Miljødirektoratet mener det er ok å ta ut tre ulverevirer under vinterens lisensfelling, men synes fire blir i meste laget. Det går fram av direktoratets faglige vurdering av vinterens vedtatte fellingskvoter.
Vinteren er på vei, og 1. desember er det mulig å skyte ulv på lisens utenfor ulvesona. Kvota her er satt til 26 ulver, når man legger sammen kvoter fra landsdeler som Sørlandet, Trøndelag og Vestlandet.
Over nyttår er det ventet at det blir lisensjakt innenfor ulvesona, men her er det fortsatt en del spenning knyttet til hva som blir den endelige kvota. Det er blitt en slags adventstradisjon, om man kan bruke et slikt ord, å vente på om Klima- og miljødepartementet godkjenner rovviltnemndenes kvote innenfor sona.
I år har nemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) vedtatt at alle ulvene i revirene Mangen, Hornmoen, Bograngen og Rømskog skal kunne skytes.
Bestandsmålet for ulv er på fire til seks årlige ynglinger. Tre av ynglingene må finne sted i revirer som i sin helhet ligger i Norge, mens revirer som ligger på begge sider av svenskegrensa telles som en halv yngling.
Anbefaler uttak av tre flokker
Miljødirektoratet er skeptisk til nemndenes kvote på fire revirer innenfor ulvesona. Direktoratet mener det er «sannsynlig» at målet om minst fire ynglinger, når valpekull i grenserevirer skal telles som en halv yngling. Samtidig vurderer direktoratet at det er «stor usikkerhet» knyttet til målet om at det skal være tre helnorske ynglinger av ulv neste vår dersom kvotevedtaket blir stående.
Derfor anbefaler direktoratet at Mangen, Hornmoen og Rømskog skal kunne felles, men ikke Bograngen.
Det går fram av Miljødirektoratets faglige vurdering av lisensjaktkvoter for ulv som nå er til klagebehandling hos Klima- og miljødepartementet. Den faglige vurderingen er sendt i brevs form til departementet fra direktoratet mandag.
Venter ikke utryddelse
Nemndenes kvotevedtak har i år, som tidligere år, ført til at en rekke organisasjoner har hevdet at ulven kommer til å bli utryddet fra Norge. Susanne Hanssen, fungerende leder for Viltseksjonen i Miljødirektoratet, kommenterer direktoratets faglige vurdering i en e-post til Rovdyr.org.
– Det er i den offentlige debatten rundt lisensfellingskvotene for ulv de siste ukene blitt hevdet av flere aktører at rovviltnemndenes vedtatte kvoter er uttrykk for en «utryddingspolitikk» for ulv i Norge. Blir ulven utryddet fra Norge med nemndenes vedtatte kvoter?
– Etter vår vurdering vil ikke ulven bli utryddet med de vedtakene som er fattet i Norge og Sverige, men et uttak av ulv tilsvarende det som nå er vedtatt må forventes å gi en betydelig bestandsreduksjon i den norske delbestanden av ulv. Det er også slik at norsk ulveforvaltning er avhengige av at den svenske forvaltningen opprettholder en delbestand som er vesentlig større enn den norske delbestanden for å sikre den langsiktige overlevelse av arten, svarer Hanssen.
Registreringen av ulv i Norge sist vinter og vinteren året før konkluderte med at det begge årene var 8,5 ynglinger av ulv i Norge, altså mer enn målet om et sted mellom fire og seks ynglinger. Neste år blir det færre ynglinger i Norge, skal vi tro Miljødirektoratet.
«Luftkvote» utenfor ulvesona
Så langt, så vel. Herfra blir det ganske innviklet:
Den samlede lisensfellingskvota for ulv i vinter er på 54 dyr. 28 av dem kan felles i ulvesona, fordelt på flokkene Bograngen, Hornmoen, Mangen og Rømskog. Siden sistnevnte er en familiegruppe som bruker arealer både i her til lands og i Sverige, er kvota i Rømskog-reviret på fire dyr i Norge og tre dyr i Sverige.
- Les også: Statsbudsjettet: Regjeringen kutter «ulvemillion»-ordningen til kommuner som berøres av ulverevirer
For de helnorske flokkene er kvota i utgangspunktet satt til åtte dyr i hver flokk. Antall dyr som kan felles i en flokk kan utvides dersom det viser seg at en gitt flokk består et større antall dyr enn antatt.
Det er med andre ord ei kvote på 26 dyr i utenfor ulvesona. Direktoratet viser til tidligere års erfaring, som tilsier at det neppe kommer til å bli felt såpass mange dyr utenfor sona, siden det er svært lite trolig at 26 ulver vil streife så langt vest eller nord i landet.
I Sverige er det vedtatt ei lisensfellingskvote på 33 ulver. Med ei slik kvote kommer svenskene til å ha vesentlig flere ulver enn hva som finnes i Norge.
Andre forutsetninger som direktoratet legger til grunn er at det fortsatt i framtida kommer inn ulv fra den finsk-russiske bestanden, at dyra i den genetisk viktige flokken Setten i Aurskog-Høland ikke blir skutt og at det ikke brått blir en økning i omfanget av illegal avliving av ulv eller andre uventede dødsårsaker.
Fra Østerdalen til Østfold
Setten-flokken er det nye navnet på den ulvefamilien som har oppstått etter at det som tidligere het Deisjø-paret ble flyttet fra Østerdalen til Østfold i januar i år. Hannen i dette ulveparet regnes som genetisk viktig. Det er brakt på det rene at det er født minst seks valper i denne flokken i år, men hvor mange valper flokken består av nå, er fortsatt uvisst.
Tidligere års uttak av revirer innenfor ulvesona har både resultert i at færre dyr enn kvota blir tatt ut og og at kvotene har måttet utvides. I Slettås-flokken, som ble tatt ut i 2019, var det to dyr, mens det i Kynnareviret, som ble tatt ut i vinter, endte med et uttak på elleve skutte ulver.
Bestandsmålet for ulv i Norge er som nevnt på fire til seks årlige valpekull, og tre av disse kullene må være født i revirer som i sin helhet ligger på norsk territorium. Miljødirektoratet poengterer at, bortsett fra Setten-flokken, vil alle de helnorske flokkene hvor det per nå er kunnskap om valpekull i vår, vil bli skutt dersom nemndenes kvote innenfor ulvesona blir omsatt i skutte ulver. Men registreringen av ulv er såvidt i gang, og snøen, som registreringen er avhengig av, er enda ikke kommet de fleste steder i ulvesona.
Det var i oktober at rovviltnemndene i Hedmark og i Oslo, Akershus og Østfold vedtok fellingskvota innenfor ulvesona. I begynnelsen av november var det behandling av klager, og det var kommet inn klager fra åtte ulike organisasjoner. Klagene ble ikke tatt til følge, siden de ikke inneholdt tidligere ukjente faktaopplysninger.
Sekretariatets innstilling
Statsforvalterne i Viken og i Innlandet er sekretariat for rovviltnemndene. Sekretariatet foreslo i sommer at alle dyra de helnorske flokkene Mangen og Hornmoen og grensereviret Rømskog skulle kunne skytes. Miljødirektoratet skriver i sin vurdering at de er enige i sekretariatets tanke om at uttak av to helnorske revirer «mest sannsynlig vil gi en bestandsreduksjon ned mot delmålet om tre helnorske ynglinger i 2022».
Direktoratet legger ikke skjul på at de mener at fire revirer innenfor sona utgjør ei stor kvote: «Det må forventes at effektuering av hele den vedtatte kvoten, vil gi en betydelig reduksjon i den norske delbestanden av ulv. Direktoratet vurderer det likevel som sannsynlig at det lavere nivået i intervallmålet om 4-6 ynglinger inkludert grenserevir vil nås selv om vedtakene som er fattet av rovviltnemndene blir stående.»
Der hvor nemndenes vedtak om fire flokker har som mål at en skal ligge nærmere fire enn seks ulveynglinger, ønsker Miljødirektoratet at «Norges del av den skandinaviske ulvebestanden i dagens situasjon bør forvaltes slik at bestanden er i øvre del av det nasjonale bestandsmålet», altså at en bør sikte seg inn på seks valpekull. Det begrunner direktoratet med innavl og risikoen for at ulv tas av dage ulovlig.
Lisensfelling av ulv innenfor ulvesona kan foregå fra nyttår og fram til og med 15. februar. Utenfor sona er fellingsperioden fra og med 1. desember til og med 31. mai. Det er særlig i Rømskog og Mangen, som begge har store deler av sin områdebruk i Aurskog-Høland kommune i Viken, at det er usikkerhet om hvor gode snøforholdene kommer til å bli med tanke på sporing av ulvene.
Strenge krav til felling i Mangen og Rømskog
Den genetisk viktige Setten-flokken holder til mellom to revirer som er vedtatt felt, nemlig Mangen i nord og Rømskog i sørøst. I direktoratets faglige vurdering heter det at den sikreste måten å unngå risikoen for at dyr fra Setten-flokken ikke blir felt utilsiktet, er å ikke tillate lisensfelling i Mangen og Rømskog. Men, påpeker direktoratet, «det vil også være et godt alternativ å sørge for at lisensfellingen blir utført på gode sporforhold og i løpet av et kort tidsvindu».
I vinter ble to ulver fra en annen flokk felt da Aurskog-flokken skulle tas ut. Det skjedde omtrent tre uker etter at lederdyra i Aurskog-flokken var skutt. For å unngå at noe lignende skjer i januar neste år skriver direktoratet som følger: «Tiden etter at lederdyrene i revirene er felt til jakta avsluttes bør være kort, da det er knyttet usikkerhet til hvor lang tid det kan ta før andre dyr i nærliggende revir kan bevege seg inn i fellingsområdet».
Miljødirektoratet følger opp med en sterk anbefaling om «en særlig restriktiv praktisering hva angår åpning og stenging av lisensfellingen i Rømskog og Mangen, gitt informasjonen om genetisk verdifulle individ i naborevir».
Valper neste år
Det framgår av direktoratets faglige vurdering at det finnes en mulighet for at det våren 2022 bare er én helnorsk flokk igjen som har fått valper i år, nemlig Setten-flokken. Susanne Hanssen i direktoratet understreker at det ikke er noen garanti for at flokken yngler neste år.
– Hvilke par og flokker som kan få valper våren 2022, kan en ikke forutsi. Settenreviret kan komme med valper også i 2022, ettersom de har fått valper i 2021, men det trenger ikke å bli slik. Det er mange eksempler på at revir med yngling en sesong, ikke kommer med valpekull den påfølgende sesongen, skriver Hanssen til Rovdyr.org.
– Hvis det bare er én helnorsk flokk, altså Setten, som yngler til våren igjen, vil det i så fall medføre en drastisk forbedring av den genetiske situasjonen i den helnorske delen av den felles svensk-norske ulvebestanden. Hvilke konsekvenser får det for Norges bidrag til den svensk-norske ulvebestanden?
– Den genetiske situasjonen må vurderes ut fra hele populasjonen og en kan ikke kun se på de helnorske revirene i vurdering av genetisk status for bestanden. I en populasjon som er preget av innavl vil ethvert tap av genetisk variasjon fra populasjonen være negativ. Tilsvarende er det svært viktig å ivareta nye individer med annen genetisk variasjon og at disse individene får valper som igjen overlever og reproduserer. Dette gjør Settenhannen spesielt viktig for bestanden, og ivaretakelse av slike individer har norske og svenske forvaltningsmyndigheter nedfelt i en avtale, samt er beskrevet i stortingsmeldingen «Ulv i norsk natur» fra 2016.
Varierende handlingsrom
– Det nasjonale bestandsmålet for bjørn, 13 årlige ynglinger, er aldri innfridd. Det gjeldende nasjonale bestandsmålet for ulv, derimot, er oppnådd hvert år siden det ble vedtatt. Hvilke forvaltningsmessige konsekvenser følger dersom delmålet om tre helnorske ynglinger av ulv ikke oppfylles?
– Dersom bestandsmålet for vedkommende art ikke oppnås i regionen, vil myndigheten til å fatte vedtak flyttes fra rovviltnemndene til Miljødirektoratet, svarer Hanssen.
Hun viser til rovviltforskriften, hvor reglene for nemndenes myndighet er beskrevet.
– Miljødirektoratet kan likevel vurdere å delegere myndigheten til rovviltnemndene etter en helhetlig vurdering av bestandssituasjonen, legger hun til.
– Nemndene har lagt til Bograngen-flokken, som mer eller mindre tilfeldigvis er en helnorsk familiegruppe i år og som var en grenseflokk i fjor, til den kvota innenfor sona som ble foreslått av sekretariatet. Direktoratet anbefaler sekretariatets innstilling, og advarer mot nemndenes vedtatte kvote, men Bograngen-flokken kan jo fort bli en grenseflokk neste år dersom den ikke tas ut. Hva forteller dette om handlingsrommet for ulveforvaltning i Norge?
– Informasjon fra bestandsovervåkingen viser at ulverevir kan endre utforming og størrelse i løpet av året, og mellom år, og er blant annet påvirket av naborevir, utskiftingen av revirmarkerende dyr, mattilgang og liknende. Revir som registreres som helnorske ett år, kan bli grenserevir året etter og motsatt. Enkelte revir forsvinner. Forvaltning av relativ sett små bestander i grenseområder krever god kunnskap og overvåking, og handlingsrommet vil også kunne variere betydelig, svarer Hanssen.
Bildet av ulv øverst i artikkelen benyttes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no.