Utmarkskommunenes sammenslutning mener lagmannsrettens dom om ulvejakt i Julussa og Osdalen er feil.
Dommen i ulvejaktsaken i Borgarting lagmannsrett falt i slutten av januar. Advokat Stein Erik Stinessen var partshjelper i retten på vegne av Utmarkskommunenes sammenlutning (USS). Han viser til at to av tre dommere mente at uttaket av flokkene i Julussa- og Osdalsrevirene i gamle Hedmark fylke var ulovlig, men at én av dommerne mente det var lovlig.
– Det er USS sitt syn at lagmannsrettens flertall har gått seg vill i historikken bak naturmangfoldlovens paragraf 18c. Flertallet har feilaktig lagt vekt på uttalelser og rettskilder som ikke gjelder forståelsen av uttrykket «offentlige interesser» i forbindelse med den differensierte forvaltningen og lisensfelling, og brukt disse til å tilsidesette klare uttalelser om lovforståelsen fra et nesten enstemmig storting. Det er spesielt, sier Stinessen.
Vesentlig betydning
Lagmannsrettens flertall på to dommere har fastslått at Klima- og miljødepartementets vedtak fra desember 2017 er ugyldig som følge av feil rettsanvendelse.
– Flertallet har lagt til grunn at departementet har misforstått naturmangfoldlovens paragraf 18 bokstav c, og innholdet av kriteriet for lisensfelling om at det foreligger «offentlige interesser av vesentlig betydning», sier Stinessen.
I 2017 kom flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité med en rekke merknader som var ment å legge føringer på hvordan naturmangfoldlovens paragraf 18c skal håndheves.
Flertallet i lagmannsretten mener disse merknadene «står i et spenningsforhold til flere av de andre rettskildene» og «et enda klarere spenningsforhold til lovforarbeidene.» De to dommerne har dermed konkludert med at departementet misforstått loven, og desuten at departementets begrunnelser for å tillate skyting i Julussa- og Osdalsflokkene er mangelfulle.
– USS finner det også oppsiktsvekkende at flertallet mener distriktspolitiske hensyn ligger «i randsonen av hva vilkåret kan omfatte», det vil si i randsonen av hva «offentlige interesser» kan omfatte. Det er stikk i strid med stortingsflertallets syn, sier Stinessen.
Truer ikke overlevelsen
Advokaten mener derimot at den ene dommeren i Lagmannsretten som kom fram til at flokkuttakene var lovlig, har kommet til en riktig avgjørelse.
– Mindretallet bygger etter USS’ syn korrekt på de utsagn som Stortinget understreket da den nødvendige forskriftshjemmelen for bruk av paragraf 18c ble innført. Mindretallet påpeker at saken gjelder vedtak om felling av ulv utenfor ulvesonen, at bestanden var godt over Stortingets bestandsmål og at uttaket ikke vil true bestandens overlevelse, sier Stinessen.
Stortingets bestandsmål er at det må være født minst fire til seks valpekull av ulv i Norge. Av dem må minst tre være i flokker som i sin helhet har tilhold innenfor Norges grenser. Valpekull som er født i flokker som holder til på tvers av svenskegrensa skal telles som en halv yngling.
– Mindretallet minner om at stortingsflertallet har uttalt at «ulven skal forvaltes ned mot bestandsmålet», og at den brede interesseavveiningen som skal foretas er «utpreget skjønnsmessig» og at domstolene derfor «bør være varsomme med å overprøve slike overordnede samfunnsmessige og politiske betraktninger», sier Stinessen.
Staten anker
– Etter mitt syn er det lagmannsrettens flertall og ikke departementet som har misforstått loven og forskriften. Det ser ut som flertallet har glemt at de to revirene var utenfor ulvesonen og at Stortinget har vært tydelig på at der skal det ikke være revirdannelse. Det er positivt at staten har varslet en anke til Høyesterett, sier Stinessen.