Bildet av en ulv øverst i artikkelen er tatt i Pasvik naturreservat i Sør-Varanger i sommer. Foto: Norsk institutt for bioøkonomi
OPPDATERING 2. desember 2024: Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt skadefellingstillatelse på én ulv i Sør-Varanger kommune. Tillatelsen gjelder i perioden 29.11.2024 –13.12.2024.
– Vi har hatt ulv her de fire siste årene. De siste tre årene har ulv vært til stede i vårt distrikt gjennom hele året. Den trekker inn fra Russland i områdene rundt Treriksrøysa, sier Egil Kalliainen, leder i Reinbeitedistrikt 5 A i Sør-Varanger i Finnmark.
På den andre siden av innsjøen Vaggatem ligger Russland, og det har vanligvis ikke vært så enkelt å få særlig informasjon om hva som skjer med rovdyrbestandene hos naboen i øst. Etter at krigen i Ukraina startet i 2022, har det blitt bortimot umulig.
– Tendensen de siste årene har vært den samme der som her, med en stor økning i rovdyrbestandene, men noe særlig mer veit vi ikke. Ulv har det i hvert fall blitt veldig mye mer av. Jeg har hørt om historier om reineiere som gikk fra å merke mer enn 10 000 kalver den ene høsten og til å merke 200 den neste på grunn av ulv, men det er jo helt på den andre siden av Murmansk og langt unna herfra, sier Kalliainen.
Store tap i år
Selv om det ikke er godt å vite hva som er sant og ikke av det man hører fra russersida av grensa, finnes det i hvert fall oversikt over hva som er dokumentert på norsk side. I Sør-Varanger kommune er det hittil i 2024 dokumentert fire ulver, tre tisper og en hann, noe også Rovdata kunne melde om tidligere i november.
Rovdyr.org var innom og besøkte Kalliainen i slutten av august, og på det tidspunktet var det dokumentert 46 reinsdyr tatt av ulv i Sør-Varanger kommune, ifølge miljømyndighetenes oversiktsverktøy Rovbase.no. Kadavere ble funnet og dokumentert regelmessig fram til midten av mai.
– Da gikk snøen, og det ble mye vanskeligere å finne igjen død rein. Vi har også funnet en god del rein med bittskader som er blitt fulle av mark, og som har dødd av det. Skogen vokser tett her, og det er ikke bare-bare å finne kadavere på sommerføre, sier Kalliainen.
Nå som det igjen er kommet litt snø, er det også blitt lettere å finne ulvetatt rein, og i Rovbasen er det listet opp tre ulvedrepte i november – i tillegg til ett kadaver i september. Kalliainen forteller om ytterligere et ukjent antall dokumenterte ulvedrepte dyr som ventelig blir synlige i registrene etter hvert.
- Les også: Reindriftstopp har forventninger om endret rovdyrforvaltning: – Stortinget må snart ta til vettet
Kalliainen anslår kalvetilgangen i år til å ligge på like over 70 prosent, noe som betyr at rundt 30 prosent av kalvene som ble født på våren er borte. Vanligvis er kalvetilgangen mellom 80 og 90 prosent. Reinen beiter i vedtatt yngleområde for bjørn, og det er i tillegg vanlig med tap til jerv og gaupe, som har sine fastsatte yngleområder andre steder. I tillegg kommer ørna.
Fire ulver dokumentert
Avstanden til forvaltningsområdet for ynglende ulv i Sør-Norge til beitene som dyra til Kalliainen og hans kolleger i Sør-Varanger er mer enn 100 mil i luftlinje.
I første halvdel av 2024 er det gitt skadefellingstillatelse på ulv fire ganger i Sør-Varanger, i januar, februar, april og mai, men noen ulv er enda ikke felt.
– Det skal ikke være ulv her, og jeg forstår ikke hvorfor vi skal plages med ulv i reinflokken. Da vi fikk skadefellingstillatelse i januar, var det et problem at varigheten var begrenset til 14 dager. Vi mener den bør gjelde til ulven er felt. Vi kan ikke dra ut og lete etter en ulv i snøstorm, og det er vanskelig å finne noen som orker å sitte på ulvepost i 35 minusgrader, sier Kalliainen.
Reinbeitedistriktet har bedt om bistand fra Statens naturoppsyn med helikopter og hundeekvipasje, men det har ikke blitt noe av.
– Jeg ba ba dem komme før det ble grønt og umulige sporingsforhold, men da fikk jeg til svar at det var blitt grønt. Da sa jeg at det er sikkert grønt hos dere, men det er det ikke her hos meg, sier Kalliainen.
Krever handling
Også nå i høst har reinbeitedistriktet søkt om skadefelling og bedt om at Statens naturoppsyn skal komme med helikopter.
– Vi har ikke fått svar ennå. Distriktet er av den oppfatning at Miljødirektoratet har forståelse for vår situasjon, men det skjer ingenting. Miljødirektoratet har dermed satt lidelsene til våre rein på en post for ubetydelig, og det samme gjelder den belastingen vi blir utsatt for – både psykisk og økonomisk, sier Kalliainen.
– Vi må ofre vårt inntektsgrunnlag for å fôre på rovdyr, og det verste er at inntektsgrunnlaget blir brukt mot oss av departementer og domstoler i saker om erstatning for tapt beiteland, legger han til.
Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet har tidligere i november uttalt følgende til Sør-Varanger Avis:
– Jeg forstår at reindrifta synes det er utfordrende med ulv i beiteområdene, og jeg er kjent med at det i november har vært registrert antatte ulveskader i Pasvik. Statsforvalteren og Miljødirektoratet vurderer fortløpende om det skal gis tillatelse til skadefelling.
Vanskelig i mørket
Atle Magga er leder for Reinbeitedistrikt 4/5, som har sine beiter lenger nordvest og ikke like nært russergrensa.
– I mitt liv har jeg opplevd to ganger å ha ulv i flokken, men sånn som det er nå har det aldri vært før. Vi hører hvor mange som er dokumentert med DNA, men det er jo ikke råd å vite hvor mange det egentlig er, sier Magga.
Han anslår at ulven ikke trenger mer enn en dagsmarsj for å komme seg fra Russland og inn i beiteområdene dyra hans bruker. Samtidig er avstanden til finskegrensa kort, så det er vanskelig å vite hvilket land ulvene er i til enhver tid. Det kan også komplisere for skadefelling.
Mørketida har nettopp satt inn for fullt, og det er flere måneder til sola kommer igjen utpå nyåret, noe som heller ikke letter søket etter ulven.
– Det finnes ingen mer brutal drapsmaskin enn en ulv. Vi hadde tilhengerlass av kadavere sist vinter. Det skal ikke være ulv her i reindriftsområdet, og myndighetene må gjøre noe med situasjonen. På finsk side kan de bruke helikopter, og det er vanskelig nok å lykkes med det også, sier Magga.
– Jerv og gaupe tar kanskje to-tre rein i løpet av ei uke, men i vinter kunne vi finne seks svære, voksne simler ute på et vann. Ulven dreper for fote og spiser bare litt av hvert dyr. Den jager og jager og sprer flokken ut over store områder, legger han til.
Ulver i slekt
Også vinteren 2022/23 ble det registrert to finskrussiske immigranter, begge hannulver, i Finnmark, skriver Rovdata i en pressemelding fra midten av november.
– Ulv i Finnmark har vært svært sjelden de fire tiårene siden reetableringen av den skandinaviske ulvebestanden i 1983. Fram til vinteren 2022/23 var det kun registrert fire ulver i fylket, alle hannulver på vandring. De to siste årene har vi altså registrert flere ulver enn de foregående 39 årene i vårt nordligste fylke, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata, i pressemeldingen.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Rovdata gjennomført slektskapsanalyser av ulvene registrert i Finnmark i 2024. Dette for å undersøke hvorvidt det dreier seg om ei familiegruppe som eventuelt har deler av sitt revir på norsk side av Pasvikelva.
– Våre analyser viser at det sannsynligvis er en søskenrelasjon mellom de to tispene fra forrige vinter, og minst en av ulvene fra i høst synes også å være i slekt med disse. Siden vi imidlertid ikke har kunnet dokumentere foreldre/avkoms-relasjon mellom noen av disse ulvene, kan vi ikke slå fast at det dreier seg om en familiegruppe, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i Rovdata, i pressemeldingen.