Bildet øverst i artikkelen viser ulver i Polar Park og SNO-direktør Morten Kjørstad. Foto: Polar Park og Svein Egil Hatlevik
Den andre av to ulver som har vært på rømmen fra dyreparken Polar Park er felt, skriver flere medier mandag, blant andre avisa Nordlys. Polar Park ligger i Bardu kommune i Troms.
– Vi er selvsagt lei oss for at det til slutt ikke ble noen annen løsning enn avliving, men slik situasjonen utviklet seg, så var det ingen andre alternativ. Vi ser frem til å bidra til en evaluering av hendelsen sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet så snart som mulig, heter det i en pressemelding som Nordlys siterer fra.
To dyr er skutt. Ulven som ble felt natt til mandag var en hann og den som ble avlivet natt til søndag var ei tispe, forteller Morten Kjørstad, direktør i Statens naturoppsyn, til Rovdyr.org.
– Målet for alle parter har vært å få ulvene inn igjen i parken. Polar Park ønsker selvsagt å ha ulv i dyreparken og vi har ønsket å løse vårt oppdrag, som er å hjelpe parken. De første dagene prøvde vi å fange dem inn, men det viste seg raskt å bli en utfordring at vi ikke kunne åpne det indre hegnet uten å risikere å slippe de andre ulvene ut, sier Kjørstad.
Ulvene som kom seg ut forrige mandag, hadde klart å passere et indre hegn som holder ulvene adskilt fra publikum og andre dyr i parken. Deretter, ved lunsjtider tirsdag, hadde de kommet seg ut av det ytre gjerdet som omslutter hele parkanlegget.
Den første tida forsøkte mannskap fra Polar Park å fange inn de rømte ulvene. Onsdag ble det meldt at tre av fem rømte ulver hadde vendt tilbake til parken og ganske enkelt hadde latt seg sanke inn. Samme dag ga Miljødirektoratet et oppdrag til sitt feltorgan SNO å fange inn eller eventuelt felle dyra.
I Bardu har sola gått ned rundt klokka 17.30 den siste uka.
– Oppdraget har vært vanskelig, for ulvene eksponerte seg ikke i det hele tatt på dagtid, men bare i mørket. Dermed var det utelukket å prøve å hente dem inn med helikopter. I tillegg har det vært barmark, og ikke mulighet til å spore ulvene på snøføre, sier Kjørstad.
– Jeg har hørt mye ulikt om hvor langt unna en kan stå når en skal skyte en bedøvelsespil. I visse situasjoner blir det sagt fem meter, i andre blir det sagt 30. Hvor går smertegrensa?
– Jeg tør ikke si noe konkret om smertegrensa, men når SNO er ute og bedøver jerv fra helikopter, snakker vi typisk om pluss minus fem meter. Avstander på 50 til 100 meter er det bare å glemme. Det er noe helt annet å skyte en pil på lang avstand enn det er å skyte med et kulevåpen. Parken har en egen ansvarlig veterinær som vanligvis gjør immobilisering av dyr når det trengs, og det var ingen faglig uenighet om vurderingene i denne saken, sier Kjørstad.
– Parken skal sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet gjøre en evaluering av hendelsen. Hva skal den gå ut på?
– Jeg vet ikke noe annet om denne evalueringen enn at den skal finne sted, men et aktuelt spørsmål å få avklart må jo være hvordan det gikk til at de kom seg ut. Både Miljødirektoratet og Mattilsynet er myndigheter som gir tillatelser til drift av dyreparker, og en rømning er noe som ikke skal skje. Så noe har jo sviktet, sier Kjørstad.
Han forteller at det i stort har vært lite ved oppdraget i Bardu som har vært slik som SNO er vant til fra sine vanlige rovviltoppgaver.
– Mange i SNO har veldig mye erfaring med ville ulver, men disse er jo født og oppvokst i en dyrepark. Da blir det fort mange spørsmål og få svar. Vi har ikke visst hvordan de kommer til å oppføre seg, men vi vet at de hele livet har fått mat av mennesker, og dermed forbinder mennesker med å få mat. Derfor har vi måttet se for oss et et sannsynlig scenario hvor ulvene oppsøker mennesker for å få mat, sier Kjørstad.
SNO-direktøren forteller også at omgivelsene har vært ekstra krevende.
– Uansett om du skal bruke bedøvelsespil eller kulevåpen, så må du ha en sikker bakgrunn. I denne situasjonen har det vært bjørn, elg og andre dyr i nærheten, og det har vært bygninger. Vi forsto tidlig at det kom til å bli få sjanser. En stor frykt var at de skulle forlate området og at vi skulle miste oversikten over hvor de var. Disse dyrene skal jo ikke etablere seg i det fri, sier Kjørstad.
Rovdyr.org har spurt SNO om å få tilsendt bilder av de felte ulvene, slik som er vanlig etter et statlig fellingsoppdrag. Kjørstad sier at SNO ikke har fotografert de felte ulvene.
– Det høres rart ut, i og med at det ellers er strenge krav til dokumentasjon for en statlig virksomhet som SNO?
– Dette har vært helt ekstraordinær situasjon. Det er dyreparken sitt ansvar å ha kontroll på dyra sine. Vi gjør omfattende dokumentasjon i alle saker hvor det er snakk om ordinære rovviltoppdrag, men i og med at dette ikke er ville ulver, har vi ikke noen interesse av verken DNA eller bilder. Vi brukte en drone til å lete etter ulvene, og i den skulle vi i utgangspunktet filme, men det var begrenset levetid på batteriene, og ting gikk fort, så vi har også sendt opp drone med et fullt minnekort, sier Kjørstad.
– Uansett: De døde ulvene er parken sin eiendom, og vi legger oss ikke opp i hva som skjer med dem videre. Henvendelser om bilder må rettes til Polar Park, legger han til.
Rovdyr.org har forsøkt å komme i kontakt med styreleder i Polar Park Ragnar Norum, men han har ikke besvart henvendelsen.