Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet sendte i februar på høring forslag til nye forskrifter og endringer i utvalgte forskrifter knyttet til den nye viltressursloven, som skal tre i kraft i sommer.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har sendt inn sitt høringssvar, som særlig tar for seg bruk av drivende hunder ved felling av rovvilt.
Nedenfor følger FNR sitt høringssvar i sin helhet:
Høring – Forslag til nye forskrifter og endringer i utvalgte forskrifter på viltområdet i forbindelse med ikrafttredelse av viltressursloven
Vi viser til høringsdokument fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet av 6. februar 2026.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har følgende innspill til høringen:
Bruk av hund ved felling av rovdyr
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener at det er et stort behov for generell tillatelse til bruk av drivende hunder ved felling av bjørn, ulv og jerv.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ber om at forslaget til forskrift endres slik at det blir tillatt å benytte drivende hund ved lisensfelling og skadefelling av jerv, ulv og bjørn.
I høringsnotatet går det fram at departementene mener at det ikke er forvaltningsmessig behov for generell tillatelse til bruk av drivende hunder ved felling av bjørn, jerv og ulv. Departementene viser til at lisensfelling og skadefelling har blitt mer effektivt de siste årene.
Den tydeligste forbedringen er ved skadefelling av ulv, noe som blant annet skyldes de siste årenes praksis med å gi unntak fra forbudet mot bruk av drivende hund ved slike fellinger. Først med lånte hunder, trent og utviklet i Sverige, og etter hvert også med norske hunder utviklet i områder med mange skadefellingsforsøk, men der den viktigste delen av treningen begrenser seg til skadefellingsforsøkene.
Departementene hevder at effektiviteten i lisensfelling av jerv var god i sesongen 2024/25. Én sesong er et tynt grunnlag for å konkludere, og det er verdt å merke seg at økt effekt for lisensfelling av jerv i deler av året med sporsnø ikke kan benyttes som argument for økt effektivitet i de delene av året hvor det ikke er snø. Tilgang til drivende hund er særlig verdifullt på barmark i beitesesongen for småfe.
Effektiviteten ved skadefelling av bjørn er også svært varierende, og mulighetene til å trene og bruke drivende hunder etterlyses av flere lokale skadefellingslag for å oppnå stabilt effektive uttak. Selv om bestandsmålet ikke er nådd, er det stort behov for mer effektive uttak av hannbjørner som vandrer langt og utgjør et skadepotensial utenfor yngleområdene.
Tillatelse til bruk av drivende hund ved lisensfelling av ulv, jerv og bjørn er avgjørende for å kunne trene og utvikle slike hunder til bruk ved skadefelling av de samme artene.
Arbeids- og tidsforbruk ved skadefellinger varierer mye. Skadefellingsforsøk som trekker ut i tid er potensielt et stort dyrevelferdsproblem for beitedyr i det aktuelle området, samtidig som lang varighet legger beslag på store økonomiske ressurser som med fordel kunne brukes til andre forebyggende tiltak mot rovdyrskader, tiltak som i forhold til behovet ofte er underfinansiert.
Over halvparten av utmarksarealet i Norge er definert som yngleområde for én eller flere arter av store rovdyr. En betydelig del av utmarksbeitingen skjer og skal skje i disse områdene. Behovet for effektive uttak av skadedyr vil være til stede kontinuerlig, og et regelverk som gir skadefellingslagene de beste tilgjengelige verktøy er kritisk for en nødvendig forutsigbarhet og trygghet for beitenæringene.
På bakgrunn av dette mener Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk at departementenes prioritering av dyrevelferden til store rovdyr som er vedtatt skal felles for å redusere skader på beitedyr blir helt feil. Lisensfelling og skadefelling er ikke vanlig jakt. En skadesituasjon er akutt, og det er behov for rask løsning av hensyn til velferden til beitedyra.
Ethvert forsøk på lisensfelling eller skadefelling i Norge skjer på grunnlag av vedtak gjort etter vurdering av kravene i naturmangfoldloven, rovviltforskriften og Bernkonvensjonen. Fellingsvedtak gjøres i tråd med lov og vedtatte politiske føringer. Skadepotensialet og faren for dyrelidelse taler etter Folkeaksjonens mening for at effektiviteten i gjennomføring av vedtatte fellinger prioriteres høyt.
Departementene argumenterer for at hensynet til effektiviteten i gjennomføring av vedtatte fellinger er underordnet hensynet til at virksomheten skal ha alminnelig aksept i samfunnet. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er klar over at det er ulike meninger i samfunnet om avliving av rovdyr, men vi er kritiske til at departementene bringer inn samfunnsaksept som en begrensning for å gjennomføre tiltak som er grundig forankret i gjentatte brede stortingsforlik.
I forkant av høringen har departementene innhentet utvalgte organisasjoners syn på bruk av hund ved felling av rovdyr. Utvalget av organisasjoner som har fått uttale er etter Folkeaksjonens syn skjevt – og ikke representativt for samfunnets holdninger. Det er lite troverdig av departementene å bruke innspill fra organisasjoner som er prinsipielle motstandere av alle former for jakt og alle former for kjøttproduksjon i norsk utmark som grunnlag for å hevde at bruk av drivende hund ved felling av store rovdyr for å hindre dyrelidelse for beitedyra utfordrer samfunnsaksepten.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener også at det må åpnes for bruk av drivende hund ved skadefelling av gaupe hele året.
Lisensfelling og trening
For utvikling av gode hunder til skadefelling av store rovdyr er treningsmulighetene helt avgjørende. Derfor er det viktig at det åpnes for bruk av drivende hund ved lisensfelling i tillegg til skadefelling av jerv, bjørn og ulv.
Unntaksbestemmelser ved skadefelling
Den nye viltressursloven gir kommunale skadefellingslag unntak fra enkelte bestemmelser om jakt. Loven gir kommunale skadefellingslag unntak for forbudet mot bruk av motorferdsel, luftfartøy og bruk av termiske siktemidler.
I forslaget til forskrift har departementene strammet inn denne muligheten med strenge krav til varsling ved at det stilles krav om at kommunen, politiet og grunneier varsles hver gang man vurdere å benytte slike verktøy.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener at dette er urimelig strengt og at det må være godt nok at slik bruk rapporteres i etterkant.
Termiske siktemidler
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener at forslaget til forskrift må endres slik at synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler også kan benyttes ved lisensfelling og kvotejakt til ettersøk av påskutt ulv, bjørn, jerv og gaupe.
Hilsen Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
| Arve Sætra/s/ | Åsmund Ystad/s/, |
| styreleder | sekretær |
,
