Mandag stemte stortingspolitikere fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet for at buffersonen i Østerdalen som er opprettet for å beskytte Elgå-ulven mot lisensfelling skal avvikles innen 15. desember.
At en slik buffersone skulle opprettes ble vedtatt av rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akershus og Østfold (region 4) etter innstilling fra Fylkesmannen i Innlandet. Etter vedtaket var det Fylkesmannen som bestemte størrelsen på verneområdet, og den ble satt til mer enn én million dekar.
Arbeiderpartiet ble med
Stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp) er fornøyd med at Arbeiderpartiet etter en del tautrekking endre opp med å stemme på deres forslag.
– Nå må jo regjeringen gi tillatelse til lisensfelling fra og med 15. desember i dette området. Det betyr at ulvene enten skytes eller må flyttes. Senterpartiet mener det er brukt nok ressurser på å flytte Elgå-ulven allerede, sier Mehl til Rovdyr.org.
Mehls partikollega Sandra Borch er også fornøyd med vedtaket.
– Vi fikk samlet Stortinget om å gi statståd Sveinung Rotevatn klar ordre om å åpne området for jakt før 15. desember. Dette er en bra dag og en viktig prinsipiell avklaring, sier Borch.
Flyttet i fjor
Elgå-ulven ble flyttet fra Engerdal kommune til Kongsvinger for et drøyt år siden.
– Kan dagens vedtak medføre at antall ulver som kan felles under lisensjakta innenfor ulvesona blir mindre?
– Nei, vi mener dette må føre til at det må bli tatt ut flere ulver i ulvesonen enn tidligere år. Vi ser at ulvene etablerer seg stadig vekk både utenfor og innenfor sonen. Vi mener ikke at folk og næringsutøvere skal akseptere belastningen det er å ulv i nærmiljøet, sier Mehl.
Lisensjakt på ulv innenfor sonen kan begynne fra og med 1. januar. Rovviltnemndene i region 4 og 5 har vedtatt at fem flokker skal elimineres over nyttår: Kynna, Hornmoen, Rømskog, Aurskog og Hernes.
– Senterpartiet mener ulvesona burde vært fjernet, men som et minstekrav må vi ned på bestandsmålet. Vi forventer at vedtaket om fem flokker går gjennom, og vi vil ha et svar snart. I fjor kom vedtaket dagen før jaktstart. Venstre og Høyre ikke gjort annet enn å trenere og trenere, sier Mehl.
Spor i Rendalen
Mandag har storfebonde Halvor Sveen fotografert ulvespor innenfor buffersonen, vest for Storsjøen i Rendalen kommune.
– De var øst for Storsjøen for ei uke siden. Sporene jeg har tatt bilde av er bare en kilometer fra der hvor ulven angrep storfe i sommer. Jeg så markering fra dyra, både skraping og urin, så dette kan nesten ikke være noe annet enn Elgå-hannen og Deisjø-tispa, sier Sveen.
Stortingsrepresentant for Venstre og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen er langt fra begeistret over mandagens vedtak.
– Det bryter med rovviltforliket, avtalene vi har med Sverige om ivaretakelse av genetisk viktig ulv og Bernkonvensjonen. Det er dessuten en detaljstyring som Stortinget ikke bør holde på med, sier Elvestuen til Rovdyr.org.
Han mener at det er et brudd på Bernkonvensjonen å åpne for å skyte genetisk viktig ulv, siden det kan svekke den skandinaviske ulvebestandens muligheter til å overleve på lengre sikt. Ulvene i Norge og Sverige er nemlig preget av stor grad av innavl.
– Når vi vet hvor dårlig det står til med genetikken til ulvene i Skandinavia, bør det være i alles interesse å gjøre bestanden friskere. Da kan antall dyr være færre, og det bør alle kunne enes om, sier Elvestuen.
Høyesterett
Elgå-ulven og tispa han går i lag med beveger seg delvis innenfor og delvis utenfor ulvesonen. Det er ennå ikke kartlagt i detalj hvor stor andel av reviret som befinner seg innenfor ulvesonen, men koordinater fra i vår og fram til begynnelsen av september viser at Elgå-ulven for det meste har brukt arealer innenfor sonen. Fram til 9. september var ulven utstyrt med GPS-halsbånd.
– Vedtaket setter til side en etablert forvaltning som har fungert gjennom mange år, nemlig at revirer som ligger mer innenfor sonen enn utenfor, skal regnes som innenfor sonen – det såkalte tilordningsprinsippet. Det endrer også statens argumentasjon inn mot saken som skal gå i Høyesterett til våren.
Til våren skal WWF sin sak mot Klima- og miljødepartementet opp i Høyesterett. Saken dreier seg om ulveflokkene i Osdalen og Julussa, som ble skutt ut i januar 2018. De to flokkene lå i hovedsak utenfor ulvesonen.
– Hvordan påvirker et vedtak i Stortinget i desember 2020 lovligheten av å skyte ulvene i Julussa og Osdalen? Vedtaket om disse flokkene ble jo fattet i 2017?
– Når prinsippet bak hvordan man definerer flokker som innenfor og utenfor ulvesonen blir brutt, praktiserer ikke staten lenger samme forvaltning. Det kan påvirke Høyesteretts vurdering. Vedtaket fra i dag åpner for at Elgå-ulven kan bli skutt. Det undergraver en profesjonell forvaltning, sier Elvestuen.
Stortingsrepresentanten mener uansett at mandagens vedtak må medføre at Elgå-ulven blir flyttet.
– Noe annet vil være brudd på alle konvensjoner. Men det kommer jo til å komme nye ulver til dette området, det er et svært attraktivt område for ulv, sier han.
Mer genmateriale på vei
Fredag kunne avisa Svensk Jakt melde at to ulike ulvehanner med finsk eller russisk opphav var konstatert i Norrbottens län nord i Sverige.
– Svenske medier melder om at det nylig er kommet to innvandrerulver til Nord-Sverige. Det vil også kunne ha en effekt på innavlsgraden i Skandinavia. Påvirker det din oppfatning av vedtaket om å oppheve buffersonen?
– Nei. Ingenting er bedre enn at det kommer flere immigranter. Ulveforvaltningen legger til grunn at en immigrant må få sine gener inn i den skandinaviske bestanden hvert femte år. Men selv om immigranter er observert, er ikke det det samme som at genene kommer inn i bestanden.
– Vil vedtaket om å oppheve buffersonen ha noen påvirkning på hva slags omfang lisensjakta på ulv kan ha innenfor ulvesonen?
– Nei, det må følge vanlig praksis. Dette har ingenting med lisensjakta innenfor ulvesonen å gjøre, sier Elvestuen.
Bildet øverst i artikkelen er tatt av Senterpartiet og Stortinget.