OPPDATERING 22/6: Statens naturoppsyn korrigerer seg selv: Tidligere opplysninger om at det er tatt i bruk løs, på drevet halsende hund er ikke riktige. Det er vanlige spisshunder som har virket i felt i Bardu.
Bildene øverst i artikkelen viser sauer undersøkt i Bardu torsdag ettermiddag. Foto: Statens naturoppsyn
I Bardu i Indre Troms driver samboerparet Hans Marius Walør og Beate Tråsdahl med sau på utmarksbeite. De to siste dagene har sju av dyra deres blitt revet av bjørn.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt fellingsløyve på én bjørn i et område ved Bardujord. Sedvanen tro er binne med unger er unntatt fellingstillatelsen, som enn så lenge løper fram til 21. juni.
– Det var mannskap ute i natt, og de sier de har oppdaget to bjørner i våre beiteområder. Det er snakk om to høvelig jevnstore bjørner, sier Walør.
Opplysningene bekreftes av Emil Halvorsrud, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn.
– Skadefellingslaget har opplyst at de var vitne til at en sau ble tatt av bjørn og at det var to bjørner til stede. Det er snakk om to jevnstore bjørner, som vandret bort før forsøk på felling var mulig, sier Halvorsrud.
– I og med at det er sett to bjørner i området: Er fellingsløyvet utvidet til to bjørner?
– Jeg har ikke fått beskjed om noen endring i skadefellingsløyvet, sier Halvorsrud like etter klokken 16 fredag.
Får bruke hund
Det er midnattssol og skytelys hele døgnet i Bardu, og det vil bare eventuelt være tåke som gjør at forholdene for felling blir for dårlige.
– Vi har fått en forespørsel om å kunne bruke løs, på drevet halsende hund. Det har vi sagt ja til. Det er en ekvipasje på vei lenger sørfra. Statens naturoppsyn skal bistå mer aktivt gjennom helga under det som måtte bli av fellingsforsøk, sier Halvorsrud.
Rovdyr.org har tidligere omtalt hvordan bonden Laila Myrhaug i Bardu har søkt om omstillingsmidler til annen landbruksproduksjon. Myrhaug har sluppet sine dyr rundt tre mil unna grensa til yngleområdet for bjørn i Indre Troms, og har slitt med store tap til bjørn gjennom en årrekke.
Walørs beiteområder er lenger vest, og lenger unna bjørneområdet.
– Våre dyr beiter rett på andre sida av Barduelva fra der hvor Myrhaug har hatt sine dyr. Vi har tidligere år hatt litt tap til bjørn av og til, men nå er det en slagmark. Vi har jo advart mot at dette ville komme til å skje nå som Myrhaug har måttet gi opp, sier Walør.
Avlyst flytting
I fjor høst vedtok Miljødirektoratet at ei binne med to unger som hadde tatt sau øst for Barduelva skulle flyttes. Men Statens naturoppsyn fant ikke bjørnene før de gikk i hi, og dermed ble det ikke noe av denne planen.
– Vi er ikke overrasket over at denne flyttingen kokte bort i kålen og lurer jo fælt på om de bjørnene som er her nå, er ungene etter binna som var her i fjor. Det er ikke uvanlig at binner som har lagt seg for vane å ta sau, lærer det videre til ungene, sier Walør.
Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet uttrykte overfor Rovdyr.org i fjor høst sin bekymring for randsoneeffekter utenfor bjørneområdet i Troms. Det er et godt beskrevet fenomen at rovdyra flytter seg dit det er dyr på beite når utmarka innenfor yngleområdene tømmes for sau og lam.
Skogan understreket den gangen hvor viktig det er å praktisere en tydelig soneinndeling mellom utmarksbeiteområder og yngleområder for rovdyr.
– Det er en jobb vi aldri blir ferdig med. Da er det viktig med god oversikt og effektiv felling der den jobben må gjøres, sa Skogan i fjor.
Gode forhold for sau
Walør holder per i dag rundt 110 vinterfôra søyer. Men driftsgrunnlaget på gården er slik at han med han kunne ha utvidet til rundt 700 om han dyrker opp jorder til gras på eiendommen og i tillegg kan bruke utmarka om sommeren, ifølge sauebonden.
Han overtok bruket da han var 32 år gammel. Nå er han 37. Han understreker at han ikke har noe generelt imot verken bjørn eller andre rovdyr. Det han etterlyser er at soneforvaltningen, slik den er beskrevet i rovviltforlikene, blir etterlevd.
– Husdyrnæringa i Indre Troms er fanget i en nedadgående spiral, og situasjonen er rett og slett kritisk. Hva om vi skulle søkt omstillingsmidler og lagt ned saueholdet – hva ville skjedd da? Da går bjørnene enda lengre ut av forvaltningsområdene, til neste saueflokk, for å bli skutt der. Hva slags politikk er dette?
Walør forklarer at omstillingsmidlene uansett ikke ville ha dekket de investeringene som ville ha vært nødvendige om han skulle lagt om til for eksempel ammeku.
– Jeg har ikke noe ønske om å være gjeldsslave resten av livet, sier han.
Plenty av lågurteng
Rovdyr.org har tidligere omtalt hvordan Troms beskrives av beitekartleggere som de aller feiteste områdene for småfehold i utmarka i Norge.
Vegetasjonstypen lågurteng, én av de to mest næringsrike typene husdyrbeite her til lands, er dominerende i utmarka der sauene til Walør går om sommeren.
– Dette er jo dette vi skal drive med i Norge. Jeg unner dyra de beste beitene de kan få. Jeg slipper å bruke kraftfôr, og har en formidabel tilvekst på lammene. Det gir slaktevekter på typisk 22 til 23 kilo – landsgjennomsnittet er 18 kilo. Dyra kan kjøres rett fra sommerbeite til slakteriet uten ekstra sluttfôring, sier Walør.