Eidskog-saken: Ei nær utmagret tispe og hvorfor Delta-troppen ble satt inn

Onsdag var det tid for vitnemålet til Bjørnar Ytrehus, forsker og spesialist i vilthelse ved Veterinærinstituttet, i Romerike og Glåmdal tingrett i Kongsvinger. Han fortalte om obduksjonen av tispa som ble skutt 7. januar 2025.

I saken, som har pågått siden slutten av april, er ti menn tiltalt for ulovlig, organisert felling av ulv. Alle ti nekter straffskyld. Det er funnet ett dødt dyr og blodflekker etter et annet dyr, men ingen død kropp. Hendelsene fant sted i Eidskog i Innlandet.

Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen opplyste at Økokrim tok kontakt med Veterinærinstituttet 8. januar og ba om obduksjon. Rapporten ble ferdigstilt dagen etter.

Ytrehus gjennomførte sin forklaring fra et annet sted via videooverføring. Han forklarte at kadaveret kom inn ferskt til undersøkelse, og at det først ble undersøkt med røntgen og CT.

– Vi gjennomførte en ytre inspeksjon og så at det var snakk om ei ulvetispe i godt under middels hold, men som var normalt muskelsatt. Dyret veide 26,8 kilo og var chipmerket av SNO, forklarte han.

Han fortalte at ulven hadde flere skader og beskrev dyret som nær avmagret.

– Kroppen bruker først opp fettreservene før den begynner å tære på muskulaturen. Denne ulven var i en fase før den ville begynt å bruke av muskulaturen for å opprettholde livet. Vi tolker det som at dyret har gått sultent i rundt en måneds tid, sa Ytrehus.

Skudd mot hjernen

Retten fikk deretter se bilder av ulven, både med pels, røntgenbilder av skjelettet og fotografier fra obduksjonen. Ytrehus forklarte at ulven var truffet av to skudd.

Det første skuddet gikk skrått bakfra inn på høyre side av kroppen og ga skader på ryggrad, muskulatur og knokkelstrukturer. Ytrehus sa at hans vurdering var at ulven sannsynligvis falt ned og ble liggende etter dette skuddet. Det andre skuddet gikk inn bak nakken på høyre side, gjennom hjernekassen og ut gjennom høyre øye.

– Skuddet mot hjernen må ha medført raskt bevissthetstap og rask død, forklarte Ytrehus.

Han fortalte at det ble funnet noe blod i lungene og at det så ut som at dyret hadde pustet et par åndedrag etter skuddet mot hodet.

Veterinærinstituttet gjennomførte også en ordinær obduksjon utover selve skuddskadene. Ytrehus fortalte at den ene nyren var større og hardere enn normalt, og at det ble funnet arrvev. En spesialist i nyrepatologi ble konsultert, og konklusjonen var at skaden trolig ikke hadde betydning for ulvens helse.

– Nyrene har stor reservekapasitet. Vi ser ingen aktive betennelsesceller, bare gamle skader og reparasjoner, sa Ytrehus.

Det ble også funnet flekker av arrvev i hjertet, som patologen mente sannsynligvis skyldtes tidligere parasittvandringer, uten at dette hadde påvirket helsetilstanden vesentlig.

På spørsmål om magesekken forklarte Ytrehus at den i praksis var tom.

– Det eneste vi fant var noen biter bark. Det var også svært lite innhold i tynntarmen, samt gulfarget slim og grønt, gressaktig innhold i tykktarmen, sa han.

Under undersøkelsen ble det også funnet et enkelt hagl i kroppen, på venstre side. Dette ble vurdert å være fra et skudd mot dyret som fant sted for en god stund siden.

– Vi tolket det som en gammel skade, forklarte Ytrehus.

Mot slutten av forklaringen opplyste han at Veterinærinstituttet også nylig hadde tatt nye DNA-prøver av ulven. Disse prøvene er sendt til København for analyse, sa Ytrehus.

Forsvarer Hilde Firman Fjellså, som representerer mannen som har erkjent å ha skutt tispa, fortsatte utspørringen av Ytrehus med spørsmål om ulvens helsetilstand. Hun viste til at Ytrehus hadde beskrevet ulven som «nær avmagret», men samtidig forklart at den ennå ikke hadde begynt å tære på muskelmassen.

Ulvens allmenntilstand

– Hva skjer når man begynner å bruke av muskelmassen? spurte Fjellså.

– Da begynner avmagringen å bli markert. Dyret går inn i en tilstand hvor det sulter og etter hvert blir svakere og vil til slutt dø. Hvor lang tid dette tar, avhenger av hvilken muskelmasse det begynner med og om det i det hele tatt får tak i næring. I nordisk natur tærer dyr ofte på fettreservene gjennom vinteren. Nå er dette et ungt dyr og det er ikke så uvanlig at det blir ganske mye magrere gjennom de første vintrene fordi de ikke ennå er så gode jegere. Ulver jager ofte i flokk, og jeg vet ikke om dette dyret ville ha funnet en flokk å jakte med, svarte Ytrehus.

Fjellså spurte videre om nyreskadene hadde innvirkning på ulvens allmenntilstand.

– Vi har funnet en god del intakt nyrevev som ser ut til å være i stand til å gjøre det det skal, og vi regner med skaden ikke påvirket allmenntilstanden, svarte Ytrehus.

Fjellså spurte også om Ytrehus kunne utelukke at totaltilstanden hadde vært dårlig for denne ulven.

– Nei det kan jeg ikke utelukke, men obduksjonen gir ingen indikasjon på noe slikt. Dette er en ganske normal tilstand for en ung ulv denne tiden på året. Det kan være ganske stor variasjon i hvor godt unge dyr som går alene er til å fø seg sjøl. I en flokk kan dyrets sosiale posisjon ha en del å si for hvor godt dyret kan spise, svarte Ytrehus.

Utspørringen gikk deretter over på vurderinger om hvorvidt innavl kan ha påvirket reproduksjonsevnen hos det obduserte dyret.

– Det kan påvirke, men vi kan ikke se noen forandringer i reproduksjonsorganene på dette dyret. Det står ingenting i rapporten om dette, og det skyldes at vi ikke pleier å beskrive alt det som ser helt normalt ut i en obduksjonsrapport. Jeg kan ikke si om dyret hadde reproduksjonsevne ut fra de undersøkelsene vi har gjennomført, sa Ytrehus.

Forsvarer Trygve Staff stilte deretter spørsmål om hvor mye blod man kan regne med å finne i en voksen hannulv.

– Det er vanlig å regne sju prosent av kroppsvekten. Om den veier mellom 35 og 50 kilo, så er det bare å sette seg ned og regne, svarte Ytrehus.

Staff spurte også om man kunne si noe om ulvens allmenntilstand ut fra at den kort tid før den ble skutt hadde hengt på en elgkalv i 70–80 meter uten å klare å felle den.

– Den kan ha hatt uflaks eller ikke hatt evne til å drepe elgkalven. Dette dyret er ganske lett sammenlignet med en elgkalv i god kondisjon på denne tiden av året, svarte Ytrehus.

Gjennomgang av bevegelser

Etter forklaringen fra Ytrehus, skulle retten få høre forklaringen til politioverbetjent Jon Atle Georgsen i Økokrim. Han har gjort mye av det grunnleggende etterforskningsarbeidet i saken, slik som å forløpende lytte til overvåkede telefonsamtaler gjennom 2024 og begynnelsen av januar 2025. Han var også delaktig i søk etter døde ulver i terrenget og pågripelser av mennene som den gangen hadde status som siktede, men som nå har status som tiltalte.

Georgsen forklarte om bruk av posisjonsdata og såkalte «heatmaps» i etterforskningen. Retten fikk først se bevegelsesdata fra 1. januar 2025.

Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim stilte en del spørsmål til Georgsen. Kampen er Georgsens overordnede i Økokrim-hierarkiet. Kampen forklarte dessuten at bevegelsene til de tiltalte dagene i starten av 2025 er gjenskapt ved å sammenholde informasjon fra telefoner, og GPS-enheter og trackere. Når det gjelder trackerdata, har Økokrim sendt en begjæring til selskapet Natlink og fått informasjonen utlevert.

Posisjonsdataene viste store variasjoner i hvordan de tiltalte beveget seg gjennom dagen.  Noen var ute i terrenget, tilsynelatende til fots. Andre beveget seg med bil langs veier. Noen sto stille over lengre tid. Enkelte ganger beveget datapunktene seg på en slik måte at det er logisk å se for seg at flere personer sitter i samme bil. Bevegelsene er slik at de neppe lar seg beskrive på noen meningsfylt måte i skriftlig form. 

Georgsen forklarte også at mobiltelefoner har lavere presisjon enn GPS-trackere. Trackerne oppdaterer oftere og med høyere presisjon, sa han.

Han viste også posisjonsdata fra de ulike tiltalte gjennom dagene fra og med 2. til og med 5. januar 2025. 

Økokrim anfører at tre av de tiltalte disse dagene var ute på gaupejakt 4. og 5. januar 2025, mens de tiltalte selv har forklart at aktivitetene dreide seg om trening av hund.

Politioverbetjent Georgsen viste posisjonsdata fra to personer og én hund. Dataene syntes ifølge aktoratet å vise at hunden ble sluppet og senere koblet igjen.

– Hovedpoenget med å vise dette er at aktoratet anfører at hunden blir sluppet, sa Kampen.

Forsvarer Pål S. Jensen stilte spørsmål ved om posisjonsdataene og sporene i terrenget kunne brukes til å avgjøre om aktivitetene dreide seg om jakt eller hundetrening.

– Kan sporene bekrefte eller avkrefte at det var jakt og ikke hundetrening? spurte han.

– Nei, det tenker jeg ikke. Det må bli et tema for bevisvurderingen, svarte Georgsen.

Snevre inn søkeområdet

Retten gikk deretter over til 7. januar 2025 og Økokrims arbeid med å finne den døde ulvetispa. Georgsen forklarte at Økokrim denne dagen fulgte med på kommunikasjonskontrollen fortløpende. GPS-informasjon om bevegelser i terrenget var ikke tilgjengelig for Økokrim på dette tidspunktet; dette ble først tilgjengelig for politiet etter at telefoner og andre elektroniske enheter ble beslaglagt på seinere.

– Det var flere ting som gjorde at vi oppfattet at det var skutt en ulv i det aktuelle området, forklarte han.

Ifølge Georgsen var det særlig én samtale mellom to av de tiltalte rundt klokka 17 som gjorde at Økokrim mente de fikk informasjon om hvor ulven kunne ligge. Han forklarte hvordan de tiltalte i samtalene snakket om veier, hogstflater og bevegelser i terrenget, og hvordan politiet brukte denne informasjonen til å snevre inn søkeområdet.

– Det ble snakket om å hente den døde ulven. Da kontaktet Økokrim SNO og tok med mannskap ut. Seint på kvelden fant vi spor etter folk som hadde gått ut og inn av et område, forklarte Georgsen.

Han beskrev videre hvordan Økokrim tolket sporene på stedet.

– Vi så hvordan ulvesporene fulgte kanten av skogen fra nord og så fikk den første smellen. Deretter datt den ned en skrent, og menneskesporene fulgte etter til der hvor avlivingsskuddet ble avfyrt, sa han.

Retten fikk se bilder av menneskespor og sprangspor etter ulven, samt bilder av det døde dyret og det som ifølge Økokrim kan være kulenedslag i snøen. 

Kampen stilte deretter spørsmål ved hvorfor Georgsen ut fra samtalene de hadde avlyttet ikke hadde antatt der og da at de tiltalte hadde holdt på med revejakt.

– Han dere avlytter sier at han følger sporene etter en rev. Hva er grunnen til at dere ikke antar at det faktisk er en rev? spurte aktor.

– Det er vanskelig å tidfeste når vi begynte å tenke at «rev» kan bety noe annet enn rev, men det er lenge før denne dagen. Det handler om hvordan man snakker om rev, skabbrev og sporing, og vi slutter at man bruker «rev» for å snakke om ulv, svarte Georgsen.

Kampen spurte også hvorfor Økokrim valgte å ta med SNO ut i søket.

– De er en ressurs og vant til å håndtere døde rovdyr. De har en bakgrunn og kompetanse som politiet ikke har, svarte Georgsen.

Georgsen forklarte også om svakheter ved posisjonsdata i områder med dårlig mobildekning, og hvordan Økokrim vurderer hvilke data de mener det er grunn til å stole på og legge vekt på.

Kampen gikk deretter over til spørsmål om pågripelsene 10. januar 2025 og hvorfor disse ble gjennomført akkurat denne dagen.

– Kan du forklare litt om pågripelsesdagen? Hvorfor denne dagen, hvorfor ble ting gjort på denne måten, og hvorfor var Delta – altså beredskapstroppen – med? spurte Kampen.

Georgsen forklarte at Økokrim opprinnelig hadde planlagt pågripelsene uken etter. Men det ble sagt noe mellom to av de tiltalte om å viske ut spor og om muligheten for å hente den døde ulven. 

– Da måtte vi hive oss rundt og gjøre dette denne fredagen, forklarte han.

Han fortalte videre at Økokrim først forsøkte å få bistand fra andre politienheter.

– Vi spurte rundt flere steder, Oslo-politiet og andre, men de hadde ikke anledning til å bistå. Beredskapstroppen hadde anledning, sa Georgsen.

Kampen spurte deretter om bruken av beredskapstroppen skyldtes at de mistenkte ble vurdert som spesielt farlige.

Pågripelser og bruk av Delta

– Det var fordi de var tilgjengelige. Beredskapstroppen har også mange helt vanlige oppdrag, svarte Georgsen.

Kampen stilte også spørsmål om hva som styrte tidspunktet for de øvrige pågripelsene.

– Det handlet mye om kapasitet. Vi hadde en god del å holde på med disse dagene, svarte Georgsen.

Forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen stilte deretter spørsmål om hvordan kommunikasjonskontrollen foregikk i praksis.

– Hvor hands-on er avlyttingen? Følger dere med hele tiden? spurte han.

– Vi hadde ikke skiftordning. Mesteparten ble gjort på dagtid, svarte Georgsen.

Jakobsen spurte videre om Økokrim jobbet fortløpende med å oppdatere seg på avlyttingen.

– Vi prøvde det, men klarte det ikke alltid etter hvert som flere ble koblet på avlytting, svarte Georgsen.

Han opplyste at det stort sett var to personer som arbeidet med å følge opp de avlyttede samtalene.

Forsvarer Trygve Staff spurte om Økokrim vurderte å be de tiltalte møte frivillig på politistasjonen i stedet for å gjennomføre pågripelser hjemme.

– Nei. De var jo mistenkt for ulovlig ulvejakt, så det ble nok vurdert som lite taktisk, svarte Georgsen.

Bevissikring og forebygging

Forsvarer Jan Erik Teigum stilte deretter spørsmål ved hvorfor Økokrim ikke grep inn tidligere i etterforskningen.

– Vurderte dere å gå til aksjon før noen ulv avgikk med døden? spurte han.

– Vi gikk ikke til aksjon før vi hadde tilstrekkelig med bevis, svarte Georgsen.

Teigum repliserte:

– Bevissikring er viktigere enn å avverge ulovlig avliving av ulv?

– Det er ikke mine ord, svarte Georgsen.

Forsvarer Anne-Marie Bjørnås Gulichsen viste til at politiet også har plikt til å avverge ulovlige handlinger, mens Kampen repliserte at beslutningen om framgangsmåte var forankret hos ham.

Deretter var hendelsene 6. januar 2025 tema. Dette er dagen hvor Økokrim mener en hannulv ble skutt.

– Vi følte oss ganske sikre på at det var felt en ulv den dagen. Det var mye å gjøre disse dagene, så vi fikk først reist ut og lett etter den 11. januar, forklarte Georgsen.

Han fortalte at Økokrim tok med seg SNO og hunder ut i området. Videre forklarte han hvordan Økokrim hadde skapt seg et bilde av hendelsene 6. januar ved å sammholde informasjon fra flere ulike samtaler. Det var særlig en samtale med opplysninger om noe som ligger omtrent 400 meter inn i terrenget fra veien som var nyttig, ifølge Georgsen. Han forklarte videre hvordan Økokrim lyttet til samtaler om hogstfelt og tettere kratt, og hvordan disse opplysningene ble brukt for å avgjøre hvor de skulle starte søket.

– Vi var ganske sikre på hvor vi skulle ut fra informasjonen vi hadde fra de avlyttede samtalene, sa Georgsen.

Det falt mye snø i perioden mellom 6. januar og søksdagen 11. januar.

– Det var et spenningsmoment om det i det hele tatt ville være mulig å finne spor, forklarte Georgsen.

Han viste til en samtale som kunne indikere at en død ulv var blitt hentet etter at snøfallet kom.

– Da tenkte vi at det kunne være mulig å finne noen nyere spor, sa han.

På jakt etter blod

Georgsen forklarte også hvordan Økokrim tolker sportegnene i området, blant annet hvor de mener skudd skal ha blitt løsnet og hvilke vinkler som kan ha vært involvert.

Han beskrev også letingen i terrenget.

– Vi hadde ei ganske god graveøkt til det ble mørkt, sa han.

Etter dette tok Økokrim kontakt med en mer spesialisert hundeekvipasje, noe som resulterte i funn av blod 12. januar.

Mot slutten av dagen gikk politiadvokat Tone Strømsnes Olsen gjennom dokumentasjon knyttet til genetikk og DNA-analyser av ulv.

Hun viste blant annet til rapporten fra NTNU Vitenskapsmuseet som professor Hans K. Stenøien redegjorde for tirsdag. Olsen viste også til Stortingsmeldingen Ulv i norsk natur fra 2016. Det var under behandlingen av den at Stortinget ba regjeringen bestille en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge, som altså rapporten fra NTNU Vitenskapsmuseet er et svar på.

Olsen gikk deretter videre til å lese et ganske langt utdrag fra diskusjons- og konklusjonsdelen i sluttrapporten til NTNU Vitenskapsmuseet (sidene 44 og 45 her, for den som måtte være interessert). Her følger en oppsummering av utdraget:  

• Konklusjonen er at dagens norsk-svenske ulvebestand genetisk er mest lik ulv fra sørvestlige Finland. Videre er den moderne bestanden genetisk tydelig forskjellig fra den historiske ulvebestanden som fantes i Norge og Sverige før 1970.
• Forskerne finner ingen holdepunkter for nylig hybridisering mellom hund og svensk-norsk ulv. Rapporten konkluderer med at den svensk-norske ulven ikke har mer hundeinnslag enn andre ulvebestander, men mindre enn de fleste undersøkte bestander.
• Studien finner heller ingen genetiske spor som tyder på innblanding fra andre europeiske ulvebestander eller fra ulver i dyrehager. 
• Rapporten beskriver den svensk-norske ulvestammen som svært innavlet, med lav genetisk variasjon og sterk genetisk drift, noe som knyttes til at bestanden ble gjenetablert fra få individer
• Det understrekes at forskerne ikke finner tegn til unike genetiske tilpasninger hos norsk-svensk ulv sammenlignet med andre ulvebestander.
• Rapporten peker også på at enkelte ulver i svenske og finske dyrehager genetisk ligner mer på den opprinnelige skandinaviske ulvestammen som forsvant før 1970 enn dagens ulver i det fri gjør.

Olsen understreket samtidig at rapporten fra NTNU Vitenskapsmuseet ikke har ført til noen endring i fredningsstatusen til ulv.

– Denne rapporten ble, som Stenøien forklarte, levert til oppdragsgiver, og den har ikke ført til noen oppheving av fredningen av ulv, sa hun.

Hun opplyste videre at NINA-forsker Øystein Flagstad skal forklare seg fredag om DNA-resultatene fra prøvene som er levert inn i saken, med andre ord den felte tispa og blodsporene som er funnet i terrenget.

Fra Hamburg til København

Deretter gikk Olsen gjennom korrespondansen knyttet til forsvarernes ønske om en genetisk analyse av det genetiske materialet i saken. En analyse som ikke er utført av Rovdata ved Norsk institutt for naturforskning her i Norge er blitt etterspurt, siden flere av de tiltalte har uttrykt mistillit til Rovdatas metoder.

Ifølge Økokrim kom det en samlet henvendelse fra forsvarerne om å få gjennomført en såkalt BLAST-analyse hos det tyske selskapet ForGen. Olsen forklarte at Økokrim deretter inngikk en avtale med ForGen og la til grunn at analysene skulle gjennomføres av dem. Men samarbeidet ble etter hvert vanskelig, ifølge Olsen.

Økokrim fikk sommeren 2025 utførselstillatelse for å sende DNA-materiale til ForGen i Hamburg, fortalte Olsen. Senere skal Økokrim ha mottatt signaler fra ForGen hvor det ble uttrykt tvil om hvorvidt oppdraget var reelt. 

– Det forsikret vi at det var, sa Olsen.

Siden skal kontakten ha opphørt, og Økokrim legger til grunn at samarbeidet med ForGen er avsluttet. 

Forsvarer Anne Marie Sundby sendte deretter, i februar 2026, en begjæring om etterforskningsskritt hvor hun ba om at DNA-materialet skulle sendes til Eurofins i Tyskland.

Men Eurofins svarte at det bioinformatiske arbeidet ville bli for omfattende for dem å gjennomføre med den kapasiteten og bemanningen de hadde på tidspunktet. Ifølge Olsen anbefalte Eurofins i stedet Senckenberg Institute i Tyskland. Økokrim spurte deretter forsvarerne om det var akseptabelt å bruke dette instituttet, noe forsvarerne samtykket til 18. mars 2026.

Olsen viste også til kontakt med Senckenberg Institute, hvor sistnevnte hadde opplyst at de rutinemessig analyserer om dyr er hybrider eller ikke tilbake til fjerde generasjon, men at helgenomanalyser ville bli for omfattende innenfor tidsrammen. Senckenberg skal da ha anbefalt forskningsmiljøet ved Københavns Universitet og forsker Tom Gilbert.

Økokrim sendte deretter e-post til Gilbert 24. mars 2026 med spørsmål om universitetet kunne gjennomføre en uavhengig genetisk undersøkelse for å avgjøre om prøvene stammet fra ulv, hund eller ulv-hund-hybrid. Forsvarerne hadde flere spesifikasjoner til hvordan prøvene skulle gjennomføres, med en frist til 20. april.

Denne fristen viste det seg vanskelig å holde, og Olsen opplyste at Økokrim mottok en rapport fra København så sent som mandag denne uka.

– Det skal avgis forklaring om denne rapporten på fredag. Da får vi høre mer om hva den viser fra førsteamanuensis Shyam Gopalakrishnan, sa hun.