Torsdag offentliggjorde Artsdatabanken vurderingene som er gjort til den nye norske Rødlista og ba samtidig om innspill fra folk flest. Vurderingene er foreløpige, og innspillene skal tas med i betraktningen fram mot at den endelige Rødlista lanseres i november.
Forrige versjon av Rødlista kom i 2015, og i torsdagens offentliggjøring var det var ingen endringer i status for de fire store rovdyrartene i Norge: jerv, bjørn, gaupe og ulv.
Dermed ligger det an til at ulven forblir klassifisert som «kritisk truet», mens jerven, gaupa og bjørnen fortsetter å være «sterkt truet», går det fram av nettsidene til Artsdatabanken.
Ulven er dermed så truet som det er mulig å bli i Artsdatabankens system, mens de tre andre store rovdyrartene er i den nest mest utsatte kategorien.
Mye kunnskap om rovdyr
Katrine Eldegard er leder for Artsdatabankens ekspertkomité for pattedyr og jobber til daglig som førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Hun forklarer overfor Rovdyr.org at det er antallet voksne og fruktbare dyr i rovdyrbestandene som er hovedgrunnen til at de fire artene klassifiseres som såpass truet på Rødlista.
– Store rovdyr er noen av de artene vi vet mest om. Vi vet akkurat hvor i landet de finnes og vi vet så å si nøyaktig hvor mange dyr det er snakk om, sier Eldegard.
Vurderingen for to arter av rovpattedyr som lever på land foreslås endret i den endelige rødlista. Det er snakk om en bedring for begge artene.
– Vi har endret vurdering for fjellrev, som er nedgradert fra «kritisk truet» til «sterkt truet» på grunn av økning i antall reproduserende individer. Dessuten er oter nedgradert fra «sårbar» til «livskraftig», på grunnlag av ny kunnskap om bestandsutviklingen i Norge, sier Eldegard.
Mindre enn 250
Når det gjelder de fire store rovdyrartene, har Stortinget vedtatt bestandsmål for dem. Når bestandsmålene er innfridd, kan det vedtas bestandsregulerende jakt.
Bestandsmålene for jerv, gaupe og bjørn er på henholdsvis 39, 65 og 13 årlige ynglinger, mens det for ulv er satt til mellom fire og seks årlige ynglinger. Tre av dem må skje i revirer som i sin helhet ligger i Norge, mens valper i norsk-svenske grenserevirer teller som en halv ynglig.
Jerv, gaupe og bjørn beregnes til å alle ha mindre enn 250 reproduserende individer, noe som er grunnen til at de klassifiseres som «sterkt truet».
Ulven i Norge beregnes til å bestå av mindre enn 50 reproduserende individer, og den er dermed «kritisk truet». Det går fram av vurderingen at antall reproduserende individer er estimert til 45 i fjor vinter. Dermed er det fem voksne og fruktbare ulver for få i Norge til at ulven kunne ha vært i den mindre dramatiske kategorien «sterkt truet».
Les Artsdatabankens vurderinger for de ulike rovdyrartene her:
Alle de fire store rovdyrartene er del av bestander som lever på tvers av landegrensene. Antallet jerv i Sverige er over 600, ulven ligger på over 300, antall bjørner er mellom 2500 og 3000 og gaupa, som på svensk heter «lodjur», utgjør mer enn 1100 individer.
Grenseoverskridende bestander
Artsdatabanken følger retningslinjer fra Verdens naturvernunion (IUCN) når de skal fastsette i hvilken rødlistekategori en art skal plasseres i. IUCN åpner for at ekspertkomiteene kan legge til grunn at dyra beveger seg over landegrensene i rødlistevurderinger.
Eldegard sier at ekspertkomiteen har vurdert sannsynlighet for innvandring fra Sverige og sannsynligheten for at innvandrede individer etablerer seg og reproduserer i Norge. Men komiteen har vurdert at dette ikke påvirker statusen til rovdyrartene i Norge.
– Det er nok av arealer som er tilgjengelig, og ingen av de store rovdyra i Norge har særlig spesialiserte krav til habitater. Det som er utslagsgivende er de politisk bestemte bestandsmålene. Det setter tak på populasjonsstørrelsene. Når forvaltningen styres etter det taket, kan immigranter i liten grad reprodusere i Norge. Dette til tross for at det er sannsynlig at en del individer kommer over grensen, sier Eldegard.
– Det har heller ikke vært noen sterk økning i de svenske bestandene. De har holdt seg ganske stabile eller vært i svak tilbakegang siden den forrige versjonen av Rødlista fra 2015, sier hun.
Utdøingsrisiko
Eldegard viser til at Artsdatabanken i Norge har bestemt at et sett av metoder skal benyttes for å beregne artenes utdøingsrisiko. Disse retningslinjene er fastsatt av IUCN. Deretter er det ganske enkelt slik at tall for antall rovdyr i Norge hentes fra Miljødirektoratets oversikt i Rovbase.
– Det er enkel matematikk. Når det gjelder ulv, regnes et dyr med tilhold et i helnorsk revirer som ett dyr, mens et dyr i et grenserevir regnes 0,5 dyr. Vi tar de tallene vi får, og så havner artene i den rødlistekategorien de havner. Vi bruker ikke skjønn i beregningene. Det er heller ingen automatikk i at forvaltningen tar vurderingene i Rødlista til følge. Vi leverer et kunnskapsgrunnlag, og forvaltningen tar selvstendig stilling til det, sier Eldegard.
Ikke meningsfylt
I 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen «foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv». Som Rovdyr.org tidligere har omtalt, har denne gjennomgangen så langt endt med en rapport fra et internasjonalt sammensatt ekspertpanel som konkluderer med at en levedyktighetsanalyse ulv i for Norge isolert sett ikke er meningsfylt.
– Hvor står rødlistevurderingen av ulven i Norge i forhold til dette arbeidet?
– Dette er en uavhengig prosess som ikke har noe med Rødlista å gjøre. Vi er opptatt av at vi må følge retningslinjene fra IUCN for at folk skal ha tillit til vurderingene vi gjør. Når vi har gjort vurderinger ut fra retningslinjene, stopper vårt oppdrag. Det kan ikke være slik at folk tror vi bare synser. Folk må ha tillit at vi gjør det vi skal og ingenting annet, sier Eldegard.
– Klima- og miljødepartementet har flyttet den såkalte Elgå-ulven flere ganger for å unngå at den blir skutt, siden den regnes som genetisk viktig i en ellers innavlet bestand. Slike tiltak er ikke en del av vurderingene som ender opp på i Rødlista?
– Nei, det er ikke en del av grunnlaget for Rødlista. I den grad vi vurderer genetikk, handler det om at populasjoner kan bli så genetisk særpreget at vi må vurdere om det er snakk om at en egen underart har oppstått. Ellers kan det være slik at det blir stort innslag av genmateriale fra tamdyr, altså domestiserte dyr, og i følge retningslinjene fra IUCN skal ikke forvillede dyr som stammer fra domestiserte dyr regnes med i populasjonsstørrelsen, sier Eldegard.
Håndteringen av Elgå-ulven er med andre ord et eksempel på et forvaltningstiltak som ikke spiller noen rolle i vurderingen av hvor truet ulven i Norge er etter Rødlistas kriterier.
– Vi kvantifiserer populasjonsstørrelsen så godt det lar seg gjøre. Det er en regneøvelse, sier Eldegard.
Villrein og skrantesjuke
Hun forklarer at en minkende størrelse på villreinbestanden i Norge som følge av at stammen i Nordfjella ble utryddet i 2017 for å forsøke å stanse spredningen av skrantesjuke gjør at villreinen anses som mer truet enn før i den nye rødlistevurderingen. I Rødlista fra 2015 er villreinen «livskraftig», mens den i det nye utkastet foreslås vurdert som «nær truet».
– Det spiller ingen rolle for rødlistevurderingen om det er et godt eller dårlig tiltak å utrydde villreinen i Nordfjella. Det kan jo tenkes det er bra viltforvaltning og bra for villreinens overlevelse på sikt å prøve å stoppe spredningen av skrantesjuken, men det er det ikke min oppgave å mene noe om. Uansett forklarer det ganske godt hvordan metodikken for Rødlista fungerer, sier Eldegard.
Bildet av ulv øverst i artikkelen er tatt av Nils Solberg og brukes med tillatelse fra fotografen.