Slik jobber Statens naturoppsyn for å trene opp flere rovdyrhunder

Rovdyr.org har de siste årene skrevet en rekke artikler om hvordan bruk av løs, på drevet halsende hund har bidratt til mer effektiv skadefelling av ulv. 

I vinter åpnet Klima- og miljødepartementet opp for at hunder med denne virkemåten kunne benyttes under lisensfelling av ulv i Nord-Østerdalen for å trene opp hunder til bruk under skadefelling i beitesesongen.

Også Statens naturoppsyn (SNO) ser et behov for bedre tilgang på denne typen hunder. Der tilgangen på sporhunder som går i bånd er bra, er det et stykke igjen før Miljødirektoratets feltorgan er fornøyd med utvalget av løs, på drevet halsende hund.

– Det er særlig skadefelling av ulv og bjørn i områder hvor disse rovdyra ikke er så vanlige, som fører til henvendelser om bistand fra SNO, og der vi oftest får forespørsel om å bistå med hunder, kunne Roar Lundby fortelle da han holdt foredrag under et rovvilthundseminar på Jakt- og Fiskesenteret i Flå forrige uke.

Lundby jobber som regional fellingsleder i Trøndelag og Møre og Romsdal for SNO. 

– Det er ikke uvanlig at politikere eller andre krever at SNO skal komme og ta over et fellingsoppdrag hvis lokale fellingslag strever litt. Men vi bistår ikke hvis ikke skadefellingslagene selv ønsker det, og det må være lokal fellingsleder som ber om det. God lokalkunnskap er noe av det viktigste for å komme i gang med fellingsforsøket, sa Lundby.

Roar Lundby i Statens naturoppsyn holder foredrag om rovvilthunder i statlig tjeneste. Foto: Svein Egil Hatlevik

Han brukte en situasjon i Bardu i Troms i 2021 som eksempel. Der hadde det gått over ti år siden sist det lokale skadefellingslaget hadde hatt bruk for bjørnehund. Da var det ikke mulig å benytte samme hund som sist, og generelt lar det seg ikke alltid gjøre å sørge for at alle lokale skadefellingslag til enhver tid har godt trente hundeekvipasjer. 

Hundestrategi

Statens naturoppsyn utformet i 2023 en egen hundestrategi. Her er det et mål å ha fungerende spor- og løshunder til alle de fire store rovdyrartene. Hundene skal kunne brukes til uttak for å forhindre skader på husdyr og tamrein, men også til å finne DNA for å gjenkjenne rovdyrindivider eller ettersøk, for eksempel i tilfeller hvor rovdyr blir skadd i trafikken. 

Det er mange som følger nøye med på arbeidet som SNO utfører. De siste årene har økningen i antall innynskrav i rapporter fra SNO-oppdrag vært stor, fortalte Lundby.

– Når det ringes etter SNO, så er det ikke rom for å mislykkes. Det forventes at hundene skal fungere, uansett når og hvor det er. Men suksess er ingen selvfølge. Vi må forholde oss til mange ulike situasjoner, og dermed er det også mange ulike behov. Det er ikke alltid så lett å få trent opp hundene til å være forberedt på bortimot alt, hunder er heller ikke maskiner, sa Lundby.

Veien fra helt ung valp til en velfungerende rovvilthund er lang, og en må regne med at kandidater som har god stamtavle likevel kan falle fra underveis. 

Ulike bruksområder

For en sporhund er det viktig at den skal klare å følge mange timer gamle spor, være i stand til å lete seg fram til møkk eller urin som kan brukes til DNA-analyser og effektivisere utredninger av skadesituasjoner. Den kan brukes som en forpatrulje til løshunden, slik at sporhunden finner gode spor som løshunden kan slippes på, forklarte Lundby. 

En båndhund på jobb for Statens naturoppsyn. Foto her og øverst i artikkelen: Statens naturoppsyn

En løshund bør kunne klare å utrede eldre spor på egenhånd og håndtere skarpe situasjoner og skadet rovvilt. En bjørn som er i store smerter etter et sammenstøt med en bil er som regel mer aggressiv enn en frisk bjørn. Løshunden må klare å holde seg til ett og samme rovdyrindivid så lenge det er nødvendig, forklarte SNO-seniorrådgiveren.

– Det er en fordel med rene rovvilthunder. Kombinasjonshunder vil ofte slå over på andre arter enn det man er ute etter. Derfor bruker vi ikke våre hunder til hjortevilt, sa Lundby.

SNOs seksjon for rovvilttiltak har elleve tjenestehunder – flere sporhunder enn løshunder: én amerikansk foxhound, én plotthund, fire labrador retrievere og fem jemthunder. SNOs unntak fra alminnelige båndtvangsbestemmelser gjelder hele året.

En jemthund som denne kan ofte fungere godt som løshund i forbindelse med felling av jerv. Foto: Statens naturoppsyn

Som en del av utdanningen må hundene gjennom en mentaltest, som består av en løype med 12 ulike utfordringer og som opprinnelig er utformet for forsvarets og politiets hunder.

– Denne testen er veldig viktig. Den kan avdekke for høyt temperament, overmot eller andre problemer. Så kan man legge opp treningen videre etter hva testen viser, sa Lundby.

SNO har også minkbekjempelse blant sine oppgaver. Minken er en fremmed art i Norge, men har etablert seg etter rømninger fra pelsfarmer. Siden 2010 har SNO fjernet godt over 5000 mink fra verneområder over hele landet, opplyser Miljødirektoratet på sine nettsider. Målet har vært å redusere trusselen mot sårbare sjøfuglarter. 

Å trene unge hunder på mink før de slippes på de store rovviltartene er verdifullt, kunne Lundby forklare. 

En del av treningen av unge rovvilthunder foregår i Sverige. Der kan hundene trenes på villsvin i hegn. 

– Villsvin er en art som fronter hunden og utfordrer på mange måter. Når hunden kan slippes på gradvis større griser, fungerer det på en måte som kan gjøre en rovvilthund mer selvsikker etter hvert, sa Lundby.

Alltid beredt

I Sverige kan hundene også trenes på GPS-merket bjørn. Når det allerede er kjent hvor bjørnen har gått, kan en instruktør teste hvor god hunden er til å følge gamle spor. I denne typer tester er sporene opptil 16 timer gamle. 

– Å ta hundene med på ulike SNO-oppdrag er også veldig viktig trening, sa Lundby. 

I slike situasjoner blir hunden gjerne med i helikopter eller i et bur i en slede bak på en snøskuter. 

– Da hopper hunden ut og må være klar for oppdrag umiddelbart. Felling av jerv er det vi gjør definitivt mest av, særlig i år i og med at det har vært et mål å få ned jerveskadene på tamrein, sa Lundby.

Foxhounden Einar er et eksempel på en hund som disponeres av et lokalt fellingslag. Hunden har virkemåten «løs, då drevet halsende». Foto: Skadefellingslaget i Nord-Østerdalen og Engerdal

SNO-hundene er alltid på jobb og må være godt nok trent hele året.

– Det er vanskelig å planlegge for rovviltsituasjoner. Uforutsette hendelser kan skje når som helst. Stort sett klarer vi å dekke opp de forespørslene som finnes, og det finnes dessuten mange gode hunder rundt om på lokale fellingslag som SNO samarbeider med og får lov til å bruke. Det er etter hvert blitt mange gode bjørnehunder fordi folk bruker dem på bjørnejakt i Sverige, og det begynner å bli noen hunder som fungerer på ulv på Østlandet, sa Lundby.

Til deg som måtte lure på hva løs på, drevet halsende hund er for noe: 

  • Løs, på drevet halsende hund er en beskrivelse av hvordan hunden oppfører seg når den følger etter vilt, og handler ikke om hva slags type rase hunden tilhører – men en del raser er avlet fram for å brukes nettopp på denne måten.
  • Når hunden jager dyret som skal skytes, er det lettere for hunden å løpe etter byttet om den ikke må være i bånd og slepe et menneske etter seg. Altså: LØS
  • Hunden jager dyret som skal felles i en ønsket retning. Hunden han drive et rovdyr i retning av en jeger på post, slik at det blir lettere å få dyret innenfor skuddhold. Altså: PÅ DREVET
  • Samtidig bjeffer og bråker hunden. Da er det lettere å skjønne hvor både hund og rovdyr er, spesielt i en hektisk fellingssituasjon. Altså: HALSENDE
  • Hund sier seg vel nesten sjøl. Altså: HUND