Fredag vedtok rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) kvote for felling av ulv innenfor ulvesona. Kvota omfatter revirene Rømskog, Mangen, Hornmoen og Bograngen. 28 dyr anses å være tilstrekkelig til å ta ut alle dyra i de fire flokkene.
Tre forslag til kvote var fremmet. Ett av dem var forslag om ingen kvote. Dette fikk én stemme, og ble dermed frafalt. Deretter ble de to gjenværende forslagene satt opp mot hverandre: Et forslag om tre flokker og et annet om fire flokker. Forslaget om fire flokker fikk sju av ni stemmer.
Det er ikke første gang at nemndene åpner for uttak i et gjenserevir. Rømskog-flokken har vært vedtatt skutt også i fjor og i forfjor, men begge år har Klima- og miljødepartementet, som er klageinstans, fjernet flokken fra det endelige vedtaket.
Norsk-svenske revirer
Det var en diskusjon under møtet om hvorvidt Bograngen-reviret reelt sett er et helnorsk revir, mens det samtidig er en mulighet for at det fram mot lisensfellingens start kan vise seg at det er et grenserevir.
Det var leder for rovviltnemnda i Hedmark Stein Tronsmoen som fremmet forslaget om fire revirer.
– Nå har vi en situasjon hvor både Norge og Sverige har vedtak om å ta ut et grenserevir. Tidligere har det bare vært vedtak om dette på norsk side. Nå er begge land sams. Så skal vedtaket gjennom klagebehandling, hvor grenserevir-vedtak er blitt stoppa før. Denne gangen er dokumentasjonen som ligger til grunn for vedtaket grundigere. Sekretariatet har gjort en faktavurdering som tilsier at Rømskog er aktuelt, så da regner vi det som sannsynlig at vedtaket også blir stående, sier Tronsmoen til Rovdyr.org.
– Slik sett er dette et historisk vedtak, sier han.
– Hva er bagrunnen for at Slettås ble erstattet med Bograngen?
– Det er tilkommet kompletterende opplysninger som tilsier at Slettås ikke kommer med i det endelige vedtaket, svarer Tronsmoen.
I slutten av august gjennomførte nemndene en prøvevotering, som ga flertall for å felle fire revirer, den gangen med Slettås i stedet for Bograngen. Siden Rømskog-flokken er grenseoverskridende, måtte også svenskene myndigheter få si sin mening om saken.
Forrige uke uttalte svenske myndigheter seg entydig om Rømskog-ulvenes framtid: Da kunngjorde Länsstyrelsen i Värmland at de åpner for å ta ut ulvene i Rømskog-flokken. Det er gitt ei kvote på tre ulver på svensk side til formålet. Også ytterligere fem flokker kan felles i Sverige til vinteren.
Rømskog-flokken har sin hovedsakelige arealbruk i Aurskog-Høland og Marker kommuner i Viken. Hornmoen holder mest til i Elverum og Bograngen i Åsnes og Grue, begge i Innlandet fylke. Mangenflokken benytter arealer i Aurskog-Høland, Nes, Eidskog, Sør-Odal og Kongsvinger i Viken og Innlandet fylker.
Komplisert med genetisk viktig ulv
Seniorrådgiver Kjell Vidar Seljevoll fra Miljødirektoratet forklarte under møtet om Deisjø-flokken, som har sin områdebruk mellom Rømskog- og Mangenflokkene. Det er et poeng å unngå å felle ulvene fra Deisjø-ulvene, fordi hannen i denne flokken har status som genetisk viktig i en ellers innavlet svensk-norsk ulvebestand. Det er derfor et mål for forvaltningen å unngå at dyr fra Deisjø-flokken blir felt.
Siden arealbruken til ulven generelt ikke er lett å holde styr på, er det risiko for at feil dyr kan bli skutt.
Lederparet i reviret ble i januar flyttet fra Østerdalen til Østfold, og de ble da påsatt GPS-halsbånd. Siden har paret fått valper. I august var batteriet til hannens halsbånd så dårlig at det ble tatt av med fjernutløser. Tispa er fortsatt merket, men det må legges til grunn at hun ikke er merket vil vinteren.
Seljevoll redegjorde for hvorfor direktoratet mener det er bortimot umulig å merke dem igjen. Det dreier seg om at det er få åpne områder hvor det er mulig å fange ulvene inn med helikopter, at usikre snøforhold gjør at det er vanskelig å finne ulven og at hannen to ganger før har vært innfanget og merket.
– Dyrene lærer og vil forsøke å unngå å bli fanget, og prosessen med å fange og merke er generelt en belastning for dyra, forklarte Seljevoll.
Svenske jeger- og bondeorganisasjoner har kritisert den svenske kvota for å være altfor liten.
Statsforvalterne i Oslo og Viken samt i Innlandet fungerer som sekretariat for rovviltnemndene. De hadde på forhånd gitt en tilråding om at revirene Mangen, Rømskog og Hornmoen skulle tas ut. Erfaringene fra alle årene hvor lisensjakt innenfor ulvesona har vært gjennomført har vært at departementets endelige kvote er identisk med sekretariatets innstilling.
Behandlet klager
Første gang det ble gjennomført lisensfelling innenfor sona var i 2019, hvor Slettåsflokken i Trysil ble felt. Året etter ble Letjennareviret i Elverum tatt ut, og i vinter ble revirene Kynna i Åsnes og Aurskog i Aurskog-Høland skutt ut.
Nemndene vedtok i august også ei kvote på 12 dyr utafor ulvesona i de gamle fylkene Hedmark og Akershus. Den var blitt påklaget av en rekke organisasjoner, men klagene ble avvist.
Lisensjakt utenfor ulvesona kan begynne 1. desember og pågå til 1. juni. Innenfor sona kan felling begynne 1. januar og pågå til og med 15. februar.
I landet ellers, utenom rovviltregionene 4 og 5, er det vedtatt lisensfellingskvote på til sammen 14 ulver, i tillegg til skadefellingskvoter på til sammen fire ulver i Nordland og Troms og Finnmark. Siden det ikke er noen kjent forekomst av ynglende ulv utenfor ulvesona, er det ingen grunn til å anta at kvotene blir fylt i alle regionene.
Bildet øverst i artikkelen viser ulver i Kynnareviret, fotografert i 2019, og benyttes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no. Ulvene i Kynnareviret ble felt under lisensjakt i fjor vinter.