Økokrim mener en ulv ble skutt på formiddagen og at jakta fortsatte utover ettermiddagen

Tirsdag var dag nummer elleve i rettssaken hvor ti menn står tiltalt for organisert ulovlig ulvejakt. Økokrim mener to ulver er avlivet henholdsvis 6. og 7. januar 2025, men har bare funnet én av de døde ulvene og baserer anklagen om avlivingen av den andre på blodspor, overvåkede telefonsamtaler og GPS-posisjoner fra beslaglagte enheter. 

Tidligere i saken har retten lyttet gjennom samtaler fra perioden 31. januar 2024 og de etterfølgende dagene. Samtalene som ble avspilt tirsdag var alle fra 6. januar 2025, den dagen hvor aktoratet mener at den ulven som seinere ikke er gjenfunnet død ble skutt.  

Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld etter tiltalen, og mannen som er tiltalt for å ha avfyrt et dødelig skudd 6. januar har tidligere i rettssaken argumentert for at hannulven han er anklaget for å ha drept, fortsatt kan være i live.

Hører dårlig

Gjennom tirsdagen gikk aktoratet detaljert gjennom aktivitetene til flere av de tiltalte i terrenget i Eidskog kommune i Innlandet. Økokrim mener samtalene og de andre innsamlede dataene totalt sett tegner et bilde av både organisert jakt på ulv som ender med avling rundt klokka 11.40 og et jaktforsøk som fortsetter utover ettermiddagen. De tiltalte forklarte gjennomgående at de drev med revejakt og forsøk på å skremme ulv bort fra området.

En av de mest sentrale tiltalte er en mann som har erkjent å ha skutt «et dyr» 7. januar 2025, men som ikke uten videre går med på at det felte dyret er en ulv. Han er også tiltalt for å ha deltatt i et organisert forsøk på å felle gaupe 4. og 5. januar. Denne tiltalte ba ved innledningen av rettsdagen om ordet. 

– Jeg hører dårligere enn jeg selv har vært klar over. Jeg har store problemer med å høre samtalene samtidig som jeg skal lese utskriftene, forklarte tiltalte i retten.

Han reagerte på at Økokrim etter hans syn legger for stor vekt på ord som «jakt» og «drev», og at disse begrepene blir tolket som om de automatisk innebærer forsøk på å skyte dyr.

– Det er like naturlig for oss å trene hund på gaupe som det er for en elgjeger å trene elghunden sin. Det norske herrelandslaget i fotball trener også før VM, sa han.

Hara eller gaupe

Tiltalte forklarte også at han ofte omtaler seg selv i flertall når han snakker. I avhør hadde han også brukt uttrykket «hara» om gaupe.

– Faren min sa alltid at gaupa ligner på en hare fordi den har lange bakbein og kort hale. Kanskje er det flere i omgangskretsen som har begynt å bruke ordet fordi de har hørt det fra meg, forklarte han.

Han viste også til et annet punkt i avhøret hvor han hadde snakket om frustrasjon over ulv tett innpå bebyggelsen.

– Jeg sa «Vi har hatt ulv rundt husveggene flere ganger. Det er derfor vi sitter her i dag, fordi vi blir frustrerte. Så mye ulv som det er nå har det aldri vært i området der vi bor», sa han.

Han understreket at bruken av «vi» i denne sammenhengen bør forstås som «jeg» og advarte mot å tolke bruken av flertallsform som et tegn på organisert kriminalitet eller samhandling.

Tiltalte gjorde rede for sitt syn om at aktiviteter som å presse eller skremme ulv bort lett kan bli oppfattet som noe annet enn det er. Derfor søker han å ikke bli sett av verken sambygdinger eller representanter for Statens naturoppsyn når han forsøker å drive vekk ulv, forklarte han.

– Hvis vi holder på og skremmer ulvene unna, eller jakter rev i et område hvor det samtidig finnes ulv, kan det fort bli tolket som ulovlig ulvejakt. Derfor prøver vi å holde litt avstand, forklarte han.

Gode snøforhold

Deretter begynte gjennomgangen av telefonaktiviteten om morgenen 6. januar. Flere samtaler handlet om ferske spor, observasjoner og innkalling av folk til området. En tiltalt ringte en annen tidlig på morgenen og fortalte at det hadde kommet flere centimeter nysnø og at en tredje tiltalt sannsynligvis var ute og kjørte rundt i terrenget. 

Senere på formiddagen viste aktoratet til flere samtaler som Håvard Kampen, førstestatsadvokat i Økokrim, mente dreide seg om å samle folk til en koordinert jakt. En tiltalt ringte en annen og avtalte møtested. Han opplyste at han først skulle hjem og hente børsa. En annen sendte samtidig melding om at de andre kunne følge posisjonen hans på GPS-tracker. Han forklarte i retten at dette kun handlet om sikkerhet ute i terrenget. 

Flere samtaler denne dagen dreide seg uttrykkelig om ulvespor. I en samtale mellom to tiltalte bekreftet den ene at samtalen handlet om sporing av ulv. De diskuterte i detalj hvor og hvordan de hadde sporet ulv og på hvilke steder sporene krysset skogsbilveier, og at de «hadde han i åsen mellom de to veiene». Kampen spurte hva formålet med å lokalisere ulven var. Svaret var at de ønsket å vite hvor den var for å kunne drive med trygg jakt på rev. Da det i samtalen ble sagt at «hvis han ligger inni der, så får vi bare prøve», forklarte den ene tiltalte at dette betydde å forsøke å skremme ulven bort, ikke å skyte den. 

Denne formiddagen foregikk utveksling av to ulike ferske viltkamerabilder av ulv og opplysninger om spor i terrenget. Flere av de tiltalte opplyste at de satt på post, fulgte spor i området eller begge deler. En av dem sendte bilde av delvis gjensnødde spor med en brusboks ved siden av som størrelsesreferanse, slik at det skulle være mulig å forstå at sporet var for stort til å være etter en rev. 

Avviser samordning

En av de tiltalte ringte en annen etter å ha kjørt inn til stedet der spor krysset veien. Under samtalen ble det sagt at «da gjør vi et forsøk her». Førstestatsadvokat Håvard Kampen mente dette viste at de tiltalte samarbeidet om jakt på ulv. 

Mannen som er tiltalt for å ha skutt en ulv denne dagen, avviste at han oppfattet dette som samordnet ulvejakt, og viste til at det også var revespor i området. Han beskrev informasjonen som ble delt mellom dem som generelle opplysninger om dyr i terrenget. Da Kampen stilte spørsmål om hva som lå i formuleringen «vi gjør et forsøk her først», svarte tiltalte at han ikke visste hva som var ment. Senere forklarte han at han gikk tilbake til bilen for å hente en tracker, og at han da fikk øye på en rev og løsnet skudd, men bommet. 

Etter dette møtte han den andre tiltalte ute i området. Den andre mannen forklarte at han hadde hørt skuddet. Aktoratet gikk deretter gjennom GPS-data fra telefoner og trackere. Ifølge Økokrim viste sporingen at en av de tiltalte beveget seg til et bestemt punkt i skogen klokken 11.40. Kampen påpekte at dette var samme sted hvor politiet få dager senere fant ulveblod. Han stilte spørsmål om hva tiltalte gjorde på stedet og forklarte at Økokrims anførsel er at en hannulv ble skutt på dette tidspunktet.

De tiltalte avviste at posisjonsdataene ga et korrekt bilde. Mannen som er tiltalt for å ha skutt hannulven, forklarte at trackeren på mobilen ofte kan henge seg opp, og at dataene derfor kunne være unøyaktige. Det ble også vist til at ulike typer GPS-utstyr registrerte posisjoner med forskjellig hyppighet.

Klokken 11.46 sendte en annen av de tiltalte, som på dette tidspunktet var flere kilometer unna, en melding med dobbelt smilefjes og tommel opp til mannen som er tiltalt for å ha skutt hannulven. Økokrim mener ulven ble skutt få minutter tidligere. Kampen stilte spørsmål om hvorfor meldingen ble sendt akkurat da, men avsenderen svarte at han ikke husket det. 

Ettermiddagen

Utover dagen fortsatte samtalene om spor, postering og bevegelser i terrenget. Flere ganger ble det brukt formuleringer om å «klemme seg på», «gå på spor» og «postering». Aktoratet mente dette viste aktiv jakt på ulv, mens de tiltalte forklarte at det handlet om revejakt kombinert med forsøk på å presse ulv vestover og bort fra området. 

Økokrim mener at mye kommunikasjon i timene tidlig på ettermiddagen har foregått over jaktradio, og disse utvekslingene har ikke latt seg overvåke. Men i telefonsamtaler senere på dagen ble det også snakket om at en av mennene hadde hatt et dyr innenfor skuddhold, men at rifla hadde frosset. En tiltalt fortalte i en samtale at en annen hadde hatt dyret på 30–40 meter like i forkant av at våpenet frøs. I retten forklarte den aktuelle tiltalte at han ikke kjente seg igjen i historien, og at han hadde gått uten våpen. Den som hadde fortalt historien forklarte senere at det måtte ha vært en misforståelse, og at det egentlig var en annen persons rifle som hadde frosset. 

Flere samtaler utover ettermiddagen og kvelden oppsummerte hendelsene som hadde skjedd den dagen så langt. Det ble snakket om spor, om postering og om dyr som hadde «flydd fælt» gjennom terrenget. En tiltalt beskrev hvordan det ene dyret ville følge veiene og lete etter det andre. En annen svarte at den gjenværende ville fortsette å trekke rundt i området. Kampen stilte flere ganger i løpet av dagen spørsmål ved hvordan partene i de ulike samtalene skulle kunne forstå hverandre når det brått skal ha blitt snakket om rev dersom samtalen først dreide seg om ulv. Her var en av forklaringene at alle involverte var innforstått med at det utelukkende var rev som kunne jaktes på, og i tilfeller hvor det konkret snakkes om jakt og forsøk på felling, så forstår derfor alle involverte intuitivt at det må være rev som omtales.

Mot slutten av dagen ble det også spilt av samtaler hvor en av de tiltalte omtalte hendelsene 6. desember som «fullt fres på morgenen». Den tiltalte forklarte at det han snakket om var to rever han hadde skutt tidlig på dagen.

En annen tiltalt forklarte at uttalelser om at noen hadde «fått en ulv» ikke måtte tas bokstavelig, men skyldtes skryt og overdrivelser i forbindelse med jaktprat.

Onsdag fortsetter avspillingen av avlyttede samtaler. Da er retten kommet til 7. januar 2025, hvor det er enighet mellom partene at det ble skutt ei tispe.