Lørdag begynner den første lisensfellingsperioden for ulv i Finnmark i nyere tid. Kvota er satt til 4 ulver. Lisensfellingsperioden varer til og med 31. mai 2025.
Det er rovviltnemnda i Troms og Finnmark som har fattet vedtak om kvote. Dette vedtaket er påklaget, og klagen er til behandling hos Klima- og miljødepartementet. Rovviltnemndas vedtak er gjeldende inntil departementet eventuelt beslutter noe annet, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark på sin nettside.
I løpet av fjoråret var det registrert DNA fra fem ulike ulveindivider i Sør-Varanger, som alle kommer fra den finsk-russiske ulvebestanden.
Hittil i år er ett individ, som har fått koden V1217, påvist i kommunen, ifølge miljøforvaltningens oversiktsverktøy Rovbase.no. V1217 er ei tispe som først ble påvist ved hjelp av DNA i romjula.
Rovviltnemnda skriver i sitt vedtak om lisensfellingskvote at:
«I Sør-Varanger er det jevnlig registrert ulv og tap av rein til ulv i områder som er både vinterbeiteområder, kalvingsområder og høstbeiteområder for rein. Reindrifta som er direkte berørt har brukt store ressurser for å håndtere situasjonen, men uten at det har avverget videre tap og skader. Fast tilhold av ulv i disse områdene er ikke i tråd med mål om en todelt målsetning som både ivaretar rovdyr og beitedyr.»
Krevende terreng
Gjennom 2024 ble 51 tamrein påvist tatt av ulv i Sør-Varanger kommune, men mørketid om vinteren og mangel på sporsnø om sommeren gjør dokumentasjon vanskelig, og mørketallene må antas å være betydelige. I år er fire reinsdyr påvist tatt av ulv i kommunen, ifølge Rovbase.no.
Svein-Runar Ingebrigtsen er reineier i beitedistrikt 4/5 B i Sør-Varanger og har fungert som skadefellingsleder for distriktet de gangene det har vært gitt skadefellingstillatelse de siste årene. Han er også tilknyttet det kommunale skadefellingslaget.
– Terrenget rundt Jarfjord, der det har vært påvist ulv de siste månedene, er veldig krevende for skadefellingslaget der. Det er store, bratte og ufremkommelige områder. Andre steder er det mye tett skog som gjør det vanskelig å få oversikt, sier Ingebrigtsen til Rovdyr.org.
Han påpeker også at manglende tilgang til gode hunder er en utfordring for lisensfelling.
– Det hadde vært en stor fordel å kunne bruke løs, på drevet halsende hund både til lisensfelling og skadefelling, sier Ingebrigtsen.
Jamming av droner
Egil Kalliainen er leder for leder i Reinbeitedistrikt 5A i Sør-Varanger.
– Vi har slitt mye med ulv i tre-fire år fram til uti januar i år, men den siste tida har det vært rolig. Nå er det harde beiter med mye skare, og dagene går med til å kjøre ut fôr til reinsdyra. Vi har ikke tid til å reise rundt og jakte ulv, sier Kalliainen til Rovdyr.org.
Også han forteller at terrenget der hvor det sist er observert ulv, er ufremkommelig.
– Det er fjellvegger rett opp og rett ned, og mange steder ikke mulig å kjøre skuter. Det er heller ikke mulig å bruke droner til å eventuelt få oversikt over hvor det er mye uro i reinflokken, for alt som er av signaler blir jammet. Sånn har det vært helt siden krigen i Ukraina begynte, sier Kalliainen.