Rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akerhus og Østfold (region 4) hadde i slutten av august prøvevotering i spørsmålet om lisensfellingskvote for ulv innenfor ulvesona i vinter.
Prøvevoteringen skulle ta stilling til et forslag om å skyte alle ulvene i revirene Slettås, Mangen, Rømskog og Hornmoen, men siden Rømskog er et revir som ligger både på norsk og svensk side av riksgrensa, måtte det innhentes en uttalelse fra svenske myndigheter i saken.
Rømskog-revirets kjente arealbruk på norsk side er i kommunene Aurskog-Høland og Marker i Viken fylke.
Torsdag kom Länsstyrelsen i Värmland med et vedtak som må tolkes som klar beskjed fra svenskene i saken: De har vedtatt at Rømskog-reviret skal tas ut.
Seks revirer i Sverige
I tillegg har svenske myndigheter fattet vedtak om at fem andre revirer skal kunne tas ut: Prästskogen, Gullsjön, Haraldsjön, Snösjön og Immen.
Svenskene regner i jaktsammenheng med at et ulverevir består av seks ulver. Dermed kan seks ulver skytes i de fem helsvenske revirene, mens tre kan skytes i Rømskog på svensk side av grensa – grunnen til det er at et grenserevir regnes som et halvt revir i begge landene.
Den totale svenske kvota blir dermed på 33 ulver. Det er vanlig i begge land at kvotene utvides dersom det påvises flere dyr i reviret.
Rovviltnemndene i region 4 og 5 her i Norge skal møtes 8. oktober for å fatte endelig vedtak om kvote for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona. Her ligger det an til at et vedtak om å ta ut fire revirer vil gi ei kvota innafor sona på 32 ulver.
Leder i Rovviltnemnda i Akershus, Oslo og Østfold, Lise Hagen Rebbestad, sier at nemndene har hatt god dialog med svenske myndigheter over lang tid.
– De var ganske positive til å ta ut Rømskog i fjor, men jeg opplevde at de var enda mer positive i år. Det å ta ut denne flokken har jo vært noe nemndene også har vedtatt tidligere år. At svenskene hadde kommet fram til denne beslutningen visste jeg ikke før jeg fikk en lenke med vedtaket tidligere i dag, sier Rebbestad til Rovdyr.org.
– Nå må vi i nemndene foreta et vedtak. Deretter kommer saken til å gå sin gang med klagebehandling for det til slutt blir Klima- og miljødepartementet som fatter den endelige avgjørelsen, sier hun.
Vedtak gjennom flere år
Nemndene vedtok også i 2020 og 2019 at Rømskog-flokken skulle kunne tas ut, men vedtakene ble omgjort av departementet begge ganger.
Nytt av året er at statsforvalterne i Viken og Innlandet i sin innstilling til kvotevedtak har anbefalt at Rømskogflokken skal være blant flokkene som felles. Gjennom flere år har endelig vedtak fra departementet vært identisk med sekretariatets innstilling.
– Vi regner det som mye mer sannsynlig at Rømskogflokken blir tatt ut når sekretariatet har innstilt på denne flokken. Så er det noen skjær i sjøen knytta til Deisjøflokken, sier Rebbestad.
Deisjøflokken, som har sitt primære tilhold i Aurskog-Høland, oppsto etter at to ulver ble flyttet fra Deisjø-området i Stor-Elvdal i Østerdalen til Østfold vest for Glomma i vinter. Siden har de to ulvene fått valper. Grunnen til at paret ble flyttet, er at ulvene oppholdt seg i et område utenfor ulvesona hvor det skulle åpnes for lisensfelling av ulv. Men siden hannen i Deisjø-paret regnes som genetisk viktig i en ellers innavlet svensk-norsk ulvestamme, ble de altså flyttet slik at de skulle kunne leve videre.
– Vi regner med at det fortsatt er levende valper i flokken og ønsker at den skal leve videre, slik at genene skal få spredd seg. Men så går Deisjø-ulvene litt butt i butt med Rømskog-ulvene, så da blir det viktig å ta ut de riktige dyrene, sier Rebbestad.
Ikke lenger merket
Rovdyr.org omtalte for noen uker tilbake at hannen i Deisjø-flokken ikke lenger er GPS-merket, fordi batteriet på senderen gikk tomt. Det gjør det mer krevende å holde styr på ulvens bevegelser.
– Det er bekymringsverdig at hannen ikke er merket lenger. Hunnen er fortsatt merket, men det er ikke godt å si hvor lenge hun fortsetter å være det. Det er heller ikke godt å si hva slags nytte det egentlig har at hunnen er merket, det er jo hannen som er den genetisk viktige, sier Rebbestad.
Länsstyrelsen i Värmland skriver i en pressemelding at Rømskogsreviret grenser til flere andre revirer og ligger i Sveriges mest ulvetette områder. Dermed oppfyller reviret sentrale utvelgelseskriterier for lisensjakt. Det er første gangen at Länsstyrelsen vedtar lisensjakt i et grenserevir.
Rebbestad er glad for at svenskene har vedtatt at Rømskog-ulvene skal kunne felles til vinteren.
– Det gjør at vi kan vurdere norsk-svenske flokker på lik linje med helnorske. Det har tidligere ikke vært mulig, og det har gitt økt belastning på dem som lever i områder hvor det finnes grenserevirer. Nå er det mulig å gi lettelser også i disse områdene. Vi har opprettet bedre kontakt med svenskene, og det gjør at vi kan jobbe målrettet med hvordan vi kan forvalte grenseflokker sammen. Rømskog har berørt Norge langt mer enn Sverige, men likevel vil dette være til det beste for dem som bor i områder berørt av ulv, uansett hvilken side av grensa de bor på, sier Rebbestad.
Per-Steinar Slang, rovviltansvarlig i Norges Jeger og Fiskerforbund – Akershus, mener det er positivt at svenske forvaltningsmyndigheter også ønsker uttak av Rømskogreviret.
– Alt ligger nå til rette for at Rømskog skal tas ut. Etter over 25 år med belastning skulle det bare mangle, og prøvevoteringen i nemndene og faglige råd fra sekretariatet tilsier også at flokken skal tas ut, sier Slang.
Lisensfelling av ulv innenfor ulvesona kan foregå fra nyttår til og med 15. februar på norsk side, mens den i Sverige kan begynne dagen etter – 2. januar – og vare til og med 15. februar.
Slang er usikker på hva slags konsekvenser det vil få hvis dato for uttaket ikke er samkjørt mellom de to landene.
– Nå blir det viktig at det tilrettelegges for at kvotene og rammene ellers skal gjenspeile den reelle situasjonen i felt. Det kan bli en utfordring at grunnkvoten på svensk side settes til bare tre individer hvis flokken skulle oppholde seg i Sverige. Vi veit i dag at flokken består av åtte valper og et ubestemt antall voksne dyr, sier han.