Onsdag kveld kunngjorde Klima- og miljødepartementet at de åpner for lisensfelling av fire ulveflokker innenfor ulvesona: Den helnorske flokken Hornmoen, grenseflokkene Rømskog og Bograngen og i tillegg de gjenlevende ulvene i Slettåsflokken. Lederparet i sistnevnte flokk ble felt like utenfor ulvesona tidligere i desember.
Per-Steinar Slang er talsperson for fellingslaget i Rømskog og rovviltansvarlig i Norges Jeger og Fiskerforbund – Akershus. Han kan fortelle at planlegging og forberedelser er godt i gang, siden uttaket har vært planlagt i flere år.
Lisensfellingsperioden innenfor ulvesona kan vare fra nyttår og fram til og med 15. februar.
Organisasjoner vil stoppe uttak
Rømskogreviret ligger i Aurskog-Høland og Marker kommuner i Viken, men ulvene benytter også arealer på svensk side av riksgrensa. Det er i utgangspunktet satt ei kvote på åtte dyr i Rømskog på norsk side og tre på svensk, men hensikten med vedtaket er at alle dyr i reviret skal skytes, og den endelige kvota ventes å avspeile det faktiske antall dyr i flokken.
– Fellingsmannskapet innenfor Rømskogreviret er innstilt på å håndheve dette statlige fellingsvedtaket etter de føringene som gis av Statsforvalteren, sier Slang til Rovdyr.org.
Organisasjonene NOAH, Foreningen våre rovdyr og WWF varsler torsdag at de vil gå rettens vei for å få stanset lisensfellingen innenfor ulvesona. De viser til at det er en pågående rettsprosess knyttet til lovligheten av uttaket i Letjenna i Innlandet i 2020 og ber om en såkalt midlertidig forføyning.
I sommer kom Oslo tingrett til at vedtaket ikke var lovlig, og saken er anket til lagmannsretten, hvor den etter planen skal føres i juni.
– Midlertidig forføyning brukes når det haster å få en avgjørelse i en sak, og man ikke har tid til å vente på at endelig dom blir avsagt. Nå risikerer vi at fire familiegrupper blir skutt mens vi venter på endelig dom fra rettsvesenet. Det kan ikke skje. Vi har ingen ulver å miste, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, i en pressemelding.
Planleggingen i Rømskog påvirkes ikke av de tre organisasjonenes forsøk på å stoppe uttaket, forteller Slang.
– Vi forholder oss til de retningslinjene som kommer fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Hvis det skulle komme en rettskraftig dom som sier noe annet enn at reviret skal tas ut, blir det en jobb for Statsforvalteren å forvalte etter det, sier han.
Mangen ble fredet
NJFF i Akershus her gjennom flere år tatt til orde for at Mangenreviret skal kunne skytes under lisensfelling. Mangen-ulvene benytter arealer nord i Aurskog-Høland kommune og sørøstlige deler av Nes i Viken fylke og dessuten områder i Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog i Innlandet.
Rovviltnemndene vedtok tidligere i år at Mangen skulle skytes under lisensfelling, og har også gjort tilsvarende vedtak i 2020 og 2019. Alle tre årene har departementet omgjort vedtaket knyttet til reviret.
– Hva er din kommentar til at Mangen ikke kan felles?
– Departementet har fattet et stødig og godt vedtak, og vi respekterer det. Samtidig vil jeg på vegne av vår region si at det er sørgelig at det prioriteres å ta ut revirer lengre nord i sona. Det har vært forsøkt organisert uttak i Mangen gjennom flere år, og områdene det er snakk om har hatt en langvarig belastning fra ulike revirsammensetninger tilbake til 1990-tallet, sier Slang.
– Mangen er omgitt av revirene Setten, Fjornshøjden, Magnor og Sotsjøen, noe som skaper et stort ulvetrykk fra de ulike revirene i denne regionen, sier Slang.
Uvisshet om værforhold
Det er John Amundgaard som uttaler seg til media på vegne av fellingslaget i Bograngen. Også her er planleggingen godt i gang. Ulvene i Bograngen benytter hovedsakelig arealer i Åsnes og Grue kommuner på norsk side.
– Dette er en frivillig ordning som er gratis for det offentlige, og det er et svært apparat som må settes i gang for å få til en felling av et revir, sier Amundgaard til Rovdyr.org.
– Vi er spent på sporsnø og de øvrige værforholdene framover og har nok ikke så veldig store forventninger til at det kommer til å være gode sporingsforhold allerede rett etter nyttår. Her må man bare følge med og se an situasjonen underveis, sier han.
Elin Kollerud, sekretær i Naturbruksalliansen, mener den planlagte jakta i fire revirer er et skritt i riktig retning mot å nå bestandsmålet for ulv i Norge, som er på mellom fire og seks årlige valpekull. Tre av valpekullene må skje i revirer som i sin helhet ligger i Norge, mens ynglinger i grenserevir teller som en halv yngling.
– Men siden vi de siste seks årene har ligget over bestandsmålet, vil ikke dette uttaket bringe oss ned på Stortingets vedtatte bestandsmål, sier Kollerud i en pressemelding.
Naturbruksalliansen er en samarbeidsorganisasjon hvor følgende organisasjoner er medlemmer: Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen-Mjøsen Skog, Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk, Norsk Almenningsforbund samt NJFF i Oppland og Akershus.
Gunnar Gundersen, nestleder i Naturbruksallianen, mener det er essensielt å få på plass en bedre og sikrere telling av ulvebestanden, slik som beskrevet i Hurdalsplattformen.
– Det viser seg hvert år at foreløpige bestandsrapporteringer ikke evner å fange opp det reelle antallet ulver, og det er først i juni vi har fullstendig oversikt, sier Gundersen i pressemeldingen.