Den svenske regjeringen meldte forrige uke om flere beslutninger som samlet har til hensikt «å videreutvikle og sikre en bærekraftig ulveforvaltning i Sverige».
Ett av punktene er at Naturvårdsverket, som tilsvarer det norske Miljødirektoratet, får i oppdrag å innlede samarbeid med Norge og Finland med mål om å utarbeide en felles forvaltningsplan for den fennoskandiske ulvebestanden.
Videre skal Naturvårdsverket rapportere inn en ny referanseverdi for ulv til EU og fastsette nye regionale minimumsnivåer for ulvebestanden i Sverige.
Ikke avvisende
Den norske regjeringen stiller seg ikke avvisende til et mulig samarbeid om en felles forvaltningsplan.
– Norge har over tid samarbeidet med Sverige på ulike nivåer om forvaltning av rovdyr, også ulv. Så langt har det ikke vært kontakt konkret om en felles forvaltningsplan for ulv. Vi deler en felles ulvebestand, og det vil være positivt om våre respektive fagdirektorater vurderer mulighetene for økt samarbeid mellom landene. Dersom de politiske rammene for ulveforvaltningen skal endres, må dette behandles i Stortinget, skriver Kristoffer Hansen (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet i en epost til Rovdyr.org torsdag.
Naturvårdsverket har frist på seg til 31. desember 2028 til å ferdigstille en rapport om arbeidet med den felles fennoskandiske forvaltningsplanen.
I fjor fikk Naturvårdsverket i oppdrag fra den svenske regjeringen å rapportere inn en referanseverdi for ulv på 170 individer til EU – en vesentlig reduksjon fra den forrige referanseverdien på 300 ulver. Dette ble møtt med krass kritikk fra EU-kommisjonen, som karakteriserte den nye referanseverdien som i strid med EUs krav til vitenskapelig basert naturforvaltning.
I år justeres referanseverdien opp til 220 individer. Referanseverdien er et minimumstall for hvor mange ulver som skal finnes i Sverige. Det siste offisielle bestandsestimatet for ulv i Sverige er fra sist vinter og ligger på 355 dyr, ifølge Skandulv.
Vil sikre lisensjakt
Den svenske landsbygdsministeren Peter Kullgren omtaler de nye beslutningene som viktige for å redusere ulvebestanden betydelig.
– Vi fraviker ikke vurderingen av at det er mulig å opprettholde gunstig bevaringsstatus også med en lavere referanseverdi, men hensikten er å legge til rette for effektiv lisensjakt i årene som kommer. Dette kombineres med et tydelig oppdrag om å arbeide for en fennoskandisk forvaltning, der den minste levedyktige bestanden (MVP) for den svenske delen av bestanden kan være 100 individer, sier Kullgren i en pressemelding.
Sist vinter stanset det svenske rettsvesenet den planlagte lisensjakta på ulv, og ei vedtatt kvote på 48 ulver ble aldri effektuert. Hovedpoenget i Kammarätten i Sundsvall sin kjennelse fra januar i år var at regjeringen ikke hadde iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at ikke en reduksjon i ulvestammen ned mot 170 individer skulle true ulvens bevaringsstatus i Sverige.
Kullgren er mer direkte i uttalelser han har gitt til avisa Svensk Jakt enn han er i regjeringens pressemelding:
– Dette vedtaket er fattet for å sikre at det blir ulvejakt, og at den ikke blir stanset i domstolene. Regjeringen legger en pragmatisk tilnærming til grunn, og velger nå en annen vei fram for å nå målet om å redusere den svenske ulvebestanden. Det sentrale er ikke referanseverdien – det sentrale er å redusere ulvebestanden, sier Kullgren til Svensk Jakt.
– Vi har ikke til hensikt å havne i konflikt med EU-kommisjonen om referanseverdien. Det viktigste for oss er å få gjennomført lisensjakt på ulv kommende vinter – en lisensjakt som innebærer en betydelig reduksjon av ulvebestanden, sier landsbygdsministeren videre.
Valg i september
Om litt over en måned er det riksdagsvalg i Sverige, som tilsvarer et norsk stortingsvalg. Kullgren mener valgresultatet vil bli avgjørende for den svenske ulvestammens utvikling i årene som kommer.
– Man må være klar over at dersom det blir et regjeringsskifte etter valget til høsten, vil referanseverdien for ulv bli satt høyere. Jeg debatterte nylig dette spørsmålet med en representant for Miljøpartiet. De vil ikke svare på hvor mange ulver de ønsker i Sverige, men det er helt klart at de ønsker en betydelig større ulvebestand enn det denne regjeringen gjør, sier Kullgren til Svensk Jakt.
Den sittende regjeringen i Sverige er en koalisjonsregjering med partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna, med Sverigedemokraterna som støtteparti.
Genetisk ulvesommer
Her i Norge har det gjennom sommeren vært stor oppmerksomhet rundt ulven V1265, som har hatt status som genetisk viktig. Ulven ble først vedtatt felt i midten av juni, men etter at den genetiske statusen ble kjent, ble fellingsløyvet tilbakekalt etter få dager.
V1265 tok sau på utmarksbeite i flere kommuner i Trøndelag og Innlandet, før den etter noen uker slo seg til i Gausdal kommune, hvor den ifølge Rovbase.no tok minst 40 dyr på beite før den til slutt ble felt 20. juli. Alle skadene som er påvist etter V1265 har funnet sted utenfor ulvesona.
Bondeorganisasjoner har vist til Stortingets rovviltforlik fra 2011 og formuleringer der som innebærer at det ikke skal være ulv som utgjør et skadepotensial for småfe på utmarksbeite utenfor ulvesona. Miljøstatsråd Andreas Bjelland Eriksen uttalte på sin side til Bondebladet nylig at bestandsmålet for ulv i Norge vil måtte økes betraktelig dersom ikke nye genetikk-ulver får etablert sitt arvemateriale i den norsk-svenske bestanden minst én gang hvert femte år.
Dette leder fram til spørsmålet: Hva slags handlingsrom ser departementet for seg når det gjelder genetikk-ulver dersom svenskene reduserer sin andel av den felles svensk-norske ulvebestanden til rundt 220 individer og Norge beholder sitt bestandsmål på fire til seks årlige ynglinger?
– Innavlsnivået i ulvebestanden er veldig høyt. For å sikre ulvens langsiktige overlevelse er regelmessig innvandring avgjørende. I utgangspunktet er det slik at jo mindre en bestand er, jo større blir behovet for påfyll av individer utenfra. Hvordan dette kan påvirke myndighetenes handlingsrom i fremtiden, vil jeg ikke spekulere i, svarer statssekretær Hansen i en epost til Rovdyr.org.
Samarbeid har vært ønsket lenge
Den svenske riksdagen vedtok i 2022 at den svenske «regjeringen bør undersøke mulighetene for et samarbeid med Norge om forvaltningen av den skandinaviske ulvestammen ettersom populasjonen befinner seg i begge landene».
– Hva har vært omfanget av kontakt mellom den svenske og den norske regjeringen om et mulig samarbeid om forvaltning av ulv siden 2022?
– Det har vært noe kontakt med Sverige blant annet for å orientere om situasjonen rundt ulveforvaltning i våre land. Det har også vært kontakt i konkrete saker knyttet til blant annet felling av ulv i grenserevir og forekomst av genetisk verdifulle ulver, skriver Hansen.