Det blir ikke noe mer lisensfelling av ulv i Aurskog, opplyser Olav Thøger Haaverstad, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, til Rovdyr.org.
– Det er dokumentert ei tispe som er født i Magnor-reviret innenfor fellingsområdet. Vi har ikke dokumentasjon på at det finnes individer fra den familiegruppa som har utgjort Aurskog-reviret i området, sier Haaverstad.
– Vi vurderer at det ikke er tid igjen til å samle DNA og eventuelt påvise at det er dyr fra Aurskogflokken igjen innenfor fellingsområdet før lisensfellingsperioden er over, sier han videre.
Fellingsperioden innenfor ulvesonen går fram til og med 15. februar, og når dette skrives er det fire hele dager igjen av perioden. I Aurskog-reviret i Viken fylke er det felt til sammen seks dyr, men to av dem viste seg etter DNA-analyse å være et relativt nyetablert par som ikke tilhører samme familiegruppe som de øvrige Aurskog-dyrene.
Tur til Trondheim
Mandag kjørte representanter fra fellingslaget i Aurskog selv til Trondheim for å overlevere en sending med urinprøver, pluss hår og møkk fra ulv. Mottaker var Rovdata, som leverer overvåkingsdata og bestandstall på store rovdyr i Norge og som gjennomfører DNA-tester.
– Vi har vært urolig for forsinkelse i postgangen og at ting kan bli borte. Vi har verken hatt tid til å vente eller ønske om å risikere at prøver blir borte, sier talsmann for fellingslaget i Aurskog, Per-Steinar Slang.
– Fellingen i Aurskog i år har reist mange spørsmål for både oss i felt, for forvaltningen og politikken på området. Det viser seg at å håndheve departementets vedtak om å ta ut alle individene i reviret ikke nødvendigvis er noe enkel oppgave, sier han.
Det er hittil felt elleve ulver i Kynna-reviret i Innlandet, nærmere bestemt i Åsnes kommune. Det er dokumentert at det fortsatt går en valp fra Kynnaflokken i området, og den er det gitt løyve til å felle. Sist gang det ble felt ulv i Kynna var 9. januar.
– Vi har satt opp viltkameraer med varsling og for å forsøke å finne valpen som er dokumentert. Men så er det det å få denne valpen til å gå forbi akkurat der det er kamera midt på Finnskogen – og deretter holde sporet av den til Statsforvalteren definerer fellingsområdet – blir som å finne den berømte nåla i høystakken, sier Kristian Noer, talsmann for fellingsmannskapet i Kynna-reviret.
– Det kan ikke være tvil om at det er Kynna-valper igjen, men det kommer også inn dyr fra revirene Hornmoen, Ulvåa og Juvberget mer eller mindre hele tida, så vi kan ikke risikere å sende jegerne ut i terrenget slik Statsforvalteren nå tolker Klima- og miljødepartementets vedtak.
Noer mener det er to alternativer, enten at fellingstillatelser gis og områder defineres mye raskere, eller at man tar utgangspunkt i at arealet som Kynna-ulvene har brukt skal kunne tømmes for ulv uansett hvilken familiegruppe dyra måtte tilhøre.
– Det vil i langt større grad tilfredsstille begrunnelsen i lovteksten i naturmangfoldlovens paragraf 18c, sier Noer.
Byrdefordeling
Rovdyr.org har sendt en del spørmål til Klima- og miljødepartementet (KLD) og får svar fra statssekretær Maren Hersleth Holsen (V).
– Talsperson for fellingsmannskapet i Aurskog har uttalt til Rovdyr.org at «Nå foreligger det et statlig forvaltningsvedtak om at reviret skal tømmes for ulv etter byrdefordelingsprinsippet. Det betyr at det er folk og næring i området som skal slippe belastningen med ulv i en periode framover. Da må vi også kunne felle dyr i kjernen av det avsatte området.» Det er altså argumentet om belastning over tid (NML §18c) som ligger til grunn for fellingsvedtaket. Bør nyetableringer i arealet som er vedtatt tømt for ulv også tas ut etter prinsippet om byrdefordeling og belastning over tid?
– Belastningen over tid er en del av begrunnelsen for å ta ut et spesifikt revir innenfor ulvesonen. Det er slik at det kun er det reviret og ulvene som hører til det, som omfattes av vedtaket. Det er ikke anledning til å felle andre ulver. Dersom det åpnes for å felle alle ulver innenfor en revirgrense kan vi risikere å felle andre ulver enn det som er bestemt, og som vi ikke vet om oppfyller lovens vilkår for felling, svarer Holsen.
– I hvilken grad har KLD ansvar for at det er individer fra rett familiegruppe som blir skutt?
– I vårt klagevedtak er vi tydelige på at alle ulver som tilhører revirene som omfattes av lisensfellingstillatelsen skal tas ut. Vi har også satt en kvote for hvor mange ulv som kan tas ut fra kunnskapen på vedtakstidspunktet, men overlater til statsforvalteren å vurdere om denne kvoten i løpet av lisensfellingsperioden skal reduseres eller økes basert på best tilgjengelig kunnskap. Det praktiske og faglige ansvaret ligger dermed hos statsforvalteren, mens vi har det overordnete ansvaret, sier statssekretæren.
– Har KLD noen planer om tiltak som skal sikre at rett individer blir felt?
– Vi vil ha en dialog med statsforvalterne i Innlandet og i Oslo og Viken. Det er viktig at vi lærer at de erfaringene vi får, sier Hersleth Holsen.
Ulven på bildet øverst i artikkelen viser en ulv like sør for tettstedet Aursmoen i Aurskog-Høland kommune. Bildet er tatt rett før midnatt natt til onsdag. Det er ikke kjent om dette dyret er tispa med opphav fra Magnor-flokken. Foto: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk