I juni vedtok rovviltnemnda i rovviltregion 1 å ikke åpne for lisensfelling av ulv. Etter en klage fra Agder Bondelag og skader fra ulv i høst har nemnda ombestemt seg.
Det åpnes for å felle to ulver i regionen i vinter, framgår det av et vedtak publisert i Miljøvedtaksregisteret fredag.
Rovviltregion 1 består av Vestland og Rogaland fylker, samt kommunene i tidligere Vest-Agder. Det er ingen bestandsmål for verken gaupe, jerv, bjørn eller ulv i regionen – hele regionen er prioritert for beitebruk.
Sekretariatet hadde i forkant av møtet foreslått å ta klagen fra Agder Bondelag til følge og åpne for felling av én ulv. Dette mente nemda var for lite, og kvota ble dermed satt til to dyr.
Det nye vedtaket ble fattet 26. oktober. Kvota gjelder hele regionen i perioden 1. desember til 31. mai, som er den ordinære lisensfellingsperioden utenfor ulvesona, som er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge.
Ingen kvote i sommer
Nemnda begrunner størrelsen på kvota med at antallet fellingstillatelser ikke skal hindre muligheten til å felle streifende ulv.
Da nemnda først behandlet saken 8. juni, var konklusjonen annerledes. Sekretariatet viste til at bestandsmålet for ulv i Norge ikke var oppfylt for første gang på elleve år.
Bestandsmålet er fire til seks årlige ynglinger, hvorav minst tre skal være helnorske. Vinteren 2025/26 var det påvist to helnorske ynglinger og tre i grenserevir mot Sverige. Omregnet via Stortingets vedtatte ulvearitmetikk utgjør dette 3,5 ynglinger.
Klage fra Bondelaget
Selv om region 1 ikke har bestandsmål for ulv, mente nemnda at den nasjonale bestandssituasjonen burde tilsi forsiktighet. Nemnda hadde dessuten vedtatt ei betinget skadefellingskvote på to ulver, som statsforvalterne kunne bruke ved akutte skader, var vurderingen.
Agder Bondelag klaget på vedtaket om ingen kvote 28. september. Bondelagets fylkeslag anførte at hensynet til den nasjonale bestandssituasjonen hadde blitt tillagt for stor vekt, mens hensynet til beitenæringa var vektet tilsvarende for lite.
Dessuten argumenterte bondeorganisasjonen for at lisensfellingskvote er nødvendig for å forebygge skade fra streifende ulver, og for å hindre fast etablering av ulv i regionen. Bondelaget viste også til høstens ulveskader i Agder.
Klagen ble behandlet til tross for at flere måneder hadde gått siden vedtaket ble fattet. Vanlig klagefrist er tre uker.
Nemnda viser til at den vanlige utsendingen av vedtaket ikke hadde nådd Agder Bondelag, og godtok at klagefristen ble regnet fra tidspunktet laget faktisk fikk kjennskap til avgjørelsen.
Skader i september
I september ble det dokumentert ulveskader på lam i Evje og Hornnes og Åseral.
Statsforvalteren i Agder åpnet for skadefelling den 23. september, men trakk tillatelsen tilbake tre dager senere. DNA-analyser viste at skadevolderen var en ulv som regnes som genetisk viktig – hannulven V1213.
V1213 er sønn av Setten-hannen, som antas å komme fra Russland eller Finland. Førstegenerasjons avkom etter slike innvandrere regnes som genetisk viktige fordi de kan bidra til å spre nye gener i den innavlede svensk-norske bestanden.
Det ble også dokumentert ulveskader i Fyresdal i Telemark i slutten av september. Der ble søknaden om skadefelling avslått fordi Statsforvalteren mente det var stor sannsynlighet for at den samme ulven sto bak. Her kunne ikke DNA-teknologien gi noe svar på hvilken ulv som hadde vært på ferde.
I klagebehandlingen vurderes det at skadene i høst endrer bildet av hvor sannsynlig det er at streifende ulv kommer til å oppholde seg i regionen kommende lisensfellingsperiode.
Vil unngå å felle genetikk-ulv
Samtidig peker saksutredningen på at ei lisensfellingskvote kan medføre at V1213 blir felt.
«Det vil være svært uheldig dersom denne ulven blir felt under lisensjakt», heter det i saksutredningen. V1213 skal følgelig skjermes så langt det lar seg gjøre.
Begrunnelsen for å likevel tillate lisensfelling er at kvota ikke retter seg mot ett spesifikt individ. Uten kvote vil det ikke være mulig å felle andre ulver som kommer inn i regionen på lisens.
Derfor stilles det krav om at det må innhentes opplysninger som sannsynliggjør at det ikke er risiko for å skyte noen genetikk-ulv før en eventuell felling kan gjennomføres .
Slik dokumentasjon kan være DNA-analyser av ferske prøver fra observasjonsstedet, eller sikre opplysninger om at kjente genetikk-ulver befinner seg andre steder i landet.
Resten av landet
Til sammen har de regionale rovviltnemndene vedtatt kvoter for lisensfelling av ulv på 14 dyr kommende vinter.
- I region 2 (Vestfold, Telemark, Buskerud og gamle Aust-Agder) er kvota satt til to ulver.
- I region 3 (gamle Oppland) er kvota satt til fem dyr.
- I region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) er kvota satt til tre ulver.
- I region 8 (Troms og Finnmark) er det vedtatt ei kvote på to ulver.
Rovviltregionene 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og 5 (gamle Hedmark) har bestandsmål for ulv. Siden dette ikke ble oppfylt i år, har nemndene ikke myndighet til å vedta kvote.
I stedet har nemndene anbefalt Miljødirektoratet, som har myndighet, at det skal vedtas ei kvote på ti ulver i de delene av regionene 4 og 5 som ligger utenfor ulvesona.