Artikkelen har tidligere vært publisert som kronikk i nettutgaven til tidsskriftet Vagant.
Er rettsvesenets behandling av reineier Odd Bjørnar Bjørkås i strid med Grunnloven?
Da ei bjørnebinne og hennes unger gikk til angrep på reinsdyra til Odd Bjørnar Bjørkås, ble han satt i en situasjon hvor han ikke hadde lovlige handlingsalternativer. Enten måtte han bryte dyrevelferdsloven, eller så måtte han bryte naturmangfoldloven. Han var dømt til å tape uansett hva han foretok seg. Odd Bjørnar tok sitt eget liv 14. desember. Saken er en skandale.
I mai 2022 ble Odd Bjørnar gjort oppmerksom på bjørnespor rett i nærheten av kalvingslandet til reinsdyra sine i Lierne i Trøndelag. På denne tida av året kalver reinsimlene. De nyfødte kalvene er svært sårbare for bjørneangrep de første dagene av livet.
I reinflokken er det som regel ikke mange titalls meter mellom hver nyfødte kalv. De blir et lett bytte for ei binne og hennes unger. Kalver som er noen dager eldre, kan løpe unna. Men det er mange flomstore bekker i vårfjellet som kalvene kan drukne i. En kalv som er kommet bort fra mora, blir lettere tatt av ørn eller andre rovdyr.
Samene har visst i generasjoner at et bjørneangrep gjerne medfører døden for dobbelt så mange kalver som dem bjørnen dreper og spiser. I seinere år har også forskningen fått med seg fenomenet. I biologenes verden består et bjørneangrep i kalvingslandet av primære og sekundære skader.
Et helvete
Sommeren 2023 møtte jeg reineier Benny Jonsson i Idre i Sverige. «Bjørn i kalvingslandet er et helvete», sa han og viste fram rekker av døde reinkalver på mobilen. Han hadde en liten gjeterhund som han brukte i kalvingslandet, en dvergpuddel. De gjeterhundene han bruker ellers om året, løper så fort at simlene springer unna og etterlater seg kalven.
En reineier forstår at det er viktig å holde avstand til flokken i kalvingsperioden, og i de dagene kalvinga foregår, kjører reingjeterne rundt langs kantene av kalvingsområdet med snøskuter for å sjekke at ingen forstyrrelser kommer inn blant dyra. Skulle en bjørn likevel komme inn i reinflokken, må den ut igjen – levende eller død.
Dyrevelferdslovens paragraf 24 pålegger en dyreeier å sikre at dyra beskyttes mot skade og andre farer. Reindrift foregår utendørs hele året. Bjørn i kalvingslandet utgjør en akutt fare for at dyra blir skadd og dør av det. Forsøk på å flytte reinflokken bort fra bjørnene representerer en like stor risiko for skade. Det er like ulovlig å flytte flokken som det er å la bjørnene få full tilgang.
Odd Bjørnar kontaktet Miljødirektoratet og søkte om tillatelse til å skyte bjørnene, men fikk til svar at (kort oppsummert) nei, det kunne han ikke, fordi politikernes ambisjoner for bjørn ikke var oppfylt i verken Trøndelag eller Norge samlet sett. I stedet ble han oppfordret til å ta kontakt med Statsforvalteren for å diskutere andre tapsforebyggende tiltak.
Det er ikke lett å se for seg hva Statsforvalteren skulle kunne bidratt med i den akutte krisa. Som den urbane post-ironiske østlendingen jeg er, ser jeg for meg en absurd sitcom hvor en byråkrat råkjører fra Steinkjer til Lierne med en splitter ny fargeprinter i håp om at den skal redde reinkalvene.
Løsningen ble at Odd Bjørnar måtte prøve å jage vekk bjørnene med snøskuter. Han hadde tidvis bistand fra andre reindriftskolleger og Statens naturoppsyn (SNO). Bjørner er ikke bygget for å løpe langt og lenge, og det var viktig å drive dem bort fra kalvingslandet så skånsomt som mulig.
Samtidig er det viktig å sette seg i respekt hos bjørnene. Da jeg sjøl intervjuet Odd Bjørnar om hendelsene i kalvingslandet, forklarte han at det definitivt ikke holder med: «Husj, nå må du gå din vei!»
Den første gangen Odd Bjørnar, kollegaene og SNO skulle prøve å få vekk bjørnene, ble én av de tre ungene hengende etter. Derfor fanget reineierne bjørnungen med lasso, pakket den inn i en duk og la den i bagasjerommet på en av SNO-snøskuterne. Etterpå ble den sluppet ut i nærheten av mora, før den forsvant opp i et tre. Morgenen etter var mora tilbake, klar for nye angrep, men med bare to unger. Ingen vet hvor den tredje ble av. Dette er ikke en absurd sitcom, nå snakker vi faktiske hendelser ikke langt unna fjellet Merrarumpen.
Ikke kødd med binner med unger
«Denne jagingen av bjørner er noe vi må gjøre med livet som innsats. Akkurat dét virker det som en del ikke forstår», sa Odd Bjørnar i intervjuet.
Situasjonen han befant seg i var såpass ekstrem at den naturligvis ikke ligner på noe av det som er omtalt i Miljødirektoratets informasjonsbrosjyre «Er bjørnen farlig?» fra 2013. Men ei binne med unger trekkes der fram som noe av det mer risikofylte man kan råke ut for.
Verken tingretten eller lagmannsretten drøfter i sine dommer hvor lite søvn Odd Bjørnar fikk fra han sto opp om morgenen 19. mai 2022 til bjørnene var skutt litt utpå dagen 22. mai. Det kan likevel ikke være noen tvil om at innsatsen han måtte legge ned i forsøket på å holde bjørnene unna reinsdyra sine, går langt hinsides noe som kan forsvares innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Reinflokken til Odd Bjørnar beitet gjennom årstidene på begge sider av svenskegrensa. Bjørneangrepet han hadde ansvar for å avverge, fant sted i Lierne. Kommunen inngår i sin helhet i det politisk definerte yngleområdet for bjørn i Trøndelag,
Bjørnene ble avlivet 14 kilometer fra grensa mot Sverige. I Liernes nabokommuner Krokom og Strömsund på svenskesiden av riksgrensa er det siden dagen da Odd Bjørnar avfyrte våpenet sitt, registrert 230 bjørner skutt under skadefelling eller lisensjakt. Grunnen til at løyvene til å skyte bjørn få mil unna sitter såpass løst, er nettopp at det er mye bjørn i området. Det er ikke rimelig å påstå at bjørn var utrydningstruet i Lierne i mai 2022.
Odd Bjørnar har forklart hvordan han så vidt slapp unna å bli tatt av binna. Det skjedde noen timer før han avlivet bjørnene. I ettertid grublet han på flere spørsmål: «Hva da hvis jeg hadde falt av skuteren eller hadde fått motortrøbbel? Hvor mye fare må jeg utsette meg selv for før staten mener det er nok?» Slike problemstillinger ble ikke diskutert verken i rettssalene eller dommene.
Pågående og påkrevd
Trøndelag tingrett legger i sin dom «til grunn som sikkert at bjørnene i løpet av kort tid og senest innen noen få timer, igjen ville ha jaktet og drept rein». 16 reinkalver ble dokumentert tatt av bjørn i maidagene 2022. Hvor mange som døde, men som aldri ble dokumentert, er uvisst. Ingen vet noe om hvor mange dager bjørnene ville ha fortsatt å komme tilbake til kalvingslandet og hvor lenge Odd Bjørnar måtte ha vært nødt til å forsvare reinflokken og seg selv.
I naturmangfoldlovens nødvergeparagraf framgår det at en dyreeier kan avlive fredet rovvilt når det «må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep» på dyra sine.
Det er ikke mange tidligere høyesterettsdommer om nødverge i Norge, og ingen som behandler nødvergefellinger av bjørn i kalvingsland for tamrein. Ordlyden i naturmangfoldlovens paragraf 17 ble sist endret i 2020. Saken mot Odd Bjørnar var den første hvor rettsvesenet skulle anvende den nye paragrafen. Utfallet ble, som vi nå vet, sørgelig.
Hva den nye ordlyden innebærer for Odd Bjørnar sin sak, reint bortsett fra at den for lekfolk ser ut til å beskrive nøyaktig den situasjonen han sto i gjennom maidagene i 2022, burde åpenbart ha vært behandlet av Høyesterett, men anken ble avvist. Det er ubegripelig.
Etter at Odd Bjørnar hadde forsøkt å holde bjørnene unna reinkalvene i mer eller mindre ett kjør i tre og et halvt døgn, var han så utslitt at han mente det måtte være «påkrevd» å avlive bjørnene. Da han oppfattet sultne bjørner som ikke lot seg jage vekk, men som stadig kom tilbake, som et «pågående angrep», var ikke hans tolkning av lovens ordlyd spekulativ.
En person som er nødt til å påkalle nødvergeretten, kan ikke sette seg ned og lese høyesterettsdommer fra mange år tilbake og dernest grundig resonnere seg fram til nøyaktig hvor grensa går. Lovens bokstav må være slik at den kan anvendes på virkeligheten, og der kan det være snakk om sekunder. I motsatt fall er lovmakernes håndverk for dårlig, og da har politikerne ansvaret.
22. mai 2022 var Odd Bjørnar utmattet, alene og fastlåst i en livsfarlig situasjon. Har rettsvesenet virkelig knesatt et prinsipp om at dyreeiere i Norge må jobbe i mer enn tre og et halvt døgn nærmest uten pause og dessuten utsette seg for betydelig risiko for å bli drept av bjørn for å slippe å bli satt i fengsel?
Umenneskelige arbeidsvilkår
Hvis slike arbeidsvilkår følger av naturmangfoldlovens paragraf 17 for alle samiske reineiere som opplever å få bjørn inn i et kalvingsland innenfor et yngleområde for bjørn, når det regionale bestandsmålet ikke er oppnådd, er det for meg (som ikke er jurist) nærliggende å tro at dagens tolkning av nødvergebestemmelsen strider mot Grunnlovens paragraf 108:
«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Reindrifta er en av de få bærebjelkene som fortsatt gjenstår i den samiske kulturen etter fornorskningen. Dommen og straffereaksjonen mot Odd Bjørnar Bjørkås er et overgrep som skulle ha vært rettet opp og kompensert mens han fortsatt var i live.