Statsråden håper genetikk-ulv finner veien til ulvesona på egen hånd

Maren Grøthe (Sp) ber miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sikre felling av genetikk-ulven V1265 etter flere saueangrep. Statsråden håper i stedet at ulven vandrer inn i ulvesona.

Stortingsrepresentant Maren Grøthe (Sp) har stilt skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om han vil gripe inn og sikre fellingstillatelse for ulven som har revet sauer i beiteprioritert område i Oppdal, Rennebu, deler av Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset og Folldal kommuner.

De nyeste skadene fra ulven V1265 er fra 20. juni i Sel kommune i Gudbrandsdalen, hvor den ble identifisert ved hjelp av DNA-prøver fra innsamlet spytt på et sauekadaver. 

– Ulven bør felles så lenge den oppholder seg utenfor ulvesona, presiserer Grøthe overfor Rovdyr.org. 

– Vi kan ikke godta at områder som skal være prioritert for beitedyr i praksis blir forsøksområder for ulv, sier hun videre.

Ulvesona, forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge, dekker deler av Innlandet og Akershus samt hele Oslo og Østfold. Kart: Miljødirektoratet
Høyt innavlsnivå

Statsråd Eriksen skriver i sitt svar, som er publisert tirsdag, at han håper ulven finner veien inn i ulvesona på egen hånd.

– Normalt er det lav terskel for å tillate felling av ulv utenfor ulvesonen. Ulven som nå er på vandring i disse områdene har imidlertid stor genetisk verdi. Det er derfor ønskelig så langt det er mulig å unngå felling av dette individet, og håpe at den fortsetter vandringen i sørlig retning og inn i ulvesonen, skriver Eriksen.

Han legger til at han har forståelse for at beitebrukere kan føle på utrygghet for skader på sau når en ulv er på vandring.

– Forvaltningen har høy beredskap og følger nøye med på utviklingen i situasjonen og vurderer fortløpende mulige tiltak. Per nå er det ikke vurdert som mulig å gjøre forsøk på å flytte ulven, men den har så langt hatt relativt god fart sørover og foreløpig ikke vist tegn til å bli værende i et bestemt område. Min oppfordring er at beitebrukere som opplever skadesituasjoner umiddelbart melder fra til Statens naturoppsyn for kadaverundersøkelser, og kontakter statsforvalteren for vurdering av akutte tapsforebyggende tiltak, fortsetter statsråden i sitt skriftlige svar.

Departementet understreker at innavlsnivået er ekstremt høyt i den felles ulvestammen i Sverige og Norge. 

– Uten jevnlig innvandring av finskrussiske ulver vil bestandens langsiktige overlevelse være truet. Det er derfor avgjørende for ulvebestandens overlevelse at vi lykkes med å ivareta genetisk verdifulle ulver som vandrer inn fra Finland/Russland. Dette er også en forutsetning som ligger til grunn for gjeldende ulvepolitikk og bestandsmålet Stortinget vedtok i 2016. Dersom vi ikke lykkes med å ivareta immigranter fra den finskrussiske bestanden, vil alternativet være at ulvebestanden må være flere ganger større enn dagens nivå for å sikre artens langsiktige overlevelse i våre områder, skriver Eriksen.

Stortingets rovviltforlik

Senterpartiet mener håndteringen av V1265 er et klart brudd på Stortingets rovviltforlik.

– Rovviltforliket bygger på en veldig klar todeling av forvaltningen, med områder prioritert til beitedyr og andre områder prioritert til rovvilt. Regjeringen uthuler ordningen ved å ha unntak både for denne genetisk viktige ulven og binner med unger, sier Grøthe. 

Hun viser til situasjonen i Grong kommune i Trøndelag, hvor søknad om skadefelling av bjørn er blitt avvist i beiteprioritert område for å ivareta ei binne med unger. 

– Skal vi ha beitedyr i utmarka og norsk matproduksjon, må den todelte forvaltningen fungere. Hvis ikke, ender vi fort opp med at bønder ikke tør å slippe dyra sine i utmarka, noe som får konsekvenser både for beredskap, sjølforsyning og levende bygder. Dette er hensyn som må veie tyngre enn hensynet til en finsk-russisk ulv eller ei binne med unger. Senterpartiet kommer til å presse på for at rovviltforliket faktisk følges opp også i den kommende stortingssesjonen, sier Grøthe.

Statsforvalteren i Trøndelag vedtok 15. juni at en ulv kunne tas ut på skadefelling i et område på grensa mellom Trøndelag og Innlandet, men denne tillatelsen ble trukket tilbake 18. juni.

Varsler tidkrevende saksbehandling

Siden ulven V1265 sist er påvist i Innlandet, varsler Statsforvalteren at saksbehandlingstiden for vurdering av skadefellingssøknader kan bli noe lengre enn normalt. Dette framgår av en melding på nettsidene til Statsforvalteren onsdag.

– Statsforvalteren vil i hver enkelt skadesituasjon gjøre en konkret vurdering av behovet for genetisk avklaring opp mot skadeomfang og risiko for nye angrep. Dette innebærer at det fortsatt kan bli gitt tillatelser til skadefelling når situasjonen tilsier det, men at saksbehandlingstiden kan bli noe lengre når genetisk viktige individer er involvert, heter det i meldingen.

Statsforvalteren viser til at det har gått en del tid siden de siste sikre opplysningene om hvor V1265 oppholder seg. 

– Gitt at en ulv kan vandre mange mil hver dag, kan den nå i praksis befinne seg hvor som helst i Sør-Norge, skriver Statsforvalteren i Innlandet.

Etter at et lam ble funnet dødt i Skåbu i Nord-Fron i Innlandet fredag, har Rovdata analysert spyttprøver for å stadfeste om det var V1265 som var skadevolder også her. Men prøvene viser at det er en hund som har tatt lammet, skriver avisa GD

Genetikk-ulv også i Kongsberg

Også i Agder melder Statsforvalteren at saksbehandlingstiden for vurdering av skadefellingssøknader kan bli lengre enn vanlig.

– Det er bekreftet at ulven som oppholdt seg i Kongsberg er første generasjon avkom etter en innvandret ulv, og er derfor definert som genetisk viktig av Miljødirektoratet, skriver Statsforvalteren i Agder på sine nettsider torsdag.

Dette er snakk om ulven V1213, som er født i Setten-reviret, framgår det av Rovbase.no

– Det har ikke vært observasjoner av ulv i vårt område siden 16. juni, da en ulv ble observert på kamera i Kviteseid i Telemark. Det er sannsynlig at dette er samme individ som var i Kongsberg, skriver Statsforvalteren videre.

V1213 ble også påvist i Åmot kommune i Innlandet 19. mars. Da ble ulvens tilstedeværelse brukt som én av flere grunner til at lisensfelling av ulv ble stanset i et område utenfor ulvesona, nærmere bestemt i Rendalen og Stor-Elvdalen kommuner.