Ingen grunn til å innskrenke bruken av løs, på drevet halsende hund, mener Miljødepartementet.
Bruken av løs, på drevet halsende hund har i sommer bidratt til en stor effektivisering når ulv skal skytes på skadefelling, skrev Rovdyr.org i forrige uke.
Det er særlig den svenskimporterte foxhounden Einar som har bidratt til at tidsbruk og utgifter går ned når ulv skal tas ut på sommerføre i Hedmark, seinest i Løten torsdag.
Adgangen til å benytte løs, på drevet halsende hund i tilknytning til skadefellingstillatelser på ulv ble etablert av Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2017, opplyser statssekretær Maren Hersleth Holsen.
Det er i viltloven og utøvelsesforskriften det finnes hjemmel for at Miljødirektoratet kan gi dispensasjon fra forbudet mot løs, på drevet halsende hund.
Ingen planer om å innskrenke
Holsen mener det ikke er noe i veien for at skadefelling kan skje med denne typen hunder også i kommende beitesesonger.
– Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for bruk av løs på drevet halsende hund på andre rovviltarter. Det stilles imidlertid strenge krav til slike dispensasjoner og de gis i praksis meget sjelden. Vi har ikke planer om å innskrenke denne muligheten i kommende beitesesonger, sier KLD-statssekretæren.
– Hvilke fordeler ser departementet ved å tillate løs, på drevet halsende hund i skadefellingsoppdrag?
– Når det gis skadefellingstillatelse på rovvilt, er målet å få til en så rask felling som mulig for å hindre angrep på nye husdyr. Bruk av løs på drevet halsende hund har i enkelte, særlige tilfeller vist seg å være effektivt. Samtidig er bruken strengt regulert i Norge på grunn av faren for dyreetisk uheldige konsekvenser. Det er for eksempel høy risiko for at hunden kan skade eller drepe både beitedyr og rovvilt, sier Holsen.
Trening om vinteren
Begrepet «løs, på drevet halsende hund» innebærer at hunden jager viltet i ønsket retning mens den bjeffer. Dermed kan hunden gjøre at viltet kommer innenfor skuddhold for skadefellingsmannskap på post, samtidig som at bjeffingen gjør at det er lettere å holde oversikt over hvor både hund og vilt befinner seg. I tillegg krever regelverket at hunden skal bære GPS-halsbånd.
Skadefellingsledere i både Nord-Østerdalen og Løten har tidligere overfor Rovdyr.org etterlyst muligheten til å kunne trene denne typen hunder under lisensjakt på ulv om vinteren. Det ønsker ikke Miljødirektoratet å tillate.
I avisa Nationen denne uka uttaler Senterpartiets Ole André Myhrvold at denne typen trening under lisensjakta må tillates.
– Å bruke løs, på drevet halsende hund er det mest effektive. Det har ikke vært lov å trene hundene i Norge. Derfor har skadefellingslagene måttet reise til USA for å trene dem. Da snakker vi store kostnader. Jo betre trent hundene er, desto mindre er risikoen for å stresse annet vilt og andre dyr. Det er i alles interesse å kunne gjere treninga lokalt, sier Myhrvold til avisa.
Han viser til at det ikke skal mer enn en forskriftsendring til for å tillate trening av hundene under lisensjakta.
Ønsker ikke effektiv skadefelling
Det er ikke alle som jubler over effektivitetsgevinsten under skadefellingsoppdrag. Dyrerettighetsorganisasjonen NOAH, som skriver på sin Facebook-side at regjeringen «bryter loven» når løs, på drevet halsende hund tillates, ønsker ifølge NRK likevel et forbud mot hunder med samme type jaktadferd.
NOAH-leder Siri Martinsen, uttaler overfor NRK at løs, på drevet halsende hund «er en risikofylt fellingsmetode som vi vet stresser rovdyret og fører til mye lidelse».
Rovdyr.org har spurt statssekretær Holsen i KLD om det er grunn til å tro at skadefellingsoppdrag i Norge i sommer hvor det er brukt løs, på drevet halsende hund har ført til mye lidelse.
– Vi har ikke kjennskap til om det har skjedd i sommer, svarer hun.
Bildet av statssekretær Maren Hersleth Holsen øverst i artikkelen er tatt av Bjørn H. Stuedal og benyttes med tillatelse fra Klima- og miljødepartementet.