I Rana kommune i Nordland har Statsforvalteren gitt løyve til skadefelling av gaupe etter angrep på sau den siste tida.
Det kan brukes hund til skadefellingen, men bare såkalt stillende hund, og ikke hund som er såkalt løs, på drevet halsende.
Kommunen kan gi dispensasjon fra båndtvangen for den ene hundetypen, men ikke den andre. Dermed har Rana kommune søkt Miljødirektoratet om å kunne bruke løs, på drevet halsende hund, men fått avslag.
Skadefellingsleder i Rana kommune Geir Snefjellå er oppgitt over at direktoratet ikke ser noe problem med å oppheve båndtvangen sommerstid for stillende hund, men ikke vil gjøre det for løs, på drevet halsende hund.
– Vi bruker løs, på drevet halsende hund om vinteren til den ordinære kvotejakta på gaupe. i tillegg har vi en en godt fungerende hund som vi tidligere har felt to gauper for. Vi har også spisshunder som vi får lov til å bruke, men denne typen hund har det vært litt vanskeligere å få sauerein eller klovrein, sier Snefjellå.
– Disse hundene fungerer ganske enkelt ikke like godt, sier han.
Når en hund er sauerein og klovrein, betyr det at den ikke følger spor av sau eller klovvilt, men holder seg til den arten hundeføreren vil at den skal følge etter – i dette tilfellet gaupe.
Når skadefellingsmannskapet er ute i felt, gjelder båndtvangen for finsktøveren Pippi, men ikke for Oryx, som er en blanding av jemthund og karelsk bjørnehund.
I utøvelsesforskriften, hvor mange regler for praktisk jakt er beskrevet, går det fram at det er tillatt å bruke løs, på drevet halsende hund under ordinær jakt på gaupe, rev, hare, hjort og rovdyr.
Verktøyet som fungerer best
I forskriften står det også at løs, på drevet halsende hund i særlige tilfeller kan brukes under felling av gaupe. Regelverket skiller mellom jakt på høstbart vilt og felling – for eksempel skadefelling for å unngå rovviltangrep på husdyr.
Området hvor det er åpnet for skadefelling ligger nord for tettbebyggelsen i Mo i Rana.
– Vi lokale kjenner topografien i området her godt, vi vet hvordan gaupa sine bevegelser styres av landskapet. Lokalkunnskapen gjør at sjansen for å lykkes her er reell, og jeg opplever at Statsforvalteren har lyttet til dette argumentet når de har åpnet for skadefelling. Da blir det ekstra meningsløst å la det verktøyet som fungerer best – løs, på drevet halsende hund – bli liggende i bilen, sier Snefjellå.
Kristin Brekke Klausen, rådgiver ved seksjon for miljø, landbruk og eiendom i Rana kommune, bekrefter at kommunen har søkt om å få benytte løs, på drevet halsende hund og fått avslag. Kommunen vurderer mandag ettermiddag om de skal klage på avslaget.
Lenger sør i landet er det blitt en etablert praksis i bruke løs, på drevet halsende hund under skadefelling. Hunder med denne funksjonsmåten har vært et sentralt virkemiddel i alle skadefellinger av ulv hittil i sommer.
I avslagsbrevet fra Miljødirektoratet skriver fungerende leder i Viltseksjonen hos direktoratet, Susanne Hanssen, at det etter direktoratets vurdering ikke foreligger noen særlig grunn til å tillate bruk av løs, på drevet halsende hund i båndtvangstiden.
Andre metoder først
I avslaget vektlegges risikoen for skade på eksempelvis annet vilt, beitedyr eller husdyr under båndtvangperioden om sommeren og at utøvelsesforskriften gir direktoratet mulighet til å åpne for bruk av løs, på drevet halsende hund i under ordinær båndtvangstid i «særlige tilfeller».
– Unntak etter særlige tilfeller forutsetter ofte at også andre alternative metoder er forsøkt først, heter det videre i avslaget.
Direktoratet skriver også at det ikke er differensiert mellom områder prioritert for beitedyr i Nordland, og det legges til rette for at familiegrupper av gaupe kan opptre over hele fylket, også innenfor området hvor det er åpnet for skadefelling.
– Miljødirektoratet viser til at det er i svært få tilfeller hvor bruk av løs, på drevet halsende hund har vært vurdert som egnet virkemiddel i skadefellingsforsøk på gaupe. I de tilfeller bruk av løs, på drevet halsende hund under skadefelling kan vurderes benyttet anser Miljødirektoratet det følgelig som formålstjenlig at Statens Naturoppsyn har vært på stedet, eventuelt gitt bistand i den konkrete situasjonen, for å ha de beste forutsetningene til å vurdere hvorvidt tiltaket vil være egnet ut fra stedlige forhold, at hunder som skal benyttes har tilstrekkelig egnethet for og erfaring med jaging av gaupe og andre tiltak skal være utprøvd, heter det videre i avslaget.
– Miljødirektoratet vurderer det slik at den aktuelle skadesituasjon i Rana kommune per i dag ikke skiller seg ut fra tilsvarende skadesituasjoner for landet for øvrig som gjør at unntaket for dispensasjon er aktuelt, skriver Miljødirektoratet.
Rovdyr.org har uten hell søkt Susanne Hanssen i Miljødirektoratet for ytterligere kommentarer.