Torsdag er det duket for sonderinger rundt et mulig regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
En ny mulig rødgrønn regjering har vært mye diskutert siden Stortingets nye sammensetning ble klar forrige uke: Ap har 48 mandater, Sp har 28, mens SV som den minste av de tre har 13 stortingsrepresentanter.
Ett av spørsmålene som er blitt diskutert, blant annet hos NRK, er hvordan et sterkt Senterparti vil kunne legge press i rovdyrpolitikken på et SV som har fått kjøttvekta betraktelig redusert sammenlignet med forrige gang de tre partiene inngikk i et rødgrønt regjeringssamarbeid.
Thomas Cottis, medlem av SVs miljøpolitiske utvalg og høgskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, understreker og understreker igjen overfor Rovdyr.org at det er som privatperson han uttaler seg når han skriver følgende i Facebook-gruppa Venner av norsk landbruk:
«Kanskje SV bør la SP få skyte de ulvene de vil. Så må SP ta ansvar for konsekvensene av det. Da bør SP være med på en klimapolitikk som er Norges andel av det som trengs for å berge et levelig klima og sikrer norsk matproduksjon i framtida. Det betyr at Norge kutter 3,4 mill tonn pr år fra og med 2022. Og vi må tilpasse olje- og gassproduksjonen vår til en synkende etterspørsel i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel.»
Reflekterende innspill
Cottis har tidligere vært leder i Naturvernforbundet i Hedmark i perioden 2016-2019. Han var også leder for Hedmark SV og satt i landsstyret på 1990-tallet.
– Som du ser, så er det aller første ordet ordet i Facebook-posten «kanskje». Det er snakk om et reflekterende innspill. Når det er sagt, så er min faglig baserte tanke at norsk natur nok klarer seg ganske bra en periode med litt mindre ulv enn vi har i dag. På den andre siden kommer verken distriktene eller jordbruket til å tåle verken mer tørke eller mer ekstremvær enn vi har fått allerede. Kort sagt ikke mer klimaendringer, sier Cottis.
Sp har gått til valg på lavere bestandsmål for alle de store rovdyra, mens SV har programfestet økte bestandsmål. Når det gjelder ulv spesifikt har Sp som primærstandpunkt at det ikke skal være ynglende ulv i Norge.
Arbeiderpartiet, som vil bli det største partiet i en mulig rødgrønn regjering, mener at politikken i Stortingets vedtatte forlik fortsatt bør gjelde, og ønsker samtidig at bestandene av jerv og ulv må forvaltes ned mot de vedtatte målene.
– Hvis vi ser framover med dagens globale utvikling, så passeres to graders global oppvarming rundt 2045. To graders global oppvarming er det maksimale av hva natur, matproduksjon og menneskeheten kan tåle, sier Cottis.
Ulv og/eller togradersmålet
Han viser til at Norges andel av det som trengs for å berge togradersmålet er at vi kutter 3,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter utslipp hvert eneste år fra og med 2022.
– Både IEA og FNs klimapanel har sagt at forbruket av olje, kull og gass, må reduseres tilsvarende mye – om lag 7 prosent per år fra nå. Hvis Norge skal støtte opp under en slik nødvendig utvikling må også norsk olje- og gassproduksjon tilpasses dette, sier Cottis.
– Færre ulver som del av en regjeringsplattform vil være en seier for Sp. Hvis det kan gjøre det lettere for dem å godta en aktiv klimapolitikk som bidrar til at Norge gjør sin andel av togradersmålet, så er det verdt å diskutere en slik løsning, sier han.
– Hva om dette medfører en politikk som gir færre husdyr totalt sett i Norge?
– Antall husdyr i Norge er avhengig av landbrukspolitikken, men mest av alt er det avhengig av hva det norske folk ønsker å spise.
– Hvor viktig er egentlig ulven for SV?
– Både SV og jeg anser ulv som en viktig og nødvendig del av norsk natur. Det vil naturligvis smerte for partiet å gå med på en politikk som gir mer skyting av ulv enn vi har i dag, men et levelig klima er reelt sett mange ganger så viktig. Da kan det være nødvendig at SV er pragmatisk og starter forhandlingene med å tilby Senterpartiet en ulveseier, sier Cottis.
Håper verken Sp eller SV får gjennomslag
Det finnes ikke mange SV-ordførere i områder med fast tilstedeværelse av ulv i Norge. Tolga i Innlandet ligger nord for ulvesona, men det skjer stadig at streifulver tar sau i kommunen.
– Thomas Cottis har et poeng med at symbolpolitikk innen rovdyrforvaltninga overskygger viktig realpolitikk som de rødgrønne partiene må ta tak i, skriver Bjørnar Tollan Jordet, SV-ordfører i Tolga i en SMS til Rovdyr.org.
Han beskriver hvordan en i distriktene ser konsekvensene av at rovdyr, og da særlig ulv, blir gjort til en kasteball i et politisk spill.
– Tilliten til forvaltninga er liten og til dels fraværende, det er ingen forutsigbarhet for beitenæringa, og vi har en nasjonal politikk som undergraver målsetningene i rovviltforliket. Jeg håper at verken SV eller Sp får gjennomslag for primærstandpunktene sine i rovdyrpolitikken, men at vi får en aktiv, forskningsbasert forvaltning av ulverevir som en barriere mot streifdyr og nulltoleranse for rovdyr i beiteprioriterte områder, skriver Jordet.
Ønsker ny politisk retning
Forsker Rune Slagstad var nestleder i SV på 70- og 80-tallet, og sier følgende til avisa Nationen:
– Hvis SV «backer» ut på grunn av ulven eller en annen enkeltsak, er det en fallitterklæring av SV og det rødgrønne prosjektet.
- Les også: Rovviltnemndene vedtok ulvekvote utenfor sona i Hedmark og Akershus, utsatte vedtak innenfor sona
Slagstad understreker at det er andre grunner enn rovviltpolitikk som har ført at det er blitt et rødgrønt flertall i Stortinget.
– Det har vært motstand mot den nyliberale politiske kursen, der markedet har fått bestemme mer og mer av samfunnslivet. Det er dette mulige epokeskiftet sentrum-venstre må gripe, og danne en plattform som kan motvirke følelsen av demokratisk avmakt, sier Slagstad til Nationen.