Ulvestammen i Sverige er på sitt høyeste nivå i moderne tid. En foreløpig oversikt fra Viltskadecenter viser at det i løpet av vinteren er det dokumentert 74 ulverevirer i Sverige, hvorav 51 er familiegrupper mens 23 regnes som revirmarkerende par.
Ni av familegruppene har hatt tilhold på både svensk og norsk side av riksgrensa og regnes dermed som halvt svenske og halvt norske.
Torsdag var det debatt i det svenske parlamentet – Riksdagen – om et forslag om å redusere antall ulver i Sverige. Det er Miljö- og jordbruksutskottet som har lagt fram forslaget. Et utskott i den svenske Riksdagen tilsvarer en komité på Stortinget her i Norge.
Utskottet har lagt fram to forslag som handler om ulveforvaltning:
- Det bør finnes regionale forvaltningsplaner for ulv, siden ulvestammen varierer i de ulike delene av landet. Utskottet mener også at referanseverdien for ulvestammen – det vil si hvor mange ulver som er nødvendig for at ulvestammen skal anses å ha gunstig bevaringsstatus – bør være mellom 170 og 270 ulver. Likevel bør antallet holdes rundt det nedre målet på 170 individer, blant annet med tanke på at ulvepopulasjonen fortettes.
- Regjeringen bør undersøke mulighetene for et samarbeid med Norge om forvaltningen av den skandinaviske ulvestammen ettersom populasjonen befinner seg i begge landene.
Riksdagen vedtok i 2013 at antall ulv i Sverige skal ligge et på sted mellom 170 og 270 individer. Naturvårdsverket, et myndighetsorgan som grovt sett tilsvarer Miljødirektoratet her i Norge, har siden satt det nasjonale minimumsnivået til 300 dyr.
Tidligere år har det høyeste antallet dokumenterte familiegrupper for både Sverige og Norge til sammen vært 49. Dette tallet ble resultatet etter registreringssesongen vinteren 2014-2015. Etter vinteren 2020/21 var tallet 48 familiegrupper, og antall ulver i Sverige ble beregnet til rundt 395, ifølge det svenske Naturvårdsverket.
Når ulvestammen har fått vokse seg såpass mye større enn hva Riksdagen har vedtatt, har det skapt kraftige protester fra bonde- og jegerhold.
Flertall for bestandskutt
Under debatten i Riksdagen torsdag advarte Sosialdemokratenes Isak From mot det han kalte talltriksing – noe han mener det er å sette et spesifikt tall på antall ulver i landet vil være. Han mente også at det vil være vanskelig å uten videre komme ned til riksdagens fra 2013 bestemte nivå uten å komme i konflikt med gjeldende EU-juss.
John Widegren fra Moderaterna uttalte at ulvestammen skal reduseres og reduseres skikkelig. Han så fram mot et mulig regjeringsskifte til høsten, med begrunnelse i at et skifte er nødvendig for å få til en kursendring i ulvepolitikken.
Fra Sverigedemokratene meldte Mats Nordberg at 270 skal være et maksimumsnivå for antall ulver i Sverige. Han etterlyste en egen forvaltning av ulv i Norge, Sverige og Finland, løsrevet fra ulvens status i Sentral-Europa.
Nordberg kritiserte dessuten Naturvårdsverket for å ha rapportert inn et høyere nivå inn til EU sentralt som gjeldende for ulvebestanden enn hva politikerne har bestemt. Naturvårdsverket rapporterte sist i 2019 til EU at antall ulv i Sverige ikke skal synke under 300.
Politikk eller ikke?
Centerpartiets Peter Helander erklærte sin støtte til målet om 170 ulver, men la til at hans parti ønsker en ytterligere reduksjon ned mot 150. Helander uttalte at tettheten av ulv i Sverige er blitt for høy i flere områder, og at det skaper problemer for blant andre husdyrnæringene.
Kjell-Arne Ottoson fra Kristdemokraterna gledet seg over at det i Riksdagen er samlet et flertall for uttalelsen om reduksjon i ulvestammen. Han uttalte at vedtaket fra 2013 er overkjørt av staten og at det derfor er viktig for Riksdagen å gjenta at politikerne har vedtatt et antall ulver som skal finnes i landet.
- Les også: Klart for ny ulverekord i Sverige
Liberalerna-representant Jakob Olofsgård kritiserte flertallets opptatthet av tall. For ham er begrepet «gunstig bevaringsstatus» avgjørende. Han erklærte at det ikke er et politisk spørsmål, men et vitenskapelig spørsmål, hvor mange ulver som trengs for at ulven skal kunne ha en slik gunstig bevaringsstatus.
Miljøpartiets Maria Gardfjell viste til ulvens status som sterkt truet på den nasjonale rødlista og rettet kraftig kritikk mot målet om å redusere bestanden. Gardfjell ønsket ikke lisensfelling av ulv overhodet, bare skadefelling av ulv som eksempelvis lærer seg å forsere rovviltavvisende gjerder. Hun uttrykte også stor uro for innavlsnivået blant ulvene.
Vedtak til uka
Riksdagen skal stemme over de to forslagene onsdag 18. mai. Med støtte fra Moderaterna, Kristdemokraterna, Centerpartiet og Sverigedemokraterna blir uttalelsen om reduksjon av ulvestammen vedtatt. Den mindre omstridte formuleringen om samarbeid med Norge får ventelig enda større flertall.
Rovdyr.org har bedt om kommentar fra statssekretær i Klima- og miljødepartementet Aleksanser Øren Heen (Sp) til svenskenes ønske om mer samarbeid med Norge. Han svarer at han vil vente med å uttale seg til formuleringen formelt sett er vedtatt i Riksdagen.
Gunnar Glöersen er jaktkonsulent i Svenska Jägareförbundet og har fulgt utviklingen i svensk rovdyrpolitikk lenge. Han mener det er et positivt signal at politikerne ønsker å ta fram igjen vedtaket fra 2013 og forvalte ulven nærmere 170 individer enn 270.
– Det er bra at flertallet vil ligge på det lavere nivået i intervallet og at de understreker betydningen av Riksdagens tidligere beslutning. Men enn så lenge er dette bare ord på et papir. Jeg har også merket meg at de bruker ordet «bør» om hvor stor ulvestammen skal være og ikke et mer forpliktende ord, sier Glöersen til Rovdyr.org.
Ulv i valgkampen
Glöersen viser til at EUs arts- og habitatdirektiv gir ulven streng beskyttelse.
– EU-lovverket og svensk lovverk går ut på det samme i dette spørsmålet. Riksdagen kan ikke bare si at man skal regulere ulvestammen. De er nødt til å argumentere tyngre og vise til sånt som til skader på husdyr og folks livsvilkår. Hvis de vedtar at referanseverdien for ulvestammen skal være 170 individer, blir det enklere å regulere stammen, men det er likevel ikke sikkert at myndighetene kommer til å regulere ulvebestanden på noen annen måte enn de har gjort siden 2013. Juridisk sett trengs det sterkere argumentasjon, sier han.
– Flere organisasjoner har sagt at de ønsker å gjøre ulvepolitikken til en valgkampsak foran høstens parlamentsvalg. Blir den det?
– Debatten i Riksdagen er et tegn på at det allerede er en valgkampsak, sier Glöersen.
Bildet av ulv øverst i artikkelen benyttes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no