanden de siste årene har ligget jevnt over det fastsatte nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ungekull og at den på fellingstidspunktet utgjorde mellom 447 og 630 dyr. 

Det åpnes årlig for bestandsregulerende kvotejakt på gaupe. Dommen refererer hvordan Odden i sin vitneforklaring sa at det er rundt 2000 gaupeindivider i Norge og Sverige til sammen og uttalte at dette «egentlig er veldig solid». 

«Han viste til at rødlista bare ser på Norge isolert, og derfor er gaupa klassifisert som sterkt truet. Odden antok videre, men understreket at han ikke vet dette sikkert, at gaupa vil bli endret til «sårbar» i neste rødlistevurdering, som finner sted i 2027», heter det i tingrettsdommen.

Der står det også at: «… seniorforsker Oddens klare vurdering i retten var at uttak av én enkelt gaupe i praksis vil være helt uten betydning for bestandens utvikling, både nasjonalt og regionalt. Retten finner det kunstig om man skal se helt bort fra dette, og kun på de rent nominelle tall.»

Politiadvokat Lundén er ikke tilfreds med tingrettens vurdering av det såkalte minsker-vilkåret.

– Påtalemyndigheten har en annen vurdering av spørsmålet om minskning av bestanden enn det tingretten har lagt til grunn, og man ønsker fortolkningen av dette vilkåret for gaupe som art prøvd av lagmannsretten, skriver Lundén.

Rødlista ikke nok

Når det gjelder spørsmålet om gaupe som art er utdryningstruet, skriver tingretten at: 

«… begrepet utryddingstruet åpenbart vil måtte ha en nedre grense, og at det vil være ulike grader av utsatthet, slik også de ulike kategorier i rødlista viser. Basert på seniorforskers Oddens forklaring for retten, er det ikke usannsynlig at gaupearten vil få endret status til «sårbar» ved neste vurdering som skal gjøres nå snart, og som bygger på bestandens størrelse og utvikling over tid her til lands. Med henvisning til det straffeprosessuelle tvilsprinsippet, må det etter rettens vurdering da legges til grunn at man er i det lavere sjikt av det som anses som utryddingstruet.»

Advokat Jensen støtter ikke denne konklusjonen.

– Gaupa er rødlistet, det er et faktum, men den er ikke utrydningstruet slik det kreves etter straffeloven paragraf 240. Rødlista er her et utgangspunkt, men heller ikke noe mer, sier Jensen.

Artsdatabanken skriver på sine nettsider at en ny versjon av Rødlista for arter kan ventes i 2027.