Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, ber miljøstatsråd Sigrun Aasland (Ap) sørge for at skadevoldende ulv i Karasjok i Finnmark blir felt.
I et skriftlig spørsmål til Aasland spør Vedum: «Vil statsråden sørge for at ulven blir skutt så fort som mulig slik at den ikke skaper mer lidelse?»
Vedum viser i bakgrunnen for spørsmålet til at en alvorlig skadesituasjon pågår i Karasjok, hvor en eller flere ulver har drept et stort antall reinsdyr.
Avslag to ganger
Reineiere i Jáhkenjárga reinbeitedistrikt søkte Statsforvalteren om skadefelling i forrige uke og fikk avslag rett før helga. Etter dette søkte Karasjok kommune om det samme, men fikk avslag tirsdag, framgår det av Miljøvedtaksregisteret.
Konklusjonen er likelydende i begge avslagene: «Vi vet ikke genetikk til skadevolder og vi vet ikke om individet eller individene fortsatt er i området. Det er ikke sporsnø, vi kan ikke rette en skadefellingstillatelse mot et bestemt skadegjørende individ i et avgrenset område.»
Vedum refererer på sin side til at avslaget på søknad om skadefelling inneholder flere gode grunner til skadefelling, men at Statsforvalteren likevel ender med å ikke åpne for felling.
Blant grunnene som taler for skadefelling, lister Vedum opp at skadepotensialet er stort, at ulv i tillegg til å drepe rein fører til stress og sammenblandinger med videre følgekostnader, at mulighetene for tapsforebyggende tiltak er svært begrenset og at det aktuelle området er et viktig høstbeite med høy tetthet av rein.
Det er ikke bestandsmål for ulv i Troms og Finnmark, som i rovviltsammenheng også omtales som region 8. Ingen deler av regionen er prioritert til ulv.
– Den todelte målsettingen i rovviltpolitikken er tydelig: Norge skal ha levedyktige rovviltbestander, men også levende beitenæringer og reindrift. I beiteprioriterte områder skal hensynet til husdyr og rein veie tyngst, og terskelen for uttak av skadedyr skal være lavere, skriver Vedum i sitt innsendte spørsmål.
Tap og arbeidsbelastning
Karasjok kommune skriver i sin søknad, som ble levert inn mandag, at det da var dokumentert 31 rein drept av ulv i Karasjok høstbeiteområde.
Kommunen viser til at den pågående tapssituasjonen medfører betydelige tap, økt arbeidsbelastning og stor usikkerhet for den videre driften.
Videre er det en bekymring at rovvilt i flokken under brunsten kan gi redusert kalvetilgang neste år. Kommunen understreker at de reelle konsekvensene for reindrifta er langt større enn det de dokumenterte tapstallene alene viser.
Seksjonsleder for vilt og motorferdsel hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Gøril Einarsen, sier til avisa iFinnmark at søknaden om skadefellingstillatelse fra reinbeitedistrikt Jáhkenjárga ble mottatt fredag 23. oktober, og at den ble behandlet og avslått samme dag.
– Siden da har vi ikke fått meldinger om nye tap til ulv eller observasjoner av ulv i Karasjok. Vi opplyste i telefonsamtale mandag at kommunens søknad ville bli avslått, sier Einarsen til iFinnmark onsdag.
Ulike tall
Statsforvalteren opererer med andre tall enn Karasjok kommune. De viser i sitt vedtak fra tirsdag til at 17 ulveskader er dokumentert av Statens naturoppsyn (SNO) i høst. Av disse er 13 funnet i Karasjok, tre i Sør-Varanger og én i Porsanger. Reinen i Porsanger ble funnet 5. september.
I Karasjok har SNO i tillegg undersøkt tre rein der skadeårsaken er vurdert som ukjent fredet rovvilt, ni der skadeårsaken er gaupe, og én der skadeårsaken er ukjent eller usikker.
De siste dokumenterte ulveskadene gjelder sju rein – seks simler og én kalv – i området Gaskkogielas. Tre ble undersøkt 21. oktober og fire 22. oktober. De ferskeste kadavrene antas å stamme fra dyr drept 20. oktober.
Lokalt krav om felling
Også på fylkesnivå har Senterpartiet uttalt seg kritisk til avslaget på søknad om skadefelling.
– Det pågår en dyretragedie der sannsynligvis ulveflokker herjer med reinen. Da må det reageres raskt. Det gjør det ikke, sier fylkessekretær Stein Mathisen i Finnmark Senterparti til avisa Ságat.
Roald Andreas Inga, som representerer Rødt i Karasjok, krever at avslaget på skadefellingssøknaden omgjøres, og at myndighetene sørger for rask og målrettet innsats for å beskytte reinen i høstbeiteområdet.
– Dyrelidelsene og belastningen på menneskene som har ansvar for flokken, må tas på alvor. Avslaget begrunnes med usikkerhet om ulvens genetikk, om skadegjøreren fortsatt er i området, og om en felling kan målrettes uten sporsnø. Vi mener myndighetene da må sette inn nødvendige ressurser for å avklare situasjonen og gjennomføre et forsvarlig fellingsforsøk. Reineierne må få konkret hjelp mens skadene pågår, skriver Inga i et leserinnlegg i Ságat.
