Statsforvalteren i Vestfold og Telemark åpnet ikke for skadefelling av ulv etter angrep på lam i Fyresdal i slutten av september. Grunnen var at ulven V1213 noen dager tidligere var dokumentert som skadevolder i Evje og Hornnes og Åseral kommuner i Agder, ikke mange mil unna.
Statsforvalteren i Agder vedtok å gi skadefellingstillatelse på en ulv 23. september, men omgjorde vedtaket tre dager etterpå etter å ha mottatt svar på DNA-analyser.
Hannulven V1213 er sønn av den såkalte Setten-hannen. Dermed regnes ulven som genetisk viktig i en ellers svært innavlet svensk-norsk ulvestamme. Statsforvalteren mente det var så stor sannsynlighet for at det var V1213 som var skadevolder i Fyresdal, at det ikke ble åpnet for felling.
Kom fram etter ei uke
Etter at de skadde sauene i Fyresdal ble undersøkt av Statens naturoppsyn 29. september, ble spyttprøver fra området rundt bitemerkene sendt til hasteanalyse hos Rovdata i Trondheim for å avdekke genetisk status.
– De to innsamlede DNA-prøvene ble sendt med vanlig post og kom ikke fram til oss på Rovdata før ettermiddagen tirsdag 6. oktober. Dessverre ga de ingen lesbar DNA-profil. Dette er skuffende, spesielt med tanke på den gode suksessraten vi har hatt på spyttprøver i sommer, med en lesbar DNA-profil for omtrent 70 prosent av prøvene, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata, til Rovdyr.org torsdag ettermiddag.
Felling i sommer
Faste lesere av Rovdyr.org vil allerede være kjent med det redaksjonelle ståstedet her på huset, som er at ingen ulv i Norge er særlig viktig. Likevel kan det være interessant å få Flagstad til å forklare litt nærmere hva som egentlig menes når myndighetene omtaler V1213 som en ulv med høy genetisk verdi.
Først skal vi innom hendelser fra tidligere i sommer. Da oppholdt en annen ulv med individkoden V1265 seg lenger nordøst, først i Trøndelag og deretter i Innlandet. Også den var regnet som genetisk viktig.
Statsforvalteren åpnet for felling av ulven etter skader i Midtre Gauldal og Oppdal sør i Trøndelag 16. juni, men to dager seinere ble vedtaket omgjort på grunn av dyrets genetiske status. Etter mye om og men – og medfølgende skader på beitedyr – ble ulven til slutt felt i Sør-Fron kommune 20. juli.
– Ulven som ble felt tidligere i sommer var en immigrant fra Finland eller Russland, og det er de som er de viktigste. Det er de som kommer med de nye genene, sier Flagstad.
I vedtaket fra Klima- og miljødepartementet fra i sommer, hvor det ble åpnet for å felle V1265, kunne det leses at det ikke kunne «påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv».
Avkom etter immigranter
Forvaltningens definisjon av hva som regnes som en genetisk viktig ulv omfatter både dyr som ikke er beslektet med ulver som allerede oppholder seg i Norge eller Sverige – og første generasjons avkom av slike dyr.
– Avkom etter immigranter er på mange måter like viktige, siden det er de som bidrar til å spre immigrantenes nye genvarianter i bestanden. Siden det er flere av dem, er de likevel ikke unike, som immigrantene. Det er flere førstegenerasjons avkom etter Setten-hannen som er blitt skutt etter skade på husdyr, sier Flagstad.
V1213 er som nevnt sønn av den mye omtalte Setten-hannen, som først ble oppdaget seinhøsten 2019. Setten-hannen skulle vise seg å bli den første med nye gener som etablerte seg i den svensk-norske ulvebestanden siden 2013.
Ulven ble først flyttet fra Engerdal utenfor ulvesona til Kongsvinger innenfor sona i november 2019, men der ble den ikke værende. I januar 2020 flyttet Statens naturoppsyn ulven igjen, denne gangen fra Stor-Elvdal utenfor sona til området Trøsken i Østfold innenfor sona. Daværende miljøstatsråd Sveinung Rotevatn omtalte ulven som «Norges viktigste».
– Første punkt for en immigrant er å få valper. Setten-hannen har fått fem valpekull, og det vil jeg regne som ganske bra, sier Flagstad.
– Men for at de nye genvariantene skal kunne spre seg i bestanden, må også avkom av immigranter produsere valper. Når det gjelder avkom etter Setten-hannen, er det to av dem som har fått egne valper, legger han til.
Fra Hvaler til Skåne
Det ene eksempelet på et slikt avkom som har reprodusert, er ulven V1116 som i 2023 tok flere sauer på Hvaler i Østfold før den etablerte seg i Skåne i Sverige med ei tispe og siden ble tatt ut på skadefelling i april 2024.
– I og med at ulven ble felt, ble det naturligvis med dette ene kullet. Det andre avkommet etter Setten-hannen som har fått valper, er en hann som etablerte seg i Boksjø-reviret sør i Østfold. Denne ulven forsvant, men vi har kunnet identifisere den via avkommene, for her var det yngling i 2025. I begge disse tilfellene har det altså vært snakk om ett kull, sier Flagstad.
Setten-hannen ble sist dokumentert ved hjelp av DNA i oktober 2025. Antagelsen er at denne ulven ikke lenger er i live.
– Jo flere avkom som faktisk klarer å reprodusere, jo større spredning får vi av genene inn i bestanden. Når det gjelder genene fra Setten-hannen, har han så langt i liten grad fått spredd dem til barnebarn, sier Flagstad.
For muligheten til framtidige valpekull med Setten-gener, bortsett fra V1213, finnes det tre avkom i Sverige som Flagstad kjenner til.
– Den første er en hann som har slått seg ned med det som er Skandinavias eldste ulvetispe, som sannsynligvis er født i 2014. Det er ikke akkurat de beste forutsetningene for yngling, siden vi må gå ut fra at hun ikke lenger er fruktbar. Denne tispa har for øvrig aldri fått valper, for hun har gått enslig i mange år i et område som har fått navnet Florarna-reviret i Gävleborg og Uppsala, sier Flagstad.
– Før eller seinere kommer den gamle tispa til å dø, og da kan det ikke utelukkes at det kommer ei ny tispe og slår seg sammen med hannen, legger han til.
Langt øst i Sverige
En annen mulighet for at Setten-gener kan overbringes til nye generasjoner er i Skvallermyren-reviret, som ligger litt nordøst for Florarna, forteller Flagstad.
– Der er det en sønn av Setten-hannen som går med ei to år gammel tispe, så der er det helt andre og mye bedre utsikter til yngling. Siden disse to etablerte et par forrige vinter, er det sannsynlig at det allerede ble født et valpekull i dette reviret i våres, som foreløpig ikke er dokumentert, sier Flagstad.
Siden de to revirene Florarna og Skvallermyren ligger nært inntil hverandre, mener Flagstad det er lett å se for seg at et avkom fra Skvallermyren kan slå seg sammen med hannen i Florarna når den gamle tispa dør.
– Da vil det i så fall være snakk om ei yngre tispe som parer seg med sin egen onkel. Men det vil likevel være en fordel med tanke på å spre genene fra Setten-hannen, sier Flagstad.
I tillegg er det et avkom fra Setten som er ei enslig stasjonær tispe som har oppholdt seg en tid i Hallands län i det sørvestlige Sverige.
– Med de to Setten-avkommene som allerede har reprodusert og de fire andre som vi kjenner til som fortsatt er i live, har Setten-hannen minst seks avkom som har bidratt eller som kan komme til å bidra med nye genvarianter i bestanden. Til sammenligning fikk den forrige immigranten, tispa i Tiveden, tolv reproduserende avkom. Vi skal dog ikke utelukke at det kan være flere Setten-avkom, for eksempel fra fjorårskullet, som er i ferd med å etablere seg med partner. Dette får vi bedre oversikt over til vinteren, sier Flagstad.
