Statsforvalteren i Trøndelag omgjorde torsdag et vedtak om skadefelling i Trøndelag og Innlandet. Begrunnelsen var at DNA-analyser viser at en ulv som har angrepet småfe på beite i Oppdal og Midtre Gauldal kommuner er såkalt genetisk viktig. Ulven er en hann som har fått individkoden V1265.
Fjellområdene på grensa mellom Trøndelag og Innlandet er blant de mest sauetette i landet. Klima- og miljødirektør Line Lund Fjellvær hos Statsforvalteren i Trøndelag sier at et svært stort skadepotensial på grunn av mange tusen sau og lam på utmarksbeite gjør vurderingene krevende.
– Det som uansett er sikkert, er at vi plikter å gjøre nye vurderinger av andre mulige tiltak enn felling når vi får informasjon om at en ulv er genetisk viktig, sier Fjellvær til Rovdyr.org.
Minst 14 sauer er påvist tatt av ulv i de to kommunene, viser et søk i miljøforvaltningens oversiktsverktøy Rovbase.no. Det er dokumentert skader sør i Oppdal kommune torsdag, men de vurderes å være noen dager gamle.
Nylig sluppet på beite
I perioden etter at det ble fastslått hva slags ulv som oppholdt seg i Oppdalsområdet, har Statsforvalteren gått gjennom ei liste med handlingsalternativer.
– Det er åpenpart ikke aktuelt med tidlig nedsanking. Dyra er nylig sluppet på beite, så det er ikke hensiktsmessig å gi tilskudd til det. Vi har gitt en del tilskudd til ekstraordinært tilsyn, gjerne med kadaverhund, for å kunne finne nye skader raskt, sier Fjellvær.
Når det gjelder alternativet å flytte ulven inn i ulvesona, så er det Miljødirektoratet som har beslutningsmyndigheten.
– Flytting til et område der den kan gjøre sin nytte som genetisk viktig har vært gjort tidligere, og vi sendte en henvendelse til direktoratet i går. I dag fikk vi tilbakemelding om at det ikke er aktuelt å flytte nå. Ulven er ikke GPS-merket og det er barmark, så det blir for vanskelig, sier Fjellvær.
– Det er neppe overraskende at flytting blir vurdert som for vanskelig?
– Det kan man saktens si, men instruksen er at det skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. For oss er det i hvert fall viktig å få dette avklart, for Statsforvalteren bør uansett ikke beslutte felling uten at tiltak slik som flytting er vurdert først, sier Fjellvær.
– Har dere satt noen grense for hvor stort skadeomfanget må være før dere eventuelt åpner for felling?
– Det er ingen tvil om at skadepotensialet er svært stort, og den største utfordringen akkurat nå er at vi ikke vet hvor ulven er. I det øyeblikket vi får en skade eller annen informasjon om hvor ulven befinner seg, kan vi vurdere neste steg. Det er en misforståelse å tro at det at vi trakk fellingstillatelsen betyr at det ikke er mulig å fatte nytt skadefellingsvedtak, sier Fjellvær.
Norge og Sverige har felles retningslinjer for forvaltning av ulver som har status som genetisk verdifulle.
– Der skal genetisk status for individet tillegges vekt ved vurdering om felling. Dette er likevel ikke til hinder for felling av slike individer der de samlede kriteriene for felling er oppfylt, og der andre tiltak er vurdert, og konsekvensene for den skandinaviske ulvepopulasjonen er drøftet, sier Fjellvær.
Vektlegger dyrevelferd
Den ikke lenger gyldige tillatelsen til skadefelling gjaldt trøndelagskommunene Oppdal og Rennebu, samt deler av Midtre Gauldal og Holtålen og dessuten Tynset og Folldal kommuner i Innlandet.
– Nå som vi har fått stadfestet at flytting og andre tiltak ikke er aktuelt, haster det med å komme i gang igjen med skadefelling, sier Ingvald Landet, rovviltpolitisk talsmann i Innlandet Bondelag og styreleder i Naturbruksalliansen, til Rovdyr.org.
– Dette handler om dyrevelferden for veldig mange dyr. Tidligere år har tilstedeværelse av ulv i viktige beiteområder kostet flere hundre sau og lam livet, sier Landet.
Ordfører i Tynset, Merete Myhre Moen, mener avgjørelsen er helt feil. Hun viser til at området er utenfor ulvesona og at det beiter rundt 20 000 sau og lam der.
– Det bør være en selvfølge at skadefelling skal forsøkes gjennomført, sier ordføreren til avisa Arbeidets Rett.
– Vi møter motbør over alt når det gjelder forvaltninga av rovdyr, det være seg både ulv, bjørn og jerv. Nå må noen handle raskt, for vi kan ikke sitte i ro og se på at ulv, det være seg genetisk viktig eller ei, inntar beiteprioritert områder, samt villreinområder, sier Moen til avisa.
Analyser av spytt
Rovdata har analysert spyttprøver fra ulv som ble samlet inn 15. og 16 juni i Oppdal og Midtre Gauldal. Prøvene ble samlet fra skader på sau, skriver Rovdata i en pressemelding fredag.
– I en såkalt korrespondanseanalyse, som visualiserer relativt slektskap mellom arter, bestander og individer, grupperer ulven sammen med finske og russiske ulver. Dette betyr at det dreier seg om en finskrussisk immigrant fra øst. Ulven bærer på gener som kan bidra til å redusere graden av innavl i den skandinaviske ulvebestanden, dersom den finner seg en partner og får valper, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata, i pressemeldingen.
Statens naturoppsyn (SNO) leter rutinemessig etter DNA-spor som en del av skadedokumentasjonsarbeidet, blant annet for å avdekke hva slags art som står bak skader på beitedyr.
– Vi svabret bittstedet og sendte prøvene til hasteanalyse hos Rovdata, og svaret var klart etter cirka 27 timer. I dette tilfellet fungerte spyttprøvene veldig bra, der 6 av 8 innsamlede prøver gav en lesbar DNA-profil, sier Frode Aalbu, regionalt rovviltansvarlig hos SNO sør i Trøndelag i pressemeldingen.
Graden av innavl i den svensk-norske ulvestammen har økt etter flere år med nedgang, meldte Rovdata i sin oppsummering av sist vinters registreringssesong. Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten ble beregnet til 0,24, en økning i forhold til fjorårets tall på 0,21.
Myndighetene har et mål om at innavlen skal reduseres. Hvis dette skal lykkes, må tilfanget av ulver med nytt genmateriale økes, mener Flagstad.
– Det er nå seks år siden siste finskrussiske immigrant, den såkalte Settenhannen, etablerte seg med partner. Han ble ikke registrert i vinter og er trolig død. Og selv om han fikk mange valper i totalt seks kull, er det kun én av disse som så langt har ynglet, sier han.
I vinter ble én slik ubeslektet ulv påvist i Finnmark nær grensen mot Russland, mens tre ble avlivet ved skadefelling i Nord-Sverige.
I april 2024 ble hannulven V1157 flyttet fra Dovre til Våler i Innlandet, også den fordi den hadde status som genetisk viktig. Den ble transportert fra utenfor ulvesona til innenfor for å unngå at den ble felt på lisens. Ulven var utstyrt med GPS-sender, som kunne vise at dyret beveget seg over til svensk territorium. V1157 ble sist påvist ved hjelp av DNA i Dalarna i slutten av august 2024.