Tidligere i oktober stemte flertallet i den finske Riksdagen ja til et forslag som skal gjøre det mulig med lisensfelling av ulv i hele landet, noe som er meldt mange medier, blant annet av den svenskspråklige finske avisa Hufvudstadsbladet.
Forslaget gikk gjennom med stort flertall. Bare det finske miljøpartiet Vihreä liitto og et mindretall av representantene fra venstrepartiet Vasemmistoliitto stemte imot.
Finland er som Norge og Sverige hjem for samisk tamreindrift, og muligheten for å forvalte rovdyr i tamreinområder er større enn utenfor.
«Nå blir det ulvejakt i Finland», skriver folk i sosiale medier og uttrykker gjerne i samme slengen sinne eller tilfredshet. Men, som utallige tidligere erfaringer om ulv og politikk tydelig forteller: Så enkelt er det sjelden.
Ere Grenfors er sjef for naturvern og viltforvaltning i Finlands Jegerforbund, på finsk Suomen Metsästäjäliitto. Han følger debatten rundt bestandsregulering av store rovdyr i Finland tett.
Ønsker bestandsregulerende jakt
Grenfors understreker at målet for Suomen Metsästäjäliitto er å redusere populasjonen av ulv i landet til et sosialt håndterbart nivå, ikke at ulven skal utryddes fra Finland.
– Bestandsregulering gjennom regelmessig lisensjakt er ifølge forskning den beste måten å forvalte ulvebestanden på. Det skal skje på en kontrollert og lovlig måte, og folk som lever blant ulver må tas hensyn til. Formålet med lisensjakt er først og fremst å redusere skader fra ulv på jakthunder og tamdyr og å sørge for at ulven forblir sky for folk og holder seg unna menneskelig bosetting, skriver Grenfors i en epost til Rovdyr.org.
– Hva er Suomen Metsästäjäliitto sin kommentar til parlamentets vedtak om å tillate lisensjakt på ulv?
– I Finland er lisensfelling og bestandsregulering basert på en forvaltningsplan for populasjonen. Den utarbeides i samarbeid mellom ulike parter, som bidrar til å sikre bestanden på lang sikt og på en målrettet måte. Slike forvaltningsplaner beskriver og hjemler juridisk de ulike virkemidlene som anses nødvendige for bestandsreguleringen. Virkemidlene for forvaltningen skal ta hensyn til økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger, i tillegg til særskilte regionale og lokale forhold. Når det gjelder bjørn og gaupe, har systemet for bestandsregulerende jakt allerede vært mulig å kombinere med vekst i bestandene. Det kan også være mulig for ulven, men samtidig skal ulvens skyhet overfor mennesker ivaretas, svarer Grenfors.
I Finland, som i Norge, publiseres årlige rapporter om bestandsutviklingen for ulven. Den siste er fra mars i år, og da beregnet det finske Naturresursinstituttet antall ulv i landet til om lag 300.
I fjor var det planlagt lisensjakt på ulv i Finland. Den gangen var det bestemt at 18 dyr skulle kunne felles som en del av bestandsreguleringen. Vedtakene var fattet av Finlands Viltcentral som fire ulike unntak fra fredningen av ulv. Alle unntakene ble klaget inn til ulike forvaltningsdomstoler, som i tur og orden erklærte vedtakene ugyldige.
Saken ligger hos regjeringen
– Selv om Riksdagen har stemt for å tillate lisensjakt på ulv, viser erfaringer fra andre EU-land at veien videre sjelden går i ei rett linje. Det vil sannsynligvis oppstå komplikasjoner som følge av hvordan EUs regelverk og lover skal fortolkes og dessuten antageligvis finske regler og lover. Hvor sannsynlig vil du anslå det er at det vil foregå lisensjakt på ulv nå til vinteren?
– Ifølge Landbruks- og skogbrukskomiteen i Riksdagen, bør det åpnes for bestandsregulerende jakt. Vi i Finlands Jegerforbund takker komiteen for det grundige arbeidet og en positiv holdning til saken. Vi takker også parlamentet som har vedtatt å åpne for lisensjakt på ulv med 125 mot 17 stemmer, skriver Grenfors.
- Les også: Ingen garanti for at ulver i Setten-reviret blir merket før lisensfellingsperioden begynner
Han forteller at ansvaret for å følge saken videre ligger hos det finske Jord- og skogbruksministeriet.
– Nå er det ministeriet som må ta grep for å sikre at det blir bestandsregulerende ulvejakt i Finland. Oppgaven vil trolig bli utfordrende. Som du påpeker, vil tolkning av både EUs og Finlands regler og lovverk med høy sannsynlighet skape komplikasjoner, skriver Grenfors.
Finland må som de andre EU-landene forvalte viltbestander innenfor rammene av Arts- og habitatdirektivet. Det betyr blant annet at ulven må ha det som kalles en gunstig bevaringsstatus. For å oppnå denne gunstige bevaringsstatusen skal et utarbeides en referanseverdi, som uttrykker et minstemål for bestandsstørrelsen i et land.
Politisk referanseverdi
I september publiserte det finske Naturressursinstituttet en rapport som beskriver ulike metoder for å fastsette en slik referanseverdi. Hva referanseverdien blir satt til til slutt er en politisk avgjørelse, og skal balansere mange ulike hensyn, som for eksempel risikoen for genetisk svekkelse av ulvebestanden, muligheten for å drive med jakt og beitedyr i distriktene og folks følelse av trygghet i områder hvor det finnes ulv.
– Denne rapporten utgjør en stor utfordring for bestandsregulering av ulv gjennom jakt. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si om slik jakt kommer til å finne sted nå til vinteren eller om det ikke kan gjennomføres før neste vinter. Finlands Jegerforbund mener likevel at bestandsregulering av ulv gjennom jakt er det eneste rimelig tiltaket og at det bør igangsettes så fort som mulig, skriver Grenfors.
For tida er det flere EU-land som jobber for å myke opp den strenge beskyttelsen av ulven innenfor unionen. Det er en positiv utvikling sett fra et finsk ståsted, mener Grenfors.
– Andre EU-medlemsland har også begynt å innse at bestandsregulering av store rovdyr er både viktig og nødvendig, skriver han.
Press i EU
I slutten av september var bestandsregulering av ulv og arts- og habitatdirektivet tema under et møte mellom EUs landbruksministre. Et initiativ fra den østerrikske statsråden Norbert Totschnig ble innlevert på vegne av seks EU-land og samlet til slutt støtte fra 16 av de 27 medlemsstatene: Kroatia, Finland, Ungarn, Latvia, Romania, Slovakia, Frankrike, Spania, Italia, Slovenia, Hellas, Danmark, Portugal, Estland, Litauen og Belgia.
– Ulvens vernestatus er regulert gjennom EU-retningslinjer som er 30 år gamle. Den gangen fantes det ingen ulver i Østerrike. Siden er ulven blitt en trussel for østerriksk beitebruk, landbruk og reisenæring. Også i andre medlemsland blir dette rovdyret en stadig større utfordring, heter det i en uttalelse fra Totschnig som Rovdyr.org har fått tilsendt fra det østerrikske landbruksdepartementet.
De ulike artenes vernestatus i arts- og habitatdirektivet er en teknisk affære. Finland, som har reindrift i nordlige deler av landet, har implementert direktivet slik at ulven er plassert i det såkalte Anneks 4, mens de fleste EU-landene har listet opp ulven i Anneks 2. Enkelt forklart er gir lavere tall på annekset strengere vern.
Grenfors mener at bestandsregulering blir vesentlig mer fleksibelt hvis store rovdyr flyttes til Anneks 5 i arts- og habitatdirektivet, noe det finske parlamentet også har vedtatt å jobbe for innad i EU.
– Det er svært viktig at flere medlemsland som en felles front legger trykk overfor EU-kommisjonen på kravet om de store rovdyra flyttes fra ett anneks til et annet, understreker Grenfors.