Alle de ti mennene som var tiltalt i den såkalte Eidskog-saken er dømt til fengsel. Dommen fra Romerike og Glåmdal tingrett falt torsdag. Ni menn er dømt for å ha bidratt i felt til ulovlig felling av ulv, mens én er dømt for medvirkning uten å ha deltatt i skogen. To er også dømt for å ha skutt ulv.
Dommen kan ankes og er ikke rettskraftig. Ingen av mennene har erkjent straffskyld etter tiltalen. Rettssaken gikk i Kongsvinger i Innlandet fra slutten av april til midten av juni.
Saken handler hovedsakelig om ulovlig felling av ulv i Eidskog kommune i Innlandet i januar 2025. Tre menn har i tillegg vært tiltalt for forsøk på å felle ei gaupe uten å ha tillatelse til det. Mennene er dømt for dette forholdet. Fem av mennene er i tillegg dømt for våpenovertredelser knyttet til oppbevaring og manglende løyver.
Mennene er frifunnet for å ha begått handlingene som del av en organisert kriminell gruppe, og er ikke dømt etter den såkalte mafiaparagrafen, som påtalemyndigheten hadde anført i tiltalen.
To skyttere
En 55-årig mann er dømt for å ha felt en hannulv den 6. januar 2025. Tingretten har satt straffen til ett år og seks måneders fengsel. Politiet fant aldri noen død ulv, og dommen er basert på funn av blant annet en blodflekk i snøen, avlyttede samtaler og ulike former for elektroniske spor. Mannen har ikke erkjent straffskyld.
En 59-årig mann er dømt for å ha felt ei ulvetispe 7. januar 2025, og straffen er utmålt til ett år og fem måneder i fengsel. Han har erkjent å ha skutt det dyret som politiet har funnet og fått obdusert, men har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt dyret er en ulv. Utover dette har mannen ikke erkjent straffskyld. Han er i tillegg dømt for å ha forsøkt å felle ei gaupe.
Begge mennene som er dømt som skyttere mister retten til jakt, felling og fangst for resten av livet.
Retten har ikke lagt vekt på de domfeltes forklaring om at de har vært på revejakt, ute for å kartlegge ulvers bevegelse i området eller for å skremme ulver vekk fra bebyggelse, folk og husdyr.
Resonnementet i dommen er bygget på informasjon som framkommer av avlyttede telefonsamtaler, GPS-posisjoner, bilder og mobilmeldinger, biologiske funn og forklaringer som noen av mennene har gitt kort tid etter at de ble pågrepet.
For de mennene som ikke er dømt for å ha skutt noe dyr er tingrettens straffereaksjoner som følger:
- En 61-årig mann er dømt til ett års fengsel og mister jaktretten i fem år.
- En 68-årig mann er dømt til åtte måneders fengsel og mister jaktretten i fem år.
- En 43-årig mann er dømt til ni måneders fengsel og mister jaktretten i fem år.
- En 30-årig mann er dømt til ni måneders fengsel og mister jaktretten i fem år. Han er også dømt for gaupejaktforsøket.
- En 29-årig mann er dømt til seks måneders fengsel og mister jaktretten i fem år.
- En 69-årig mann er dømt til ti måneders fengsel og mister jaktretten i fem år.
- En 32-årig mann er dømt til ni måneders fengsel og mister jaktretten i fem år. Han er også dømt for gaupejaktforsøket.
- En 58-årig mann er dømt til 90 dagers fengsel og mister jaktretten i tre år. Mannen er den eneste som er dømt for medvirkning, og ikke deltakelse.
Påtalemyndigheten har ment at tre menn forsøkte å felle ei gaupe 4. og 5. januar 2025. Retten fant det bevist at de sporet og ringet inn gaupa, satte ut poster og brukte hund. Ingen gaupe ble felt, og forholdet ble dømt som forsøk etter naturmangfoldloven.
De tre som er domfelt for forsøk på gaupejakt har forklart i retten at de har vært ute i skogen for å trene hund på gaupespor i forkant av den lovlige kvotejakta på gaupe, som skulle begynne få uker etter hendelsene i saken.
«Sterkt samfunnsskadelig»
Tingretten bruker store ord i sin omtale av saken, som beskrives som «den mest alvorlige faunakriminalitetssaken som hittil har vært behandlet i norske domstoler» og som «en målrettet utryddelsesjakt».
Videre skriver tingretten at: «Ulovlig jakt på truede dyrearter er kriminalitet av sterkt samfunnsskadelig karakter, og det er et angrep på den offentlige rovdyrforvaltningen.»
Tingretten har også vektlagt allmennpreventive hensyn som særlig viktige, med henvisning til at ulovlig jakt ofte skjer i det skjulte, at oppdagelsesrisikoen er lav, og at handlingene kan planlegges uten vitner.
«Fellingene var resultat av planlegging, informasjonsdeling, sporing og koordinert gjennomføring fra flere personer over tid. Samvirket økte gjennomføringsevnen og gjorde ulven i praksis sjanseløs. De tiltalte ønsket ikke å gi ulvene sjanse til å yngle», heter det i dommen.
Samarbeid, men ikke organisert kriminalitet
Retten mener at flere personers samarbeid er straffeskjerpende i saken, men det var uenighet blant dommerne knyttet til spørsmålet om straffeloven § 79 c (den såkalte mafiaparagrafen) kom til anvendelse, slik som påtalemyndigheten hadde krevd.
De to meddommerne utgjorde flertallet. De mente at mennene hadde for lite kjennskap til hverandre, at enkelte av dem knapt kjente hverandre og at samarbeidet var for løst organisert til å utgjøre en organisert kriminell gruppe i straffelovens forstand.
Tingrettsdommeren var uenig. Han mente det forelå et stående samarbeid med formål om å holde området fritt for ulv, og at vilkårene for organisert kriminalitet var oppfylt.
Avviser hybridpåstand
Fra forsvarerbenken har det vært ført en del vitner som har hatt til hensikt å overbevise retten om at dyra i saken hverken er ulver eller tilhørende «en naturlig bestand».
På dette punktet skriver tingretten at den «finner det hevet over tvil at dyrene er ulv».
Som basis for denne konklusjonen legger tingretten til grunn analyser fra Rovdata, en undersøkelse fra noen år tilbake fra NTNU Vitenskapsmuseet og i tillegg en DNA-utredning gjennomført ved The Globe Institute ved København universitet av prøver fra de to aktuelle dyrene.
«I rapport datert 25. mai 2026 konkluderer de med at begge prøvene er rene ulver, at genomene deres ikke inneholder påvisbare spor av genetiske segmenter som stammer fra hybridisering med tamhund, og at 100 % av opphavet til prøvene stammer fra moderne norske ulver. Etter anmodning fra forsvarer, advokat Trygve Staff, i forbindelse med forklaringen fra associate professor Shyam Gopalakrishnan, gjennomførte de ekstra analyser. Den ekstra analysen ble gjennomført for å identifisere andelen av ulveopphav for de to prøvene ved bruk av et bredt utvalg av referansegrupper bestående av hund og ulv. Etter de ekstra analysene konkluderte de med at prøvene har 100 % norsk ulveopphav», heter det i dommen.
Tingretten nevner videre at det på den annen side foreligger en rapport fra januar 2026 fra instituttet ForGen i Hamburg i Tyskland, som har analysert avføringsprøver innsendt av en av de tiltalte.
«I rapporten beskrives at analysen av 22 polymorfe STR-markører avdekket de høyeste genetiske likhetene med hunder, Molosser, 55 % og ulver fra den russiske populasjon 50 %. Det bemerkes i rapporten at DNA-et som ble undersøkt var av dårlig kvalitet. Noe som kunne ha en (mindre) innflytelse på vurderingene. Her kommer også vitneforklaring fra leder i rovviltutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Regina Brajkovic. Hun forklarte om en rekke undersøkelser blant annet fra ForGen som viste hybridisering av ulv. Retten finner ikke at verken rapporten fra ForGen, forklaringen fra Brajkovic eller annet som kom fram, gir grunnlag for å konkludere med annet enn at de aktuelle dyrene er rene ulver», heter det i tingrettens dom.
Blodflekk i snøen
En annen del av bevisbildet som har vært viet mye oppmerksomhet, er det faktum at det bare er funnet ett dødt dyr, men at det etter det andre dyret bare er funnet en blodflekk i snøen.
Bevisene som taler for at hannulven ble skutt 6. januar er i hovedsakelig indirekte, og retten har lagt vekt på at:
- posisjonsdata plasserte 55-åringen ved stedet hvor skuddet ble avfyrt.
- 59-åringen har forklart at han hørte et skudd, og posisjonsdata viste at han raskt gikk til skuddstedet.
- Økokrim og Statens naturoppsyn fant blod der posisjonsdata viste at 59-åringen hadde snudd.
- DNA-analyser viste at blodet stammet fra den antatt skutte hannulven.
- I samtaler og meldinger samme dag og de følgende dagene ble det omtalt at en hannulv var felt, og at tispa hadde mistet partneren. 55-åringen ble også omtalt som skytter i en avlyttet telefonsamtale. I en annen samtale forklarer 55-åringen at dyret er «borte».
Forsvaret viste blant annet til at det var lite blod på stedet, og at ei avføringsprøve som ble funnet i juni 2025, senere ble knyttet til hannulven. Retten mente ikke dette skapte rimelig tvil. En NINA-forsker forklarte at avføring fra døde ulver flere ganger er funnet og analysert måneder etter at dyret døde.
«Minsker-vilkåret»
Når det gjelder felling av ulv, dømmes mennene for overtredelse av straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet § 240 annet ledd. Dette er den såkalte generalklausulen for miljøkriminalitet. De er dermed dømt for å ha minsket bestanden av en utrydningstruet art.
Påtalemyndigheten har krevd at også gaupedelen av tiltalen skulle dømmes etter generalklausulen, men her har et flertall av dommerne avgjort at dette punktet skulle dømmes som et grovt brudd på den mildere bestemmelsen i naturmangfoldloven. Mer folkelig forklart vurderes gaupejaktforsøket som et grovt forsøk på tjuvjakt.
Denne forskjellen mellom ulv og gaupe på dette punktet skyldes, enkelt forklart, at det er flere dyr i den svensk-norske gaupebestanden enn det er i den svensk-norske ulvebestanden, og at det å fjerne et potensielt ynglende ulvepar er en større relativ reduksjon enn det ville vært å felle ei enkelt gaupe.
Uenighet om rettighetstap
For de to som er dømt for å ha skutt ulv var retten samlet om varig tap av retten til jakt, felling og fangst.
For de sju som er dømt for aktiv deltakelse var dommerne uenige. De to meddommerne fastsatte tapet til fem år, mens fagdommeren mente også disse burde miste rettighetene for alltid. Meddommernes syn ble gjeldende, siden de utgjorde et flertall.
For mannen som er dømt for medvirkning var retten samlet om tre år, noe som henger sammen med at fikk en vesentlig mildere strafferettslig vurdering enn resten.
Livsvarig tap av jaktrett er svært uvanlig. Retten viser til én annen dom fra 1992, hvor en mann som var dømt for ulovlig felling av 13 elger og 30 rådyr. Her var ikke bare omfanget av den ulovlige jakta viktig for vurderingen om rettighetstap, men også at den domfelte hadde økonomisk vinning fra salg av kjøtt fra de skutte dyrene. Fengselsstraffen for jegeren i denne saken var på sju måneder. Også en annen person, som hadde distribuert og solgt kjøttet videre, mistet jaktretten for resten av livet og ble i tillegg idømt en fem måneders fengselsstraff.
Tap til jakt, fangst og felling begynner først å løpe når dommen blir rettskraftig. Også et tap som er satt til å vare livet ut, kan prøves på nytt for retten etter tre år.
Fornøyd Økokrim
Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim er fornøyd med at tingretten er enig i at ulovlig jakt på fredet rovvilt er alvorlig miljøkriminalitet.
– Økokrim merker seg at retten finner at ulovlig jakt på truede dyrearter er kriminalitet av sterkt samfunnsskadelig karakter og et angrep på den offentlige rovdyrforvaltningen. De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Konsekvensen av ulovlig jakt på fredet rovvilt kan derfor være svært alvorlig, sier Kampen i en pressemelding fra Økokrim.
Vurderer anke
NRK har snakket med forsvarerne til ni av de domfelte. Flere av disse sier de nå vurderer å anke dommen.
– Jeg antar det er ganske stor sjanse for at han vil anke den dommen, sier Pål S. Jensen, som forsvarer en av mennene, til rikskringkasteren.
Petar Sekulic forsvarer mannen som er dømt for å ha felt en hannulv.
– Min klient har ikke erkjent straffskyld for det han er tiltalt for. Nå er han domfelt for felling av en ulv og medvirkning til å felle en annen. Dette er han åpenbart ikke enig i. I sum er nok ikke min klient fornøyd med dommen, sier Sekulic til NRK.
Anne Marie Sundby forsvarer mannen som har erkjent å ha skutt tispa. Hun sier forsvarerne merker seg at retten ikke har funnet at de ti har vært en del av en kriminell gruppe.
– Vi skal nå bruke tida på å gå gjennom dommen sammen med klienten, sier hun til NRK.