Lars Lundem, storfebonde i Våler i gamle Østfold fylke, tok over bruket etter faren sin på starten av 2000-tallet. Han har dermed drevet gården i Svinndal, nordøst i Våler kommune, nesten like lenge som det har vært tilhold av ulv i området.
– Jeg har aldri hatt tap til ulven, men det som har vært det store problemet er at dyra blir urolige. Og jeg synes nok det har blitt verre de siste årene, sier Lundem til Rovdyr.org torsdag.
Søndag ble den mye omtalte Elgå-ulven og tispa han har dannet revir med flyttet fra Stor-Elvdal kommune i Innlandet til grensetraktene mellom Våler og Sarpsborg kommuner.
Lundem håper i likhet med Våler-gårdbruker John-Anders Johnsrud, som Rovdyr.org intervjuet tidligere denne uka, at ulveparet ikke blir værende i området.
Kyr får ulvepanikk
For rundt 20 år siden ble det satt opp rovviltavvisende gjerde rundt beitene til Lundem. Selv om det siden den gang er kommet reviderte krav til slike gjerder, mener han de er mer enn nok solide. Han har aldri kunnet konstatere ulv innenfor hegnen.
– Det skjer nærmest årlig at kyr bryter gjennom gjerder og stikker av. Det er jeg mildt sagt dritt lei av. Folk sier stadig at det bare er å lage bedre gjerder, men det er nok ikke det som skal til for å løse problemet. Det er skikkelige gjerdestolper og den strømførende ståltråden kan du taue en lastebil med, sier Lundem.
– Vanligvis er det slik at kyrne kommer borti tråden én gang, og så lærer de å holde seg unna. De går ikke nær strømtråden med mindre de må, med mindre de er i full panikk.
Han holder kyr til både melk og til rein kjøttproduksjon, 60 til melk, og med stort og smått er det snakk om rundt 200 dyr. I 2017 satte han opp nytt fjøs til 12 millioner kroner. Rundt halvparten av jorda han driver, eier han selv. Resten er innleid.
– Jeg har jo følt jeg har måttet skaffe flere dyr for å henge med i utviklinga, politikken er som den er. Det fører også til at det blir flere dyr som kan stikke av fra beitene, sier bonden, som også er styremedlem i Våler og Svinndal Bondelag.
Ønsker uttak av problemulver
Det er slett ikke sikkert at ulvene forblir i Våler. Elgå-ulven, som er klassifisert som genetisk viktig i en innavlet norsk-svensk ulvestamme, er hittil flyttet to ganger.
I november 2019 ble ulven flyttet fra Engerdal utenfor ulvesonen til Kongsvinger innenfor sonen. Deretter gikk han nordover til Østerdalen, hvor han etter hvert begynte å markere revir delvis innenfor og delvis utenfor ulvesonen. Og fordi reviret strakk seg utenfor sonen, ble det til at ulveparet ble flyttet til Våler, som altså ligger innenfor.
– Jeg synes det er greit nok at vi kan ha ulver i Norge, men de må forvaltes bedre. Dyr som legger seg til en vane med å ta sau eller storfe må skytes med én gang. Den ulven som er flyttet hit nå, vet vi at har tatt storfe, sier Lundem.
Ulven er der fortsatt
Kjell Vidar Seljevoll, seniorrådgiver hos viltseksjonen i Miljødirektoratet, er den som følger best med på det GPS-merkede ulveparet.
– Den siste informasjonen vi har tilsier at de fortsatt er i det samme terrenget som de ble sluppet i, altså vest for Glomma og sør for E18, sier Seljevoll til Rovdyr.org.
Seljevoll kan også opplyse om at forvaltningen kjenner til at det er fotografert et dyr området i høst, men at det er ikke kjent hvorvidt den er stasjonær eller en streifulv.
Lundem regner med å sende rundt 140 dyr på beite til sommeren. Regelverket krever at alle hunndyr og oksekalver under seks måneders alder må beite ute i minst åtte uker sommerstid.
– Jeg synes det er vanskelig å forståhvorfor en enkeltbonde skal utsettes for en slik påkjenning, døgnet er kort nok som det er for en bonde om sommeren. Det er god dyrevelferd å ha dyra ute på beite, og det henger ikke på greip hvis det skal bli utrygt å sende dyr på beite, sier han.
Lundem har gått til innkjøp av radiobjeller til dyra for til sammen 50.000 kroner. Han fikk støtte til innkjøpet, men måtte legge ut en god del tusenlapper selv.
– Jeg har ansvar for dyra, men jeg mener det er håpløst å måtte bruke så mye tid på å lete etter rømlinger. Det blir mye merarbeid og usikkerhet. Normalt skal det være en glede å slippe våryre dyr på beite, men jeg blir mer og mer redd jo mer jeg tenker på det, sier Lundem.
– Plutselig oppdager du at kyr har flydd langt opp til Spydeberg, over ei mil unna, sier han.
Tema i Stortinget
Onsdag svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) om ulveflyttingen:
«Hvilke vurderinger ligger bak plasseringen av Deisjø-paret til Våler og Sarpsborg kommuner, og hvordan er hensynet til prinsippet om byrdefordeling vurdert?»
Myhrvold viser til at området hvor ulveparet er satt ut fikk den første familiegruppen av ulv så lang tilbake som til 1998. Han legger også til at Østfold er et relativt tett befolket området brukes skogområdene av befolkningen til rekreasjon og friluftsliv, samt beitebruk.
Til dette svarer Rotevatn blant annet at:
«Området sør for E18 og vest for Glomma vart til slutt valt. Her finn vi det største området utan kjente revir for ulv frå førre vinter. Det er store skogsområde her, og det er god avstand til reviret dei er flytta frå. Forvaltninga har per i dag ingen kunnskap om andre revirmarkerande par i dette området.»
Og:
«Ut frå tidlegare erfaringar med flytting av ulv veit vi også at det er usikkert kor ulvane vil ta vegen vidare, og det er derfor ikkje slik at ein utan vidare kan leggje til grunn at dei blir verande i området dei no er sleppt fri i.»