Torsdag var sjette dag i saken hvor ti menn møter i Romerike og Glåmdal tingrett tiltalt for ulovlig organisert ulvejakt. Ingen av de ti erkjenner straffskyld etter tiltalen.
Tre tiltalte var innom vitneboksen i løpet av torsdagen.
– Jeg er så heldig at jeg er forsvarer for en klient som har et klokkeklart syn: Han erkjenner ikke straffskyld for noen ulovlig og er fast og bestemt på at han kun har vært med på revejakt. Så er det i tillegg en våpenovertredelse som han har erkjent, som han er veldig flau for, sier advokat Trygve Staff til Rovdyr.org.
Han er forsvarer for en mann født i 1982, som ga en forklaring som begynte onsdag og fortsatte utover formiddagen torsdag.
Økokrim mener at de ti mennene har deltatt i en samordnet illegal ulvejakt, som skal ha funnet sted i Eidskog kommune i Innlandet i dagene fra nyttår 2025 fram til 7. januar samme år.
Ifølge tiltalen ble en hannulv skutt 6. januar, mens ei tispe ble skutt dagen etter. Økokrim har tatt beslag i ulven som ble skutt den 7. januar, mens anklagen om ulvefelling den 6. januar er basert på funn av blodspor.
Klienten til Staff har forklart at han har vært i det aktuelle området for å jakte rev og fordi han jobber med skogbruk.
– I løpet av tiltaleperioden har min klient vært mye på jobb. Han jobber delvis på hjemmekontor og delvis i terrenget, sier Staff.
En annen mann født i 1956 forklarte seg også torsdag. Hans forsvarer er Marie Bjørnås Gulichsen.
– Han ser at det ligger et dødt dyr i enden av denne jakta som ikke er en rev, og han skulle ønske at dette ikke hadde skjedd. Da hendelsene i denne saken pågikk, var det ikke i hans tanker at noe slikt kunne komme til å skje, selv om han fikk en litt uggen følelse underveis, sier Gulichsen til Rovdyr.org.
Håvard Kampen, førstestatsadvokat i Økokrim, er aktor i saken, som skal fortsette i tingretten i Kongsvinger til midten av juni.
Kampen sier følgende om den tiltalte som anfører at han har vært på jobb i skogen.
– Vi har vært gjennom forklaringen til en tiltalt som var den siste som var igjen i skogen den dagen vi mener at den andre ulven ble skutt 7. januar. Det viktigste vi har fått vist er posisjonene hans i terrenget, som viser hvordan dagen har artet seg for ham. Han sier selv han har vært på jobb, men vi mener at formålet med kjøreturen hans har vært noe annet.
Økokrim har stilt en rekke krevende spørsmål til mannen som sier at han fikk «en uggen følelse»:
– Først sier han i et avhør 15. januar 2025 at han ikke har vært ute med børse i det hele tatt så langt i løpet av januar, så avhører vi ham i april, og da sier han at han har vært med på en revejakt som sklir over i en ulvejakt, og i dag sier han noe litt annet, sier Kampen.
Dette er tiltalen
Økokrim har tiltalt ti menn for ulovlig jakt på ulv i Innlandet. Tre av mennene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe.
Alle er tiltalt for overtredelse av straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet § 240 annet ledd. Dette innebærer at de er tiltalt for å ha minsket bestanden av en utrydningstruet art, eller de er tiltalt for medvirkning til eller forsøk på dette.
Personene er i tillegg tiltalt etter straffeloven § 79 c for å ha utøvet jakten som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.
Kilde: Økokrim
Jobber i skogen
Mannen som først satt i boksen torsdag er en mann født i 1982. Han arbeider i skognæringen og har en arbeidshverdag som i stor grad foregår ute i felt eller via hjemmekontor.
Han har bakgrunn fra selvstendig næringsvirksomhet og utdanning innen utmarksforvaltning, og har gjennom livet hatt tilknytning til natur, jakt og friluftsliv. I dag kombinerer han en fleksibel arbeidshverdag med fortsatt aktiv bruk av skog og utmark, blant annet gjennom jakt og hundehold.
Tiltalte fortalte om en hendelse i 2010, da en av hans jakthunder ble angrepet av ulv. Han forklarte at han var ute på en kort jakttur i nærområdet da han hørte noen korte lyder før det ble stille, og at han deretter mistet kontakten med hunden via peileutstyret.
Etter å ha ventet en stund, fant han hunden igjen hjemme på eiendommen. Ifølge tiltalte hadde hunden kommet seg tilbake på egen hånd, men var alvorlig skadet.
– Den kom seg hjem, men var hardt skadet. Den var svært redd og ville ikke at jeg skulle nærme meg, forklarte han.
Hunden ble til slutt fraktet til behandling, og overlevde skadene.
Tiltalte beskrev relasjonene til de øvrige tiltalte som hovedsakelig begrensede. To av de øvrige er slektninger, som han også har hatt noe yrkesmessig samarbeid med og jaktet elg sammen med. Når det gjelder de øvrige, forklarte han at kontakten i hovedsak består av felles interesse for jakt, fiske og skyting. Det var få av dem han hadde telefonnummeret til.
Mannen forklarte at han ikke har deltatt i organisert kommunikasjon eller koordinering, og opplyste at han verken bruker chatgrupper, sporingsverktøy eller andre sosiale medier enn Facebook. Han avviste også å ha vært med på deling av bilder fra viltkamera.
Tiltalte erkjente brudd på våpenreglene og opplyste at våpenoppbevaringen ikke var som den skulle ved pågripelsen. Mannen erkjenner straffskyld for å ha hatt et uregistrert håndvåpen. Hensikten med håndvåpenet var avliving av sau i forbindelse med slakt, ifølge tiltalte.
Han beskrev pågripelsen 10. januar som dramatisk.
– Det var kaotisk, sa han, og opplevde at situasjonen var preget av høyt stressnivå.
Tiltalte opplyste at han ikke tidligere er straffet, og at han opplevde transporten til Oslo som belastende. Han fortalte også at hendelsen i ettertid har satt spor; den var som et mareritt.
Mannen framholdt at han i romjula 2024 ikke hadde kontakt med andre tiltalte eller kjente til planer om organisert jakt.
Jobb og jakt
Tiltalte forklarte at han 1. januar tilbrakte dagen hjemme og var ute og gikk på ski.
2. januar startet som en vanlig arbeidsdag med planlegging av oppdrag for entreprenører. Han jobbet hjemmefra fram til formiddagen, da han ble kontaktet av en medtiltalt og spurt om å delta på revejakt. Han takket ja og møtte opp ved et avtalt sted rundt klokken 11.40, hvor han traff flere andre. Han forklarte at han selv satt på post i omtrent én time. Via jaktradio oppfattet han at reven hadde gått ut av området, og jakten ble avsluttet.
3. januar var ifølge tiltalte en ordinær arbeidsdag.
4. januar, en lørdag, var han ute i skogen med hunden da han fikk forespørsel om å delta i et ettermiddagsdrev. Han opplyste at jakten ble avlyst før han rakk å møte opp, og at han deretter dro hjem. Resten av helgen oppholdt han seg hjemme.
5. og 6. januar forklarte han at han arbeidet som normalt.
Tiltalte forklarte at han på morgenen 7. januar arbeidet fra hjemmekontor slik han pleier. Kvelden i forveien hadde han blitt spurt om å delta på revejakt, noe han hadde takket ja til. Rundt klokken 10 samme dag fikk han en telefon med beskjed om hvor han skulle møte og hvilken post han skulle ta.
Mannen som inviterte til revejakt er identisk med mannen som har erkjent at han seinere samme dag skjøt «et dyr».
Da han ankom området i 11-tiden, snødde det kraftig, og jakta var allerede i gang. Han møtte ingen andre på stedet, men gikk til posten han hadde fått tildelt. Han forklarte at han var på plass rundt klokken 11.15 og satt der en periode.
Etter hvert oppfattet han via jaktradio at reven hadde gått ut av jaktområdet, sa mannen. Han forsto det slik at jakta var avsluttet, og begynte å ta seg tilbake mot bilen. Heller ikke på vei ned møtte han noen, før han ved bilen traff en annen av de tiltalte som kom kjørende. De snakket kort sammen, og tiltalte forklarte at han da opplyste at jakten var over.
Han forklarte videre at han deretter kjørte til et nærliggende område som han ønsket å besiktige av skogbruksfaglige grunner. Som en del av arbeidet ønsket han å sjekke forholdene i terrenget, blant annet knyttet til fremkommelighet. Underveis hadde han fortsatt kontakt over jaktradio.
På et tidspunkt ble han kontaktet av mannen som har erkjent å ha skutt, som ba om å bli hentet. Tiltalte forklarte at han ble overrasket over at noen fortsatt var ute i området, men at han kjørte for å plukke vedkommende opp. Da de møttes, fortalte den andre at han hadde mistet sporet av en ulv, og ønsket å vise hvor dyret hadde gått.
Tiltalte forklarte at de kjørte en stund i området for å se på spor, og at den andre deretter gikk ut av bilen for å undersøke nærmere. Etter en stund ba den andre om å bli hentet igjen, da han ikke fant flere spor. Tiltalte forklarte at vedkommende da satte seg i bilen hans.
Siden dagen begynte å gå mot slutten, opplyste tiltalte at han måtte videre for å følge opp flere arbeidsoppgaver. Han kjørte derfor til et annet område for å kontrollere forholdene og planlegge ulike arbeidsoppgaver.
Ut på ettermiddagen ble han igjen kontaktet over radio og bedt om å hente den andre medtiltalte på nytt. Tiltalte forklarte at han da var ferdig med sine arbeidsoppgaver og kjørte tilbake for å plukke ham opp.
På dette tidspunktet opplyste den andre at han nettopp hadde skutt en ulv, fortalte tiltalte.
– Jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk, sa han.
Han opplyste at han deretter kjørte vedkommende tilbake til bilen hans, før han selv dro hjem.
Fram og tilbake i terrenget
Aktoratet stilte tiltalte en rekke spørsmål.
Under sin forklaring i retten opplyste tiltalte at han hadde vært på jakt flere av dagene i begynnelsen av januar 2025. Men i avhør like etter at han ble pågrepet, hadde han sagt at han ikke hadde jaktet.
På spørsmål fra Olsen om hvorfor forklaringene var ulike, viste han til situasjonen etter pågripelsen.
– Etter to dager på glattcelle var det ikke lett å svare på noe som helst. Jeg var forvirret og husket ikke så godt, forklarte han.
Han sa at han på tidspunktet for avhøret kun fortalte om det han husket da.
Tiltalte ble videre konfrontert med forklaringer fra andre, blant annet at hensikten med aktivitetene var å ta ut ulv. Han fastholdt at han kun hadde deltatt i revejakt.
– Det får de andre stå for. Jeg har altfor mye å tape på å være med på ulvejakt. Det gjelder hele livet mitt, sa han.
Han forklarte at han ikke var kjent med samtaler mellom andre tiltalte om ulvejakt.
– Jeg ble bedt med på revejakt, sa han.
En god del tid torsdag ble viet å vise på kartet hvordan tiltalte og mannen som har erkjent å ha skutt en ulv beveget seg i terrenget 7. januar.
Aktoratet og den tiltalte er enige om hvem som har vært hvor til hvilke tidspunkter. Aktoratet stilte kritiske spørsmål rundt valg de to personene hadde gjort ute i terrenget som framsto som tungvinte og upraktiske.
Tiltalte svarte på dette at den selverklærte skytteren både er sta og liker å vise at han klarer å gjennomføre fysisk tunge oppgaver.
På spørsmål om hva slags syn han har på ulv, forklarte tiltalte at han har vært personlig berørt gjennom et tidligere ulveangrep på egen hund.
– Jeg ønsker ikke ulv der jeg jakter, men jeg hater ikke noe dyr, sa han.
Han understreket at han ikke har vært særlig opptatt av debatten om genetikk og ulvens opprinnelse, slik enkelte andre tiltalte har vært.
En følelse av at noe kunne gå galt
Litt seinere ut på formiddagen var det en mann født i 1956 – den eldste av de tiltalte – som forklarte seg. Han beskrev seg selv som en aktiv friluftsmann med særlig interesse for jakt og fiske, og har vært involvert i jeger- og fiskermiljøet over lang tid.
Han er pensjonist etter et fysisk yrkesliv, og opplyste at han forsøker å være i aktivitet daglig av helsemessige grunner. Han har deltatt i lisensfelling av ulv ved to anledninger og følger aktivt med på vilt gjennom kamera.
Tiltalte forklarte at han i dagene rundt nyttår 2024-25 i hovedsak var ute og observerte spor og fulgte med på viltaktivitet.
1. januar kjørte han rundt for å se etter spor og oppfattet at det hadde vært ulv i området.
2. januar ble han med på det han oppfattet som revejakt etter å ha blitt spurt samme dag. Jakten ble imidlertid avlyst uten resultat.
3. januar mottok han bilder av flere ulver fra viltkamera, som han delte videre med bekjente. Dette bildet viste sju-åtte ulver, som ble antatt å tilhøre den såkalte Setten-flokken.
Tiltalte forklarte at han den 6. januar var ute og observerte spor, og tok med seg rifle med tanke på eventuell revejakt.
Han opplyste at han var klar over at det foregikk sporing etter ulv i skogen, og at hensikten var å skremme ulv ut av området.
Underveis ble det etablert kontakt med en annen tiltalt som fulgte spor i området. Tiltalte satte seg på post, men forklarte at forholdene var dårlige og at han etter hvert ble urolig for situasjonen. Det var mye spor av både rev og ulv i området.
– Jeg begynte å få litt vondt i magen, en følelse av at det kunne skje noe galt, forklarte han.
Han understreket at han selv ikke oppfattet at han deltok i ulvejakt, men var bekymret for at andre kunne komme til å skyte.
Tiltalte forklarte at han i utgangspunktet ikke ønsket å delta på jakt den 7. januar, blant annet på grunn av mye ulvespor i området. På den andre siden tenkte han at det er viktig å stille opp på de tilbudene man får, ellers blir man ikke spurt igjen senere, sa han.
Han valgte å stille opp etter forespørsel, men dro hjem tidlig etter at det ble åpnet for å avslutte.
Vanlig å dele viltkamerabilder
Aktor konfronterte tiltalte med at han i tidligere avhør i 2025 hadde forklart seg annerledes, blant annet at han ikke hadde deltatt i jakt noen av dagene tidlig i januar 2025.
– Det var en uvant situasjon å bli avhørt, og jeg var redd for å si noe som kunne føre til problemer, sa han.
Tiltalte beskrev relasjonene til de øvrige som gjennomgående løse, med enkelte nærmere bekjentskap gjennom jakt og fritid, og andre han knapt hadde kontakt med. Han forklarte at det ikke var etablert noe organisert samarbeid.
Tiltalte forklarte at han ikke har noe imot ulv som art, men at han er bekymret for konsekvensene for jakt og hundehold. Han beskrev det som en opplevelse å se ulv i naturen.
Han forklarte at det er vanlig å dele bilder og observasjoner av ulv i jegermiljøet, blant annet gjennom meldinger og viltkamera.
– Det handler mye om interesse og det å følge med på hva som skjer i naturen, sa han.
Han bekreftet at han har delt bilder av ulv med både venner og bekjente. Deler av hensikten er å forebygge ulveangrep på hund, sa tiltalte.
Tiltalte beskrev lisensfelling av ulv som en organisert aktivitet med mange deltakere og omfattende forarbeid. Han viste fascinasjon for samarbeidsformen og for dem som driver ulven foran seg under lisensfelling.
Han forklarte at sporing og observasjon er en viktig del av forarbeidet under lisensfelling.
Avviser gaupe- og ulveanklager
Mot slutten av dagen forklarte en mann født i 1995 seg. Han hadde vært i tvil om han skulle avgi forklaring, blant annet på grunn av manglende tillit til politiet etter det han har opplevd i saken, sa han.
Han opplyste at han har et aktivt forhold til jakt, særlig revejakt med hund. Han bruker blant annet finskstøver til formålet. Mannen har også deltatt i kvotejakt på gaupe, men beskrev det som en utfordring at kvotene i de områdene han kan jakte er små og blir fylt i løpet av få timer. Han fortalte at han var interessert i å trene hund til gaupejakt.
Mannen er en av tre i saken som også er tiltalt for å ha forsøkt å felle en gaupe ulovlig, men han avviser tiltalen og sier det har vært snakk om trening av hund til den lovlige gaupejakta som skulle begynne 1. februar.
Tiltalte forklarte at han i hovedsak drev med vanlig jakt og arbeid i perioden hvor Økokrim mener det ulovlige ulvejaktsamarbeidet har funnet sted.
Han oppgir å ha bedrevet følgende i begynnelsen av januar 2025:
1. januar var han ute for å trene hund på gaupespor, men avsluttet etter å ha observert ulvespor i området.
2. januar holdt han på med revejakt.
4. januar, den første av dagene da Økokrim har tiltalt ham for forsøk på ulovlig gaupejakt, forklarte han at han monterte et kjøkken hjemme.
5. januar er den andre dagen hvor han er anklaget for deltagelse i ulovlig ulvejakt. Da fikk han beskjed fra en av de andre tiltalte at sistnevnte hadde ringet inn en gaupe.
Han forklarte at han har snakket usant om denne dagen i avhør, og sagt han har vært på revejakt. Nå som han forklarer seg i retten, sier han at han var redd for å bli mistenkeliggjort og dratt inn i noe, fordi han visste om at den medtiltalte som hadde ringet inn gaupa også hadde skutt en ulv den 7. januar.
6. januar jobbet han og observerte en rev, men hadde ikke våpen med seg ute i terrenget.
Han forklarte at han flere ganger var ute etter rev og ikke hadde til hensikt å jakte ulv. Dersom han visste at det var ulv i området, slapp han ikke hunden. Mannen forklarte at han bare jakter rev med hund, og at det er hundearbeidet som interesserer ham mest med denne jakta.
Han beskrev pågripelsen som en sjokkerende opplevelse.
Tiltalte avviste å ha deltatt i ulovlig jakt på både ulv og gaupe og forklarte at hans aktivitet har vært knyttet til revejakt og trening av hund.
Denne tiltalte ønsket ikke å svare på spørsmål fra aktor, og derfor leste politiadvokat Tone Strømsnes Olsen opp flere utdrag fra referater av avhør med tiltalte.