Tekst: Åsmund Ystad og Arve Sætra, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Artikkelen har tidligere vært publisert som leserinnlegg i avisa Nationen 8. oktober 2024.
I 2024 er det registrert 61 nye jervekull, ifølge Rovdata, som er ansvarlig for å overvåke bestanden. Årets resultat presenteres med overskriften «Stabil jervebestand i Norge». Videre kan det leses at bestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet for jerv i Norge på 39 årlige ynglinger.
Dette bestandsmålet vedtok Stortinget i rovviltforliket av 2004. Det samme stortinget var tydelig på at bestandsmålet var et forvaltningsmål – ikke maksimum, ikke minimum, men det nivået forvaltningen skulle sikte seg inn på å treffe hvert eneste år.
Å treffe målet eksakt har selvfølgelig ikke vært en enkel øvelse for forvaltningen. Jerven har klart seg godt, men forvaltningen har i løpet av de 20 årene som har gått aldri klart å komme ned på Stortingets bestandsmål på 39 fødte jervekull. Regelen har vært at man har ligget over, ofte langt over. I flertallet av årene er det registrert mer enn 50 prosent flere ynglinger enn målet.
Gjentatte lovnader fra ulike regjeringer om å redusere jervebestanden, og presiseringer fra Stortinget om at bestanden skal ligge så nært målet som mulig, har ikke ført fram. Enkelte år med reduksjon har alltid blitt fulgt av ny vekst i bestanden.
1904 jerver er registrert døde i Norge siden år 2004. De fleste er avlivet i form av lisensfelling eller skadefelling med det formål å redusere store årlige tap av sau og tamrein. Representanter for miljøbevegelsen har protestert høylytt mot vedtatte lisenskvoter og skadefellinger og årlig spådd snarlig utryddelse av jerven i Norge.
Likevel viser årets rapport at jerven er like livskraftig som før. Det samme kan ikke sies om beitenæringene i jerveområdene. Mange sauebønder har blitt presset ut av næringen på grunn av jerv, ofte med den konsekvensen at belastningen blir større på de beitebrukerne som er igjen.
Reindrifta er også hardt rammet av tap til jerven. Tamrein er hovedføde for jerven nordover i landet. Der er jerven helt avhengig av tamrein for å overleve og utgjør en konstant trussel mot målet om en bærekraftig utøvelse av den viktigste tradisjonsbæreren for et urfolk.
20 års seigpining av beitebruken er et tragisk jubileum. Beitenæringene er avhengig av handling umiddelbart. Gjentatte politiske målsettinger om at jerven skal forvaltes i tråd med Stortingets bestandsmål må gjennomføres nå.
Bildet øverst i artikkelen viser et jerveskadd kadaver fra Rauma kommune i Møre og Romsdal i 2023. Foto: Svein Brunvoll