Bildet øverst i artikkelen viser reineier Odd Bjørnar Bjørkås og artikkelforfatter Åsmund Ystad foran Stortinget i februar 2024. Foto: Svein Egil Hatlevik
Sosialistisk venstreparti med Lars Haltbrekken i spissen har foreslått å endre naturmangfoldlovens nødvergebestemmelse. Alt tyder på at den nye lovteksten blir vedtatt torsdag.
Forslaget heter «Representantforslag 44 L (2024-2025), om klargjøring av naturmangfoldlovens nødvergerett» og har som formål å sikre at folk som beskytter tamrein og bufe mot rovdyrangrep skal få en rettferdig behandling av domstolene.
SVs forslag til ny ordlyd i naturmangfoldlovens paragraf 17, andre ledd lyder slik:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris, hund og fjørfe, eller når det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående.»
I dag lyder bestemmelsen slik:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»
Uthevelsene i de to sitatene er gjort her for å fremheve hva som er den reelle endringen i forslaget. Det avgjørende her vil være om begrepet «nær forestående» angrep virkelig vil gi et lengre tidsvindu for handling enn gjeldende krav om «umiddelbart forestående» angrep.
«Lex Bjørkås»
I bakgrunnen for forslaget framgår det tydelig at ønsket om endring i lovteksten er motivert av dommen mot reineier Odd Bjørnar Bjørkås, som ble dømt for å ha avlivet tre bjørner for å forhindre ytterligere skade etter at bjørnene hadde jaktet på og drept mange nyfødte reinkalver i en periode over flere døgn på tross av gjentatte forsøk på å jage vekk bjørnene.
Like før jul i fjor tok Bjørkås sitt eget liv, få dager etter å ha igangsatt soning med fotlenke.
SV-politikerne argumenterer at «ordlyden i naturmangfoldloven § 17 må endres, slik at man kan bli frikjent i saker hvor det er overveiende sannsynlighet at et angrep vil skje i nær framtid, slik lagmannsretten selv erkjente at var tilfellet i denne saken. Forslagsstillerne mener en slik endring er viktig for å sikre rettssikkerheten.»
Videre skriver de at: «Det er forslagsstillernes syn at dagens retts- og forvaltningspraksis strider mot den alminnelige rettsfølelse. Denne praksisen oppleves også som støtende for dyreeiere som har som hovedoppgave å beskytte sine dyr mot farer, jf. dyrevelferdsloven § 24.»
Bredt flertall
Klima- og miljødepartementet er enig i at det er behov for endring, men har i et eget forslag foreslått at den nye nødvergebestemmelsen ikke skal gjelde for angrep på hund.
18. februar leverte Stortingets energi og miljøkomite sin innstilling i saken, der et bredt flertall av partiene, med unntak av Venstre og MDG, støtter SVs forslag med departementets justering.
Den nye bestemmelsen blir dermed:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Tilsvarende kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris, og fjørfe, eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående.»
Det er altså denne bestemmelsen som etter planen skal vedtas av Stortinget i plenum torsdag 6. mars. (Departementets foreslåtte tillegg er uthevet med fet skrift.)
Forståelig lovtekst
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har tidligere krevd endring og klargjøring for å få en begripelig nødvergebestemmelse som gir tydelige rammer som gir dyreeier en reell adgang til å beskytte sine dyr mot rovviltangrep.
I vår høringsuttalelse til Stortinget om lovendringen er Folkeaksjonen positiv til lovforslaget. Men vi er tydelig på at regelverket må være forståelig for dem som blir tvunget til å bruke nødverge, og like viktig, at det legges klare føringer på hvordan domstolene skal tolke loven.
En endring i lovens vilkår fra at vilt kan avlives på grunn av et umiddelbart forestående angrep til det nye vilkåret på grunn av et nær forestående angrep kan være lite verdt uten at lovgiver tydeliggjør at felling etter ny bestemmelse kan skje i et klart lengre tidsvindu før angrepet enn domstolene i praksis har tolket gjeldende lovtekst.
- Les også: Protesterte mot fengselsstraff: – Retten til å forsvare reinsdyra sine gjelder ikke i Sapmi
Uten slik klargjøring frykter vi at nødvergebestemmelsen fortsatt vil bli tolket i disfavør for dyreeier. For å sikre en nødvergerett som gir dyreeier bedre rettssikkerhet og en reell mulighet for å beskytte sine dyr må loven åpne for at dyreeier kan handle før angrep skjer. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har derfor i vårt innspill til Stortinget foreslått at nødvergebestemmelsen i § 17 annet ledd skal lyde:
«Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan også avlive vilt når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe».
Artikkelforfatter Åsmund Ystad er daglig leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.